¹Que'nach'oc Jerusalén bar cuan cui' li cuib chi tenamit Betfagé ut Betania. Cuanqueb chiru li tzûl Olivos nak li Jesús quiâtinac riq'uin cuibeb lix tzolom.

¹Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

²Quixye reheb: -Ayukex sa' li ch'ina tenamit a'an, ut nak texcuulak, têtau jun li ch'ina bûr bac'bo. Li ch'ina bûr a'an toj mâ ani nabêc chirix. Têhit chak ut têc'am chak arin.

²Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

³Ut cui ani nayehoc êre, "¿C'a'ru yôquex?", têye reheb nak li Kâcua' tâajok re li ch'ina bûr ut a que ajcui' tixtakla chak hôn, cha'kex reheb.-

³Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

⁴Que'côeb ut que'xtau li ch'ina bûr bac'bo sa' be chire puerta. Ut que-oc chixhitbal.

⁴Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁵Eb li cuanqueb aran que'xye: -¿C'a'ru yôquex? ¿C'a'ut nak yôquex chixhitbal li ch'ina bûr?-

⁵Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁶Eb lix tzolom que'xye reheb li c'a'ru quixye li Jesús, ut eb a'an que'canabâc re nak te'xc'am li ch'ina bûr.

⁶Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁷Que'xc'am riq'uin li Jesús ut que'xq'ue li rak'eb chirix li ch'ina bûr ut li Jesús quitake' chirix.

⁷Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁸Nabaleb que'xhel li rak'eb sa' be bar tânumek' cui' li Jesús. Cuan que'xyoc' chak ruk' che' ut que'xq'ue li xak sa' be.

⁸Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

⁹Nak yô chi xic li Jesús cuan li yôqueb chi xic chiru ut cuan li yôqueb chi xic chirix. Japjôqueb re chixyebal: -¡Aj Colol ke taxak! ¡Osobtesinbil taxak li xchal sa' xc'aba' li Kâcua' Dios!

⁹Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

¹⁰Osobtesinbil taxak li tenamit tâtaklânk cui' li xchal chok' rêkaj laj David li kaxe'tônil yucua'. Aj Colol ke taxak li xchal chak riq'uin li Dios,- chanqueb.

¹⁰Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹¹Nak quicuulac Jerusalén, li Jesús qui-oc sa' li rochoch li Dios. Quixsuti rilbal chixjunil li c'a'ak re ru cuan aran. Xban nak qui-ecuu cô aran Betania rochbeneb lix tzolom cablaju.

¹¹Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

¹²Jo' cuulajak chic nak que'el aran Betania, quichal xtz'ocajic li Jesús.

¹²Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

¹³Toj najt ajcui' cuan chak nak quiril jun tôn li che' higo ut cô chirilbal ma cuan ru. Nak quicuulac cuan cui' li che' quiril nak mâc'a' ru. Junes xak cuan xban nak toj mâji' xk'ehil tâûchînk.

¹³Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

¹⁴Ut li Jesús quixye re li jun tôn chi higo: -Mâ ani chic tâtzacânk re li nacacuûchin xban nak mâ jun cua chic tatûchînk, chan. Ut eb lix tzolom que'rabi li c'a'ru quixye.

¹⁴Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

¹⁵Nak que'cuulac Jerusalén, li Jesús qui-oc sa' li rochoch li Dios. Quiril nak yôqueb chi c'ayînc ut yôqueb chi lok'oc aran. Qui-oc chixyolesinquileb. Quixbalk'usi lix mêxeb laj jalol tumin ut quixbalk'usi ajcui' lix temeb li yôqueb chi c'ayînc paloma.

¹⁵Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹⁶Ut inc'a' chic quixcanabeb li tenamit chi numec' sa' rochoch li Dios chi cuan rîkeb.

¹⁶og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

¹⁷Ut qui-oc xch'olobanquil xyâlal chiruheb ut quixye: -¿Ma inc'a' ta bi' tz'îbanbil sa' li Santil Hu li c'a'ru quixye li Dios? "Li cuochoch, a'an re te'tijok cui' chixjunileb li tenamit." Abanan lâex xeq'ue li rochoch li Dios chok' xna'ajeb laj êlk', chan li Jesús.

¹⁷Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

¹⁸Eb li xbênil aj tij ut eb laj tz'îb nak que'rabi a'an que'oc chixc'ûbanquil chanru nak te'xcamsi li Jesús. C'ajo' nak que'xucuac xban nak que'ril nak sachsôqueb xch'ôl li q'uila tenamit chirabinquil li tijleb li yô chixyebal li Jesús.

¹⁸Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

¹⁹Nak qui-ecuu, qui-el li Jesús sa' li tenamit Jerusalén rochbeneb lix tzolom.

¹⁹Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

²⁰Jo' cuulajak chic nak que'nume' cuan cui' li xtônal li higo, que'ril nak ac xchakic chi junaj cua.

²⁰Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

²¹Ut laj Pedro quinak sa' xch'ôl nak li Jesús quixtz'ektâna li che' ut quixye re: -Kâcua', il li che' li xatz'ektâna. Xchakic chi junaj cua.-

²¹Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

²²Ut li Jesús quixye reheb: -Chepâb nak nim xcuanquil li Dios.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

²³Relic chi yâl tinye êre li ani tixye re junak tzûl, "Elen arin ut cut âcuib sa' li palau", ut cui inc'a' tixcuiba xch'ôl, ut cui tixpâb chi tz'akal nak tâuxk li tixye, tâuxmânk li c'a'ru tixye.

²³Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

²⁴Jo'can nak tinye êre nak chixjunil li c'a'ru têtz'âma chiru li Dios nak yôquex chi tijoc, chepâb chi tz'akal nak tâq'uehek' êre ut têc'ul li c'a'ru têtz'âma.

²⁴Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

²⁵Nak yôkex chi tijoc, checuy xmâc li ani cuan xmâc chêru re nak li kaYucua' li cuan sa' choxa tixcuy ajcui' êmâc lâex.

²⁵Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

²⁶Ut cui inc'a' nequecuyeb xmâc li cuanqueb xmâc chêru, inc'a' ajcui' tixcuy êmâc lâex li kaYucua' li cuan sa' choxa, chan li Jesús.

²⁶Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

²⁷Que'suk'i cui'chic aran Jerusalén. Nak yô chi bêc li Jesús sa' li rochoch li Dios que'cuulac li xbênileb aj tij riq'uin. Ut que'cuulac laj tz'îb ut jo'can ajcui' li xakabanbileb chi c'anjelac sa' li rochoch li Dios.

²⁷Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

²⁸Que'xye re li Jesús: -¿Ani xtaklan chak âcue chixbânunquil li c'a'ru yôcat chixbânunquil? Ut, ¿ani xq'uehoc âcuanquil? chanqueb.

²⁸og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

²⁹Li Jesús quixye: -Lâin tincuaj ajcui' patz'oc êre. Cui têsume li c'a'ru tinpatz' êre, lâin tinye êre ani xq'uehoc incuanquil chixbânunquil li c'a'ru ninbânu.

²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

³⁰¿Ani quitaklan chak re laj Juan chi cubsînc ha'? ¿Ma li Dios malaj ut cuînk quitaklan chak re? Yehomak cue anakcuan, chan reheb.

³⁰Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

³¹Ut que'oc chixyebal chi ribileb rib: -¿C'a'ru takasume cui'? Cui takaye nak li Dios xtaklan chak re, a'an tixye ke c'a'ut nak inc'a' xkapâb li c'a'ru quixye laj Juan.

³¹De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

³²Ut cui takaye nak cuînk xtaklan chak re, te'pok' li tenamit sa' kabên, chanqueb. Eb a'an que'xxucua ru li tenamit xban nak chixjunileb neque'xnau nak laj Juan, a'an tz'akal profeta.Ut eb a'an que'chak'oc ut que'xye re li Jesús: -Lâo inc'a' nakanau, chanqueb. Tojo'nak li Jesús quixye reheb: -Chi moco lâin tinye êre ani quiq'uehoc incuanquil, chan reheb.

³²Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

³³Ut eb a'an que'chak'oc ut que'xye re li Jesús: -Lâo inc'a' nakanau, chanqueb. Tojo'nak li Jesús quixye reheb: -Chi moco lâin tinye êre ani quiq'uehoc incuanquil, chan reheb.

³³De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.