¹Ut qui-oc cui'chic li Jesús chixtzolbaleb li tenamit chire li palau Galilea. K'axal nabal que'xch'utub rib riq'uin chirabinquil. Xban xq'uialeb li tenamit, li Jesús qui-oc sa' jun li jucub cuan sa' li palau ut quic'ojla chi sa'. Ut chixjunileb li tenamit que'cana chire li palau.

¹Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

²Ut nabal c'a'ak re ru quixtzoleb cui' riq'uin jaljôquil ru âtin. Nak yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb, quixye li serak' a'in reheb:

²Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

³-Abihomak li tinye. Jun aj acuinel cô chi âuc.

³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴Ut nak yô chixhirbal li iyaj, cuan quinak chire be. Que'chal li xul li neque'xic'an ut que'xcua' li iyaj.

⁴og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵Ut cuan ajcui' li iyaj quinak sa' li pec ru bar mâc'a' cui' mas li ch'och'. Sa' junpât quimok, abanan inc'a' quixchap xxe' xban nak jay li ch'och' sa' xbên li pec.

⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

⁶Nak quichal li sak'e quichakic li acuîmk xban nak inc'a' cham cuan li xe'.

⁶og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷Ut cuan cui'chic li iyaj coxnak sa' xyânk li q'uix. Ut nak quichamo' li q'uix sa' xbên, quixnat' li acuîmk ut inc'a' quiûchin.

⁷Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

⁸Ut cuan cui'chic li iyaj coxnak sa' li châbil ch'och'. Quimok ut quiq'ui ut quiûchin chi us. Cuan quixq'ue lajêtk xca'c'âl ru. Cuan li quixq'ue oxtakc'âl ru ut cuan cui'chic quixq'ue o'takc'âl ru li junjûnk.

⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

⁹Tojo'nak quixye li Jesús reheb: -Li ani na-abin, chixq'uehak retal li c'a'ru ninye, chan.

⁹Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

¹⁰Ut nak que'el lix q'uial li tenamit, li Jesús quicana rochbeneb lix tzolom cablaju. Eb a'an que'xpatz' re ut que'xye: -¿C'a'ru xyâlal li jaljôquil ru âtin a'in? chanqueb.

¹⁰Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

¹¹Ut li Jesús quixye reheb: -Lâex q'uebil êre xnaubal xyâlal li mukmûquil na'leb chirix lix nimajcual xcuanquilal li Dios. A'ut li jun ch'ôl chic li inc'a' neque'pâban, riq'uin jaljôquil ru âtin tâyemânk reheb.

¹¹Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

¹²Usta yôqueb chi iloc, abanan inc'a' te'xq'ue retal. Usta yôqueb chi abînc, abanan inc'a' te'xtau xyâlal. Tâuxmânk chi jo'can re nak inc'a' te'xyot' xch'ôleb ut inc'a' te'xjal xc'a'uxeb ut inc'a' tâcuyek' xmâqueb.-

¹²forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

¹³Tojo'nak li Jesús quixpatz' reheb: -¿Ma inc'a' nequetau ru li jaljôquil ru âtin a'in? Cui inc'a' nequetau xyâlal a'in, ¿chanru nak têtau xyâlal chixjunil li jaljôquil ru âtin chi jo'canan?

¹³Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

¹⁴A'an a'in lix yâlal. Laj acuinel a'an jo' jun laj yehol râtin li Dios.

¹⁴Såmannen sår ordet.

¹⁵Ut li iyaj li quinak chire be, a'an chanchaneb li neque'abin re li râtin li Dios. Nak ac xe'rabi, sa' junpât nachal laj tza chirisinquil li âtin ut sa' junpât nasach sa' xch'ôleb.

¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁶Ut li iyaj li quinak sa' li pec ru, a'an chanchaneb li neque'abin re li râtin li Dios ut sa' junpât neque'xpâb chi saheb sa' xch'ôl.

¹⁶Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

¹⁷Abanan inc'a' nacana sa' xch'ôleb. Nak nachal junak raylal, malaj ch'a'ajquilal sa' xbêneb xbaneb lix pâbâl, inc'a' neque'xcuy xnumsinquil. Sa' junpât neque'ch'inan xch'ôl.

¹⁷og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

¹⁸Ut li iyaj li quinak sa' xyânk li q'uix chanchaneb li neque'abin re li râtin li Dios.

¹⁸Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

¹⁹Abanan ca'aj cui' li c'a'ak re ru cuan sa' ruchich'och' neque'xc'oxla, jo' li biomal ut xrâbal ru li c'a'ak chic re ru. Ut a'an li naramoc lix yâlal chiruheb. Mâc'a' na-oc cui' li râtin li Dios reheb.

¹⁹og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

²⁰Ut li iyaj li quit'ane' sa' châbil ch'och', a'an chanchaneb li neque'rabi ut neque'xpâb chi tz'akal li râtin li Dios. Neque'q'ui chi us sa' lix pâbâleb, jo' li acuîmk li narûchin lajêtk xca'takc'âl ut li naxq'ue oxtakc'âl ut li naxq'ue o'takc'âl ru li junjûnk.-

²⁰Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

²¹Ut li Jesús quixye ajcui' reheb: -¿Ma naq'ueman ta bi' junak candil rubel junak chacach malaj ut rubel ch'ât? Inc'a' naru. Takec' ban naq'ueman sa' xna'aj re nak tixcutanobresi sa' li cab.

²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

²²Jo'can ajcui' li tijleb li ninch'olob xyâlal chêru. Mâc'a' tâcanâk chi mukmu chi inc'a' ta tâc'utbesîk mokon. Ut li inc'a' natauman ru anakcuan, tâtaumânk ru mokon.

²²For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

²³Li ani naraj rabinquil, chixq'uehak retal li ninye.

²³Om nogen har ører å høre med, han høre!

²⁴Quixye ajcui' reheb: -Cheq'uehak retal li nequerabi ut têq'ue êch'ôl chixbânunquil li nequerabi xban nak li ani naxbânu li c'a'ru quixtzol cuiq'uin, mas cui'chic lix na'leb tâq'uehek' re xban li Dios re nak tixtau ru li cuâtin.

²⁴Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

²⁵Li ani tixq'ue xch'ôl chixtzolbal li us, k'axal cui'chic li usilal tixc'ul. Li ani inc'a' tixq'ue xch'ôl chixtzolbal li us, tâsachk sa' xch'ôl li jo' q'uial naxnau.

²⁵For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁶Ut li Jesús quixye cui'chic reheb: -Lix nimajcual cuanquilal li Dios, chanchan junak aj acuinel. Narau li iyaj sa' ch'och'.

²⁶Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁷Li cuînk nacuar, nacuacli ut eb li cutan neque'nume'. Ut li iyaj yal xjunes namok chak ut naq'ui ut li cuînk inc'a' naxnau chanru nak namok ut naq'ui li acuîmk.

²⁷og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁸Li ch'och' naq'uiresin re li acuîmk. Naq'ui ut nanînkan ut chirix a'an na-oc chi atz'umac ut naxq'ue li ru.

²⁸Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁹Ut nak nachêco' li ru nasic'man sa' junpât xban nak ac xcuulac xk'ehil xxocbal li ru.

²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

³⁰-¿C'a'ru tinjuntak'êta cui' lix nimajcual cuanquil li Dios? chan li Jesús. -Ut ¿c'a'ru chi jaljôquil ru âtin tinye, re xch'olobanquil xyâlal lix nimajcual cuanquilal li Dios?

³⁰Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³¹Lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an chanchan riyajil li nînki mostaza. Li riyajil li mostaza coc' chiru chixjunil li iyaj cuan sa' ruchich'och'.

³¹Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³²Nak ac x-auman namok ut naq'ui. Ut nînk chi us nacuulac lix che'el. Naxk'ax xteram chixjunil li acuîmk. Neque'nînkan li ruk' ut eb laj xic'anel xul neque'xyîb lix soc sa' eb li ruk'.-

³²og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³³Ut li Jesús quixch'olob xyâlal chiruheb li tenamit riq'uin nabal chic chi jaljôquil ru âtin a' yâl bar na cuan te'xtau ru.

³³Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³⁴Ut mâc'a' c'a'ru quixye li Jesús reheb li tenamit chi mâcua' ta sa' jaljôquil ru âtin. Abanan nak ac xjuneseb chic lix tzolom, quixch'olob lix yâlal chiruheb.

³⁴og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

³⁵Nak qui-ecuu sa' li cutan a'an li Jesús quixye reheb lix tzolom: -K'axonko jun pac'al li palau, chan reheb.

³⁵Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

³⁶Ut li Jesús quixchak'rabiheb li q'uila tenamit ut quic'ame' sa' li jucub cuan cui'. Ut cuanqueb ajcui' coc' jucub que'côeb chirix.

³⁶Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

³⁷Ut nak ac cuanqueb sa' xyi li palau quichal jun li nimla ik'. Naxcut lix cau ok li ha' sa' li jucub ut qui-oc chi nujac li ha' chi sa' li jucub.

³⁷Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

³⁸Li Jesús cuan chi ixbej sa' li jucub ut yô chi cuârc sa' xbên jun lix soc xjolom. Eb lix tzolom que'rajsi ut que'xye re: -At tzolonel, ajsi âcuu. ¿Ma inc'a' nacacuil nak osoc' ke? chanqueb.

³⁸Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

³⁹Quicuacli li Jesús ut quixk'us li ik' ut quixye re li palau: -Matchokin. Canab ec'ânc, chan. Ut sa' junpât quich'ana li ik' ut quitukla ru li ha'.

³⁹Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

⁴⁰Ut li Jesús quixye reheb lix tzolom: -¿C'a'ut nak c'ajo' nak nequexxucuac? ¿Ma inc'a' nequepâb nak li Dios tâtenk'ânk êre? chan.Ut c'ajo' nak que'sach xch'ôl lix tzolom ut que'xye chi rilbileb rib: -¿Chanru nak cuan xcuanquil li cuînk a'in nak naxk'us li ik' ut li palau, ut neque'abin chiru? chanqueb.

⁴⁰Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

⁴¹Ut c'ajo' nak que'sach xch'ôl lix tzolom ut que'xye chi rilbileb rib: -¿Chanru nak cuan xcuanquil li cuînk a'in nak naxk'us li ik' ut li palau, ut neque'abin chiru? chanqueb.

⁴¹Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?