¹Nak quisakêu eb lix bênil aj tij que'xch'utub cui'chic rib riq'uineb laj c'amol be sa' rochoch li Dios, ut riq'uineb laj tz'îb ut riq'uin chixjunileb laj q'uehol na'leb ut que'xc'ûb chanru te'xbânu. Ut que'xc'am li Jesús chi bac'bo ut que'xk'axtesi sa' ruk' laj Pilato.

¹Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

²Laj Pilato quixye re li Jesús: -¿Ma lâat lix reyeb laj judío?- Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Yâl li xaye nak lâin.-

²Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

³Ut eb lix bênil aj tij nabal li c'a'ak re ru yôqueb cui' chixjitbal.

³Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

⁴Ut laj Pilato quixpatz' cui'chic re: -¿Ma inc'a' nacatchak'oc? ¿Ma inc'a' nacacuabi li jo' q'uial yôqueb chixyebal châcuix? chan laj Pilato re.

⁴Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

⁵Aban li Jesús mâ jun âtin quixye re xcolbal rib ut riq'uin a'an quisach xch'ôl laj Pilato.

⁵Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

⁶Rajlal chihab sa' li nink'e Pascua laj Pilato narach'ab jun li prêx, a' yâl bar cuan te'raj li tenamit.

⁶Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

⁷Jun li cuînk aj Barrabás xc'aba' cuan sa' tz'alam rochbeneb lix comon xban li camsînc que'xbânu nak yôqueb chi pletic chirix li acuabej.

⁷Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

⁸Ut que'chal li q'uila tenamit riq'uin laj Pilato chixtz'âmanquil chiru nak târach'ab junak prêx jo' c'aynakeb xbânunquil.

⁸og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

⁹Laj Pilato quichak'oc ut quixye reheb: -¿Ma têraj nak tincuach'ab lix reyeb laj judío?-

⁹Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

¹⁰Laj Pilato naxnau nak xban xcakaleb xch'ôl lix bênil aj tij nak que'xk'axtesi li Jesús sa' rakleb âtin.

¹⁰For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

¹¹Aban eb lix bênil aj tij que'xtacchi'i li q'uila tenamit re nak a' laj Barrabás li te'xtz'âma re nak tâach'abâk.

¹¹Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

¹²Ut laj Pilato quixpatz' cui'chic reheb: -¿C'a'ru nequeye? ¿C'a'ru têraj tinbânu riq'uin lix reyeb laj judío?-

¹²Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

¹³Ut eb li q'uila tenamit que'xjap cui'chic re chixyebal: -¡Q'ue chiru cruz! chanqueb.

¹³De ropte igjen: Korsfest ham!

¹⁴A'ut laj Pilato quixpatz' cui'chic reheb: -¿C'a'ut? ¿C'a'ru tz'akal xmâc êre? chan. Ut eb a'an k'axal cui'chic cau que'xjap re chixyebal: -¡Q'ue chiru cruz!-

¹⁴Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

¹⁵Ut laj Pilato târaj nak sahakeb sa' xch'ôl li tenamit riq'uin. Jo'can nak quirach'ab laj Barrabás chiruheb. Tojo'nak quixtakla xsac'bal li Jesús riq'uin tz'ûm ut quixk'axtesi sa' ruk'eb li soldado re nak te'xq'ue chiru cruz.

¹⁵Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

¹⁶Ut eb li soldado que'xc'am li Jesús sa' li pôpol ut que'xch'utub ribeb chixjunileb li soldado.

¹⁶Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

¹⁷Que'xq'ue jun caki ak' chirix li Jesús jo' neque'rocsi li rey. Ut que'xq'ue ajcui' jun tz'ulbil corona q'uix sa' xjolom.

¹⁷og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

¹⁸Tojo'nak que'oc chixjapbal reheb chixyebal: -Sahak taxak sa' âch'ôl, at xReyeb laj judío, chanqueb.

¹⁸og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

¹⁹Ut yôqueb chixsaq'uinquil sa' xjolom riq'uin che'. Cuan que'chûban re ut cuan ajcui' que'xcuik'ib ribeb chiru re retz'unquil.

¹⁹Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

²⁰Ut nak ac que'xtacuasi, que'risi li caki ak' chirix ut que'xq'ue cui'chic li rak' chirix. Tojo'nak que'xc'am re te'xq'ue chiru cruz.

²⁰Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

²¹Jun li cuînk aj Simón xc'aba' yô chi châlc sa' c'alebâl. Cirene lix tenamit. Li cuînk a'an xyucua' laj Alejandro ut laj Rufo. Eb li soldado que'xmin ru laj Simón chixpakonquil lix cruz li Jesús.

²¹Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

²²Que'xc'am li Jesús sa' li na'ajej Gólgota xc'aba'. Chi jalbil ru naraj naxye: Xna'aj Xbakel Xjolom Camenak.

²²Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

²³Ut que'xq'ue vino re li Jesús yubil riq'uin c'ahil ban re xc'osbal li raylal aban li Jesús inc'a' quiruc'.

²³og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

²⁴Tojo'nak que'xq'ue chiru cruz. Ut eb li soldado que'bûlic chirix li rak' re rilbal ani na tâêchanînk re li junjûnk.

²⁴Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

²⁵Belêb ôr re ek'ela que'xq'ue li Jesús chiru cruz.

²⁵Det var den tredje time da de korsfestet ham.

²⁶Sa' xbên li cruz que'xq'ue jun retalil c'a'ut nak que'xcamsi ut naxye: A'an a'in lix reyeb laj judío.

²⁶Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

²⁷Ut cuib laj êlk' que'q'uehe' chiru cruz rochben, jun sa' xnim uk' ut jun sa' xtz'e.

²⁷Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

²⁸Jo'can nak quitz'akloc ru li naxye sa' li Santil Hu: A'an quiq'uehe' sa' ajl sa' xyânkeb laj mâc. (Isa. 53:12)

²⁸og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

²⁹Ut eb li tenamit nak que'nume' aran que'xhob li Jesús. Que'rec'asi xjolomeb ut que'xye: -Lâat pe' xatjuc'uc raj re rochoch li Dios, ut yal chiru oxib cutan raj xayîb cui'chic.

²⁹Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

³⁰Col âcuib anakcuan ut cuben chak chiru li cruz, chanqueb.

³⁰frels dig selv og stig ned av korset!

³¹Jo'can ajcui' que'xbânu eb li xbênil aj tij. Que'xhob li Jesús nak que'xye chi ribileb rib rochbeneb laj tz'îb: -Jalan chic xcoleb ut a'an inc'a' naru naxcol rib xjunes.

³¹Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

³²Chicubek chak chiru li cruz anakcuan li Cristo lix Reyeb laj judío re nak takil ut takapâb, chanqueb. Ut eb li que'q'uehe' chiru cruz rochben que'xhob ajcui' li Jesús.

³²La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

³³Tuktu li cua'leb nak quik'ojyîno' sa' chixjunil li ruchich'och' ut oxib ôr re ecuu quicutano' cui'chic.

³³Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

³⁴Ut sa' li ôr a'an li Jesús quiâtinac chi cau ut quixye: -Eloi, Eloi, ¿lama sabactani?- Chi jalbil ru naraj naxye, "At inDios, at inDios, ¿c'a'ut nak xinâcanab injunes?"

³⁴Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

³⁵Nak li cuanqueb aran que'rabi li râtin, cuan li que'xye: -Abihomak, yô chixbokbal li profeta Elías,- chanqueb.

³⁵Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

³⁶Ut jun sa' xyânkeb côo sa' ânil ut coxtz'a chak jun li esponja sa' vinagre ut quixtaksi sa' ru'uj jun che' re xq'uebal chi ruc' li Jesús ut quixye: -Kilak cuan ma tâchâlk na laj Elías chixcubsinquil, chan.

³⁶Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

³⁷A'ut li Jesús quixjap re chi cau ut qui-el xch'ôl.

³⁷Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

³⁸Ut lix t'icrul li rochoch li Dios quik'iche', ut lix pejelal quiticla chak takec' ut toj tak'a coxrake'. Ca' jachal qui-el.

³⁸Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

³⁹Jun li capitán aj Roma cuan aran xakxo chiru li Jesús. Nak quiril chanru nak quicam, li capitán quixye: -Yâl nak li cuînk a'in tz'akal Ralal li Dios.-

³⁹Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

⁴⁰Cuanqueb ajcui' ixk yôqueb chi iloc chi najt. Sa' xyânkeb a'an cuan lix María aj Magdala, lix Salomé ut lix María xna'eb laj José ut laj Jacobo li îtz'inbej.

⁴⁰Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

⁴¹Eb li ixk a'in, a'an li que'tâken re li Jesús nak toj cuan chak Galilea ut que'c'anjelac chiru. Ut cuanqueb nabal chic li ixk cuotz que'cuulac Jerusalén rochben li Jesús.

⁴¹som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

⁴²Nak ac oc re li k'ojyîn, ac nach'oc chak re li hilobâl cutan. Yôqueb chixcauresinquil ribeb re li hilobâl cutan.

⁴²Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

⁴³Quicuan jun li cuînk aj José xc'aba' Arimatea xtenamit. A'an jun xnimal ru cuînk sa' xyânkeb li neque'tz'iloc âtin ut yô chixyo'oninquil lix nimal xcuanquil li Dios. Inc'a' quixucuac laj José nak quicuulac chixtz'âmanquil chiru laj Pilato nak a'an tâmukuk re lix tz'ejcual li Jesús.

⁴³kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

⁴⁴Laj Pilato quisach xch'ôl chirabinquil nak ac xcam li Jesús. Ut quixtakla xbokbal li capitán ut quixpatz' re: -¿Ma yâl nak ac xcam li Jesús? chan re.

⁴⁴Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

⁴⁵Li capitán quixye re nak ac xcam. Tojo'nak laj Pilato quixye re laj José nak naru tixc'am.

⁴⁵og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

⁴⁶Ut laj José quixlok' jun châbil t'icr lino. Quixcubsi chak li camenak chiru li cruz ut quixlan sa' li châbil t'icr. Ut quixq'ue sa' jun muklebâl yîbanbil sa' jun sakônac. Ut quixbalk'usi jun nimla pec chire li muklebâl.Ut lix María aj Magdala ut lix María xna' laj José que'ril bar quixmuk.

⁴⁶Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

⁴⁷Ut lix María aj Magdala ut lix María xna' laj José que'ril bar quixmuk.

⁴⁷Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.