¹Ut qui-el li Jesús Capernaum. Que'côeb sa' jun li na'ajej cuan xcuênt Judea ut que'côeb ajcui' toj jun pac'al li nima' Jordán.

¹Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.

²Ut que'cuulac laj fariseo riq'uin chi patz'oc yal re xyalbal rix ut que'xye re: -¿C'a'ru nacaye lâat? ¿Ma târûk tixjach rib junak cuînk riq'uin li rixakil? chanqueb re.

²Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?

³Ut nak quichak'oc li Jesús, quixye reheb: -¿C'a'ru lê chak'rabinquil quixcanab êre laj Moisés?-

³Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?

⁴Eb a'an que'xye: -Laj Moisés quixye nak junak li cuînk târûk tixyîb lix hu re jachoc ib ut riq'uin a'an naru tixjach rib riq'uin li rixakil.-

⁴De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.

⁵Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Xban nak k'axal cau êch'ôl, jo'can nak quixq'ue li chak'rab chi jo'can.

⁵Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.

⁶Abanan mâcua' jo'can sa' xticlajic li ruchich'och'. Nak quixyîb li ruchich'och' li Dios, quixyo'obtesi li cuînk ut quixyo'obtesi li ixk.

⁶Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.

⁷Jo'can nak li cuînk tixcanab xna' xyucua' ut tixlak'ab rib riq'uin li rixakil.

⁷Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,

⁸Li ani te'xlak'ab rib junajeb chic. Moco cuibeb ta chic.

⁸og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.

⁹Li ani naxlak'ab li Dios, mâ ani chic naru najachoc re, chan li Jesús.

⁹Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

¹⁰Ut nak ac cuanqueb sa' cab, lix tzolom li Jesús que'xpatz' cui'chic re chirix li na'leb a'in.

¹⁰Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.

¹¹Ut li Jesús quixye reheb: -Li ani tixjach rib riq'uin li rixakil ut tixc'am jalan chic ixk, a'an tixmux ru lix sumlajic.

¹¹Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,

¹²Ut cui junak ixk tixjach rib riq'uin lix bêlom, ut tâc'amek' xban jalan chic cuînk, a'an tixmux ru lix sumlajic.-

¹²og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.

¹³Sa' jun li cutan cuan li coc'al que'c'ame' chak riq'uin li Jesús re nak tixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut târosobtesiheb. Ut lix tzolom que'xk'us li que'c'amoc chak reheb li coc'al.

¹³Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.

¹⁴Nak li Jesús quixq'ue retal li yôqueb chixbânunquil, c'ajo' nak quipo' ut quixye reheb lix tzolom: -Canabomakeb li coc'al chi châlc cuiq'uin. Mêram chiruheb xban nak lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an reheb li neque'pâban jo' nak neque'pâban li coc'al.

¹⁴Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁵Relic chi yâl tinye êre li ani inc'a' napâban jo' li coc'al, a'an inc'a' târêchani lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan.

¹⁵Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁶Ut li Jesús quixk'aluheb li coc'al, quixq'ue li ruk' sa' xbêneb, ut quirosobtesiheb.

¹⁶Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.

¹⁷Nak ac xic re li Jesús sa' jalan chic na'ajej, quichal jun li cuînk sa' ânil, colxcuik'ib rib chiru ut quixye re: -At châbil tzolonel, ¿c'a'ru târûk tinbânu re nak tincuêchani li yu'am chi junelic?-

¹⁷Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁸Li Jesús quixye: -¿C'a'ut nak nacaye châbil cue cui inc'a' nacanau anihin lâin? Jun ajcui' li châbil ut a'an li Dios.

¹⁸Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

¹⁹Lâat nacanau c'a'ru naxye li chak'rab: Matmuxuc caxâr. Mâcamsi âcuas âcuîtz'in. Mat-elk'ac. Matyo'oban âtin chirix âcuas âcuîtz'in. Matbalak'ic. Cha-oxlok'i lâ na' âyucua'.-

¹⁹Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.

²⁰Nak quichak'oc li cuînk quixye: -At tzolonel, chixjunil a'in ac xinbânu ajcui' chak chalen sa' inca'ch'inal.-

²⁰Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²¹Li Jesús c'ajo' nak quixra li cuînk. Quixca'ya ut quixye re: -Jun chic toj mâji' nacabânu. Ayu, c'ayi chixjunil li c'a'ru cuan âcue ut tâsi lix tz'ak reheb li neba' re nak tâcuânk âbiomal sa' choxa. Nak ac xabânu a'an, tatchâlk cuiq'uin ut tinâtâke usta câmc tâc'ul sa' inc'aba', chan.

²¹Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²Nak quirabi a'an, li cuînk cô chi ra sa' xch'ôl xban nak nabal lix biomal cuan.

²²Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³Li Jesús quirileb lix tzolom ut quixye reheb: -C'ajo' xch'a'ajquil chok' re junak biom rêchaninquil lix nimajcual cuanquilal li Dios.-

²³Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁴Lix tzolom que'sach xch'ôleb nak que'rabi a'an. Aban li Jesús quixye cui'chic reheb: -Ex cualal inc'ajol, c'ajo' xch'a'ajquil nak te'oc sa' xnimajcual cuanquilal li Dios li neque'xic xch'ôl chirix lix biomal.

²⁴Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!

²⁵Mâmin târûk tânumek' junak nimla xul camello sa' ru junak cûx. Jo'can ajcui' eb li biom. Mâ jok'e târûk te'oc sa' xnimajcual cuanquilal li Dios cui ca'aj cui' lix biomal neque'xc'oxla.-

²⁵Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁶Eb lix tzolom c'ajo' nak que'sach xch'ôleb ut que'xye: -¿Ani put târûk tâcolek' chi jo'canan?-

²⁶Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Li Jesús quirileb ut quixye reheb: -Li cuînk inc'a' naru tixbânu a'an, aban li Dios mâc'a' ch'a'aj chiru. A'an naru tixbânu chixjunil.-

²⁷Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.

²⁸Laj Pedro quixye re li Jesús: -Lâo xkacanab chixjunil li c'a'ru cuan ke xban âtâkenquil.-

²⁸Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.

²⁹Li Jesús quixye: -Relic chi yâl tinye êre, li ani naxcanab c'a'ru re sa' inc'aba' lâin, tixc'ul rêkaj. Li ani naxcanab xna' xyucua', li ras ut li rîtz'in ut li ralal xc'ajol sa' inc'aba' lâin malaj ut sa' xc'aba' li evangelio, a'an tixc'ul rêkaj. Jo'can ajcui' li naxcanab xch'och' ut li rochoch sa' inc'aba' lâin, tixc'ul ajcui' rêkaj.

²⁹Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,

³⁰A'an tixc'ul o'takc'âl chic chok' rêkaj li c'a'ru re li tixcanab jo' rochoch, jo' li ras, jo' li rîtz'in, jo' li ralal xc'ajol, jo' xna' xyucua' ut jo' lix ch'och'. Usta naxc'ul ra xîc' arin sa' ruchich'och', abanan târêchani li junelic yu'am sa' eb li cutan châlel.

³⁰uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.

³¹Li cuanqueb xcuanquil anakcuan, mâc'a'ak chic xcuanquileb mokon. Ut li mâc'a'eb xcuanquil anakcuan, a'aneb chic li te'cuânk xcuanquil mokon,- chan li Jesús.

³¹Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

³²Nak yôqueb chi xic Jerusalén c'amol be li Jesús chiruheb. Nak cuanqueb chiru be sachsôqueb xch'ôl lix tzolom ut li yôqueb chi tâkênc reheb te'xucuak ajcui'. Tojo'nak li Jesús quixc'ameb cui'chic lix cablaju chi tzolom xjuneseb ut qui-oc chixyebal reheb li c'a'ru tixc'ul.

³²Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:

³³Quixye reheb: -Q'uehomak retal. Anakcuan yôco chi xic Jerusalén. Aran tink'axtesîk lâin li C'ajolbej sa' ruk'eb lix bênil aj tij jo' ajcui' sa' ruk'eb laj tz'îb. Eb a'an te'xteneb câmc sa' inbên ut tine'xk'axtesi sa' ruk'eb li mâcua'eb aj judío.

³³Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

³⁴Ut tine'xhob, tine'xsac', tine'xchûba ut tine'xcamsi. Aban sa' rox li cutan tincuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak.-

³⁴og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.

³⁵Laj Jacobo ut laj Juan, eb li ralal laj Zebedeo, que'jiloc chixc'atk li Jesús ut que'xye re: -Kâcua', lâo nakaj nak tâbânu li usilal li takatz'âma châcuu.-

³⁵Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.

³⁶Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ru li usilal têraj tinbânu êre? chan reheb.

³⁶Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?

³⁷Que'xye re: -Nak ac xat-oc sa' lâ lok'al, nakatz'âma châcuu nak jun ke tâcuânk sa' lâ nim ut jun tâcuânk sa' lâ tz'e.- Que'xye chi jo'can xban nak te'raj oc sa' xcuanquileb.

³⁷De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!

³⁸Ut li Jesús quixye reheb: -Lâex inc'a' nequenau xyâlal li yôquex chixtz'âmanquil chicuu. ¿Ma têcuy xc'ulbal li raylal li oc cue chixc'ulbal lâin? Ut, ¿ma têcuy xnumsinquil li raylal jo' li tinc'ul lâin?-

³⁸Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?

³⁹-¡Takacuy! chanqueb. Ut li Jesús quichak'oc ut quixye: -Yâl ajcui' nak lâex têc'ul li raylal jo' li tinc'ul lâin. Ut têcuy xnumsinquil li raylal jo' li tincuy xnumsinquil lâin.

³⁹De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;

⁴⁰Abanan li na'ajej sa' lin nim ut sa' lin tz'e mâcua' lâin tinq'uehok re li na'ajej a'an, xban nak ac ch'olch'o chiru li Dios ani aj e li na'ajej a'an, chan li Jesús reheb.

⁴⁰men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.

⁴¹Ut nak que'rabi li c'a'ru que'xpatz' laj Jacobo ut laj Juan, li lajêb chic lix tzolom que'po' riq'uineb.

⁴¹Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.

⁴²Ut li Jesús quixbokeb riq'uin ut quixye reheb: -Lâex nequenau nak li neque'taklan sa' ruchich'och' neque'numta sa' xbên li tenamit. Li nînkeb xcuanquil, a'aneb li neque'taklan.

⁴²Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

⁴³Abanan mâcua' jo'can têbânu lâex. Li ani naraj xcuanquil sa' êyânk, tento nak tixcubsi rib ut tâc'anjelak chêru.

⁴³Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,

⁴⁴Li ani naraj nimâk xcuanquil sa' êyânk, tento tixcubsi rib ut tâc'anjelak chiruheb li ras rîtz'in.

⁴⁴og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;

⁴⁵Lâin li C'ajolbej. Abanan inc'a' xinchal re nak te'c'anjelak chicuu. Xinchal ban re nak tinc'anjelak chiruheb chixjunileb ut chixq'uebal lin yu'am re xtojbal rix lix mâqueb, chan li Jesús reheb.

⁴⁵for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

⁴⁶Que'cuulac Jericó ut nak qui-el chak li Jesús sa' li tenamit a'an rochbeneb lix tzolom nabal li tenamit que'tâken re. Ut chunchu jun li mutz' chire be. Yô chi lemoxnic. Lix xc'aba', a'an aj Bartimeo, ralal laj Timeo.

⁴⁶Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,

⁴⁷Nak quirabi li mutz' nak yô chi châlc li Jesús aj Nazaret, quixjap re chixyebal: -¡At Jesús, ralalat xc'ajol laj David, chacuuxtâna taxak cuu! chan.

⁴⁷og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁸Ut nabaleb li tenamit que'k'usuc re ut que'xye re, -¡Matchokin! chanqueb re. Ut a'an k'axal cui'chic cau quixjap re ut quixye, -¡At ralalat xc'ajol laj David, chacuuxtâna taxak cuu!-

⁴⁸Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁹Nak quirabi a'an li Jesús quixakli ut quixtakla xbokbal li mutz'. Que'côeb chixc'ambal ut que'xye re: -Mâch'ina âch'ôl. Quim. Yô châbokbal li Kâcua'.-

⁴⁹Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.

⁵⁰Li mutz' quirisi lix t'icr lanlo cui'. Quicuacli sa' junpât ut cô riq'uin li Jesús.

⁵⁰Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.

⁵¹Li Jesús quixye re: -¿C'a'ru tâcuaj tinbânu âcue?- Ut li mutz' quixye: -Kâcua', tincuaj nak tâilok li xnak' cuu.-Li Jesús quixye re: -Anakcuan naru tatxic. Xatq'uira xban nak xapâb nak cuan incuanquil châq'uirtesinquil, chan re. Ut sa' junpât qui-iloc li mutz' ut cô chirixeb.

⁵¹Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!

⁵²Li Jesús quixye re: -Anakcuan naru tatxic. Xatq'uira xban nak xapâb nak cuan incuanquil châq'uirtesinquil, chan re. Ut sa' junpât qui-iloc li mutz' ut cô chirixeb.

⁵²Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.