¹Cuib cutan chic mâ nacuulac xk'ehil li nink'e re xjulticanquil li reliqueb laj Israel sa' li tenamit Egipto. Pascua nayeman re li nink'e a'an. A'an ajcui' xk'ehil li nink'e nak neque'xcua' li caxlan cua chi mâc'a' xch'amal. Sa' eb li cutan a'an eb lix bênil aj tij ut eb laj tz'îb yôqueb chixsic'bal chanru nak te'xyo'ob âtin chirix li Jesús re nak te'xq'ue chi camsîc.

¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

²Ut que'xye chi ribileb rib: -Inc'a' takachap li Jesús nak yôk li nink'e xban nak te'pok' li tenamit kiq'uin ut te'oc chi pletic, chanqueb.

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

³Li Jesús cuan aran Betania sa' rochoch laj Simón li saklep rix. Chunchu sa' mêx nak quichal jun li ixk. Cuan chak jun ch'ina botella sununquil ban riq'uin. Lix na'aj li ban a'an yîbanbil riq'uin châbil pec alabastro xc'aba' ut li sununquil ban a'an nardo xc'aba' ut k'axal terto xtz'ak. Li ixk quixtok xcux li ch'ina botella ut quixq'ue li ban sa' xjolom li Jesús.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

⁴Cuan li que'josk'o' ut que'xye chi ribileb rib: -¿C'a'ut nak xsach li sununquil ban a'an chi mâc'a' rajbal?

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁵Xru raj xc'ayiman chi numenak oxib ciento denarios (Q150) ut xkajeq'ui raj reheb li neba', chanqueb. Ut que'oc chixcuech'inquil li ixk.

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁶Ut li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixch'i'ch'i'inquil li ixk? Canabomak xcuech'inquil xban nak us li xbânu cue.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁷Li neba' junelic cuanqueb sa' êyânk. Yalak jok'e naru têtenk'aheb. Abanan lâin moco cuânkin ta junelic êriq'uin.

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁸Li ixk a'in xbânu li jo' q'uial xru xbânunquil. Mâji' nincam abanan ac xinixban re lin mukbal.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁹Relic chi yâl tinye êre nak tâyemânk resil li colba-ib yalak bar, tâyemânk ajcui' resil li c'a'ru xbânu li ixk a'in re xjulticanquil a'an, chan.

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

¹⁰Ut laj Judas Iscariote, xcomoneb li cablaju, cô riq'uineb lix bênil aj tij chixyebal reheb nak tixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹Ut eb laj tij nak que'rabi a'an c'ajo' nak que'saho' sa' xch'ôleb ut que'xyechi'i xtumin. Ut laj Judas quixsic' xyâlal chanru nak tixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb.

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹²Sa' li xbên cutan re li nink'e nak neque'xcua' li caxlan cua chi mâc'a' xch'amal, neque'xmayeja jun li carner. Li nink'e a'an re xjulticanquil li reliqueb laj Israel sa' li tenamit Egipto. Eb lix tzolom que'xye re li Jesús: -¿Bar tâcuaj takacauresi chak li na'ajej re tâtzaca cui' li mayejanbil xul? chanqueb.

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³Li Jesús quixye reheb cuib lix tzolom: -Ayukex sa' li tenamit. Aran têc'ul jun li cuînk yô chak chixc'ambal jun cuc xha'. Têtâke a'an.

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹⁴Bar tâoc a'an aran ajcui' tex-oc lâex. Ut têye re laj êchal cab, "Chan laj tzolonel, ¿bar len cuan li na'ajej tâcua'ak cui' rochbeneb lix tzolom?" cha'kex re.

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁵Ut a'an tixc'ut chêru jun nimla na'ajej takec' sa' xca' tasalil li cab. Ac yîbanbil li na'ajej. Ut aran toxêcauresi li nink'e chok' ke, chan li Jesús.

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁶Que'côeb sa' li tenamit ut qui-uxman jo' quixye li Jesús. Ut aran que'xcauresi li nink'e.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁷Nak qui-ecuu, quicuulac li Jesús rochbeneb lix tzolom.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁸Nak ac yôqueb chi cua'ac sa' li mêx, li Jesús quixye reheb lix tzolom, -Relic chi yâl tinye êre nak jun êre lâex tâk'axtesînk cue sa' ruk'eb li xic' neque'iloc cue, chan.

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁹Ut eb a'an que'raho' sa' xch'ôleb ut eb li junjûnk que'oc chixyebal re li Jesús: -¿Ma lâin ta bi' tink'axtesînk âcue, Kâcua'? chanqueb.

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

²⁰Ut li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Li tâk'axtesînk cue, a'an jun êre lâex li yô chixtz'abal lix caxlan cua cuochben sa' li sec'.

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²¹Relic chi yâl lâin li C'ajolbej tinc'ul li c'a'ru tz'îbanbil chak retalil chicuix. Abanan raylal cuan sa' xbên li cuînk li tâk'axtesînk cue. K'axal us raj chok' re li cuînk a'an nak inc'a' ta quiyo'la.-

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²²Ut nak yôqueb chi cua'ac, li Jesús quixchap li caxlan cua. Quixbantioxi chiru li Dios, quixjachi, tojo'nak quixjeq'ui reheb lix tzolom. Ut quixye reheb: -Cua'inkex. A'an a'in intz'ejcual.-

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³Ut quixchap ajcui' li sec' re uc'ac ut quixbantioxi chiru li Dios, tojo'nak quixq'ue reheb ut chixjunileb que'uc'ac.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²⁴Ut li Jesús quixye reheb: -A'an a'in lin quiq'uel li tâhoyek' sa' xc'aba'eb chixjunileb ut a'an tâxakabânk xcuanquil li Ac' Contrato.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁵Relic chi yâl tinye êre nak inc'a' chic tincuuc' lix ya'al ru li uva toj tâcuulak xk'ehil nak tincuuc' cui'chic sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios, chan li Jesús.

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁶Ut nak ac xe'rake' xbichanquil jun li bich, que'côeb sa' li tzûl Olivos.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷Ut li Jesús quixye reheb: -Chêjunilex lâex tâch'inâk lê ch'ôl ut tinêcanab injunes chiru a k'ojyîn a'in xban nak jo'ca'in tz'îbanbil retalil xbaneb li profeta: Tincanab chi camsîc laj ilol reheb li carner ut eb li carner te'xcha'cha'i ribeb.

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁸Ut nak acak xincuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak, lâin xbên cua tinxic chêru aran Galilea.-

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁹Ut laj Pedro quixye re: -Usta chixjunileb tate'xcanab abanan lâin inc'a' tatincanab.-

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

³⁰Ut li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Relic chi yâl tinye âcue nak toj mâji' nayâbac xca' sut li tzo' xul nak lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu.-

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³¹Ut laj Pedro quixye cui'chic chi cau: -Mâ jok'e tinye nak inc'a' ninnau âcuu usta tine'xcamsi âcuochben, chan. Ut jo'can que'xye chixjunileb lix tzolom.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³²Li Jesús quicuulac rochbeneb lix tzolom sa' li na'ajej Getsemaní xc'aba'. Li Jesús quixye reheb lix tzolom: -Canâkex arin. Xic cue chi tijoc lâin.-

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³³Ut quixc'am oxib lix tzolom chirix. A'aneb laj Pedro, laj Jacobo ut laj Juan. Ut c'ajo' nak qui-oc chi yot'ec' xch'ôl li Jesús.

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³⁴Quixye reheb lix tzolom: -Cuan jun raylal sa' inch'ôl yô chinyot'bal. Lâin nacuec'a nak inc'a' chic tincuy. Canâkex arin ut yo'lenkex.-

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁵Ut li Jesús quibêc chic ca'ch'in ut quixcuik'ib rib sa' ch'och' ut qui-oc chi tijoc ut quixtz'âma re li Kâcua' Dios ut quixye: -Cui ta tixq'ue rib, inc'a' raj tinc'ul li raylal a'in.-

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁶Ut quixye ajcui': -At inYucua', lâin ninnau nak chixjunil naru xbânunquil châcuu. Cui ta naru inc'a' raj tinc'ul li raylal a'in. Abanan chi-uxmânk li c'a'ru nacacuaj lâat ut mâcua' li nacuaj lâin.-

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁷Ut nak quisuk'i chak li Jesús, quixtauheb chi cuârc lix tzolom. Ut quixye re laj Pedro: -At Simón, ¿ma yôquex chi cuârc? ¿Ma inc'a' xru xexyo'lec jun ôrak cuochben?

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸Chexyo'lek ut chextijok re nak inc'a' têq'ue êrib chi âlêc. Lâex nequeraj raj xbânunquil li us, abanan êjunes inc'a' texrûk.-

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹Ut li Jesús cô cui'chic chi tijoc ut quixtz'âma cui'chic sa' lix tij nak inc'a' raj tixc'ul li raylal.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

⁴⁰Ut nak quisuk'i cui'chic li Jesús quixtauheb cui'chic chi cuârc lix tzolom xban nak mâ ca'ch'in lix cuaraheb. Ut eb a'an inc'a' chic neque'xtau c'a'ru te'xye.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴¹Ut quisuk'i cui'chic sa' rox sut, coxtauheb cui'chic chi cuârc ut quixye reheb: -¿Ma toj yôquex ajcui' chi cuârc? Tz'akalak li hilânc xebânu. Ac xtau xk'ehil nak lâin li C'ajolbej tink'axtesîk sa' ruk'eb laj mâc.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴²Cuaclinkex anakcuan, ut yo'keb chixc'ulbal li yô chi châlc chi k'axtesînc cue, chan.

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴³Toj yô ajcui' chi âtinac li Jesús riq'uineb lix tzolom nak quicuulac laj Judas. A'an jun reheb li cablaju. Nabal que'chal rochben laj Judas taklanbileb chak xbaneb li xbênil aj tij ut xbaneb laj tz'îb. Taklanbileb ajcui' xbaneb laj c'amol be sa' li rochoch li Dios. Cuanqueb xch'îch' ut cuanqueb xche'.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴Ut laj Judas quixye reheb nak tixq'ue jun retalil chanru nak tixk'axtesi li Jesús. Ac quixye reheb: -Li ani tincuutz' ru, a'an li têchap ut têc'am.-

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁵Ut nak quicuulac laj Judas quijiloc chixc'atk, ut quixye: -At Kâcua',- ut quirutz' ru.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁶Ut eb a'an que'xchap li Jesús re nak te'xc'am riq'uin laj rakol âtin.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁷Ut jun reheb li rochben li Jesús quirisi chak lix ch'îch' ut quixch'ot lix xic lix môs li xyucua'ileb aj tij.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁸Ut li Jesús quixye reheb li tenamit: -¿Ma lâin ta bi' aj êlk' nak xexchal chinchapbal riq'uin che' ut riq'uin ch'îch'?

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁹Rajlal cutan cuanquin sa' êyânk chêtzolbal sa' rochoch li Dios ut inc'a' quinêchap. Abanan xc'ulman chi jo'ca'in re nak tâtz'aklok ru li tz'îbanbil sa' li Santil Hu,- chan li Jesús.

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁵⁰Ut chixjunileb lix tzolom que'êlelic ut que'xcanab xjunes li Jesús sa' ruk'eb li xic' neque'iloc re.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵¹Jun li al yô chi tâkênc re li Jesús lanlo sa' xt'icr. A'an que'xchap raj.

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵²Abanan a'an quiêlelic chiruheb. Quicana lix t'icr sa' ruk'eb ut quiêlelic chi t'ust'u.

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵³Tojo'nak que'xc'am li Jesús riq'uin lix yucua'ileb aj tij ut que'ch'utla chixjunileb lix bênil aj tij. Ut que'ch'utla ajcui' eb laj c'amol be sa' rochoch li Dios ut eb laj tz'îb.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵⁴Ut laj Pedro chi najt yô chixtâkenquil li Jesús ut quicuulac toj chi ru'uj nebâl sa' rochoch lix yucua'il eb aj tij ut aran quic'ojla chire xam chi k'ixînc rochbeneb laj c'ac'alenel.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁵Eb li xbênil aj tij ut li neque'tz'iloc âtin yôqueb chixsic'bal chanru nak te'xyo'ob junak âtin chirix li Jesús re nak te'xq'ue chi camsîc. Abanan inc'a' que'xtau.

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁶Nabal li que'yo'oban tic'ti' chirix ut inc'a' natukla ru li râtineb xban nak jalan jalânk neque'xye li junjûnk.

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷Cuan li que'xakli chixyebal li yo'obanbil âtin chirix.

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁸Ut que'xye: -Lâo quikabi nak quixye, "Lâin tinjuc' li rochoch li Dios li yîbanbil xbaneb li cuînk, ut lâin chiru oxib cutan tinyîb jun chic, aban mâcua' yîbanbil xbaneb li cuînk." Jo'can quixye li cuînk a'in, chanqueb.

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁹Abanan inc'a' nach'ola ru li râtineb xban nak jalan jalânk neque'xye li junjûnk.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁶⁰Ut li xyucua'ileb aj tij quixakli sa' xyânkeb ut quixye re li Jesús, -¿Ma mâc'a' nacaye lâat chirix li yôqueb chixyebal châcuix?-

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶¹Ut li Jesús mâ jun âtin quixye. Ut li xyucua'ileb aj tij quixpatz' cui'chic re li Jesús ut quixye re: -¿Ma lâat li Cristo li Ralal li nimajcual Dios? chan re.

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶²Ut li Jesús quixye: -Lâin. Ut sa' jun cutan tinêril lâin li C'ajolbej nak c'ojc'ôkin sa' xnim uk' li nimajcual Dios ut têril ajcui' nak yôkin chak chi châlc sa' li chok sa' choxa, chan.

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³Nak quirabi li quixye li Jesús, li xyucua'il eb aj tij quixpej li rak' xban xjosk'il ut quixye: -¿C'a' chic ru aj e nak toj te'xye ke c'a'ru xmâc?

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶⁴Ac xerabi nak xjuntak'êta rib riq'uin li Dios. ¿C'a'ru nequeye? ¿Ma cuan xmâc malaj ut inc'a'? chan. Ut chixjunileb que'xye nak cuan xmâc re camsîc.

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵Cuan li yôqueb chi chûbânc re ut cuan ajcui' que'tz'apoc re li ru li Jesús riq'uin t'icr re nak inc'a' tâilok, ut que'xsac' ut que'xye re: -Ye ke ani xsac'oc âcue, chanqueb. Tojo'nak que'xk'axtesi sa' ruk'eb laj c'ac'alenel prêx ut eb a'an que'xsac' cui'chic.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁶Ut nak cuan laj Pedro tak'a chi ru'uj nebâl, quicuulac jun li ixk, xmôs li xyucua'il eb aj tij.

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁷Ut li ixk a'an quiril laj Pedro nak yô chi k'ixînc chire li xam. Quixca'ya ut quixye re: -Lâat xat-ochbenin re li Jesús aj Nazaret, chan re laj Pedro.

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁸Ut nak quichak'oc laj Pedro, quitic'ti'ic ut quixye: -¿Ani nacaye? Lâin inc'a' ninnau ru ani li nacaye.- Ut laj Pedro qui-el chire li oquebâl ut li tzo' xul quiyâbac.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁹Ut li ixk nak quiril cui'chic laj Pedro, qui-oc chixyebal reheb li cuanqueb aran: -Li cuînk a'in, a'an jun reheb lix tzolom li Jesús, chan.

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁷⁰Ut laj Pedro quitic'ti'ic cui'chic. Ut ac junpât na chic nak eb li cuanqueb aran que'xye cui'chic re laj Pedro: -Yâl. Lâat xcomoneb xban nak lâ cuâtinobâl nac'utuc re nak lâat aj Galilea.-

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷¹Ut laj Pedro qui-oc chi majecuânc ut quixye: -Cutan saken chiru li Dios nak inc'a' ninnau ru li cuînk li nequeye. Cui tic'ti' li yôquin chixyebal, chinixtz'ektânâk li Dios, chan.Tojo'nak quiyâbac cui'chic xca' sut li tzo' xul. Ut quinak sa' xch'ôl laj Pedro li âtin quiyehe' re xban li Jesús, "Nak toj mâji' nayâbac xca' sut li tzo' xul, lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu". Nak quijultico' re laj Pedro li âtin a'in, c'ajo' nak quiraho' sa' xch'ôl ut qui-oc chi yâbac.

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷²Tojo'nak quiyâbac cui'chic xca' sut li tzo' xul. Ut quinak sa' xch'ôl laj Pedro li âtin quiyehe' re xban li Jesús, "Nak toj mâji' nayâbac xca' sut li tzo' xul, lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu". Nak quijultico' re laj Pedro li âtin a'in, c'ajo' nak quiraho' sa' xch'ôl ut qui-oc chi yâbac.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.