¹Eb laj fariseo que'cuulac riq'uin li Jesús rochbeneb cuib oxib laj tz'îb li que'chal chak aran Jerusalén.

¹Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

²Ut eb a'an que'xq'ue retal nak cuan lix tzolom li Jesús que'cua'ac chi inc'a' que'xch'aj li ruk'eb chi tz'akal jo' c'aynakeb chixbânunquil laj fariseo.

²Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

³Eb laj fariseo ut chixjunileb laj judío inc'a' neque'cua'ac cui inc'a' te'xch'aj li ruk'eb jo' naxye li chak'rab li canabanbil reheb xbaneb lix xe'tônil yucua'.

³fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

⁴Ut nak neque'suk'i chak sa' c'ayil inc'a' neque'cua'ac cui inc'a' neque'ch'ajoc jo' naxye lix chak'rabeb. Ut cuan cui'chic nabal li na'leb li neque'xbânu jo' canabanbil reheb xbaneb li xe'tônil yucua', jo' li xch'ajbal lix sec', lix xar, li uc'al ch'îch' ut lix ch'ât.

⁴og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

⁵Eb laj fariseo ut eb laj tz'îb que'xpatz' re li Jesús: -¿C'a'ut nak eb lâ tzolom inc'a' neque'xbânu li kachak'rabinquil canabanbil ke xbaneb li kaxe' katôn? Eb a'an neque'cua'ac chi inc'a' neque'xch'aj li ruk'eb jo' naxye li kachak'rabinquil, chanqueb.

⁵Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

⁶Nak quichak'oc li Jesús quixye reheb: -Yâl ajcui' li quixye laj Isaías chêrix lâex aj ca' pac'al u nak quixye chi jo'ca'in: Li tenamit a'in niquine'x-oxlok'i ca'aj cui' riq'uin xtz'ûmaleb re. Moco neque'xbânu ta chi anchal xch'ôleb.

⁶Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁷Mâc'a' aj e nak niquine'xlok'oni xban nak li tijleb li neque'xc'ut a'an yal xchak'rab eb li cuînk. (Isa. 29:13)

⁷men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

⁸Lâex nequetz'ektâna lix chak'rab li Dios, ut a' chic lê najter na'leb nequebânu, jo' riq'uin xch'ajbal li sec' ut li xar ut li c'a'ak ru chi chak'rabil reheb li cuînk.-

⁸I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

⁹Li Jesús quixye ajcui' reheb: -Lâex nequetz'ektâna lix chak'rab li Dios re nak têbânu li najter na'leb canabanbil êre xbaneb lê xe'tônil yucua'.

⁹Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

¹⁰Laj Moisés quixye, "Cha-oxlok'i lâ na' lâ yucua' ut ani tixhob xna' xyucua', tâcamsîk."

¹⁰For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

¹¹A'ut lâex nequeye cui cuan junak li cuînk inc'a' naraj xtenk'anquil lix na' xyucua', a'an naru tixye, "Corbán", chirix li c'a'ak re ru tixtenk'a cui' raj lix na' xyucua'. Li âtin a'an naraj naxye "yechi'inbil re li Dios".

¹¹men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

¹²Riq'uin xbânunquil a'an li cuînk inc'a' chic naru tixtenk'a lix na' xyucua', chanquex.

¹²så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

¹³Ut cuan nabal chic c'a'ak re ru chi na'lebil nalajêbânu. Riq'uin xbânunquil li najter na'leb canabanbil êre, yôquex chixtz'ektânanquil lix chak'rab li Dios, chan li Jesús reheb.

¹³og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

¹⁴Ut li Jesús quixbokeb li tenamit ut quixye reheb: -Abihomak chêjunilex li c'a'ru tinye ut q'uehomak retal re nak têtau xyâlal.

¹⁴Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

¹⁵Mâcua' li c'a'ru naxtzaca li cuînk namâco' cui'; aban li c'a'ru inc'a' us naxc'oxla, a'an namâco' cui'.

¹⁵Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

¹⁶Li ani naraj rabinquil, chixq'uehak retal li ninye.-

¹⁶Om nogen har ører å høre med, han høre!

¹⁷Nak li Jesús qui-el sa' xyânkeb li q'uila tenamit, qui-oc sa' cab. Ut eb lix tzolom que'xpatz' re: -¿C'a'ru xyâlal li âtin xaye?-

¹⁷Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

¹⁸Ut li Jesús quixye reheb: -¿Ma inc'a' ajcui' xetau ru lâex li xinye? ¿Ma inc'a' nequenau nak mâcua' li c'a'ru naxtzaca junak namâco' cui'?

¹⁸Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

¹⁹Li c'a'ru naxtzaca junak, a'an moco sa' râm ta naxic. Tîc sa' xsa' naxic ut chirix a'an naxtz'ek cui'chic, chan. Jo'can nak quixye nak chixjunil li natzacaman moco mâc ta xtzacanquil.

¹⁹Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

²⁰Ut quixye ajcui' li Jesús reheb: -Li inc'a' us naxc'oxla sa' xch'ôl, a'an namâcob cui'.

²⁰Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

²¹Sa' xc'a'ux junak nachal chak li mâus aj na'leb, li muxuc caxâr, li co'bêtac yumbêtac, ut li xcamsinquil ras rîtz'in.

²¹For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

²²Ut sa' xc'a'ux ajcui' nachal li elk'ac, lix rahinquil ru c'a'ru re ras rîtz'in, li mâusilal, li balak'înc, li xbânunquil li xutânalil na'leb, li cakalînc, li majecuânc, li k'etk'etil, ut lix majelil na'leb.

²²hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

²³Chixjunil li mâus aj na'leb a'in sa' xc'a'ux junak nachal chak ut a'an namâcob cui' li junjûnk.-

²³Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

²⁴Li Jesús cô sa' jalan na'ajej xcuênt Tiro ut xcuênt Sidón. Cox-oc sa' jun li cab. Inc'a' raj quiraj quinauhe' nak cuan aran. Abanan inc'a' quiru quixmuk rib.

²⁴Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

²⁵Sa' junpât qui-abîc resil xban jun li ixk nak cuan aran. Li ixk a'an cuan jun lix co' cuan mâus aj musik'ej riq'uin. Cô riq'uin li Jesús ut quixcuik'ib rib chiru.

²⁵men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

²⁶Li ixk a'an mâcua' aj judío, a'an aj Sirofenicia. Quixtz'âma chiru li Jesús nak târisi li mâus aj musik'ej riq'uin lix co'.

²⁶Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

²⁷Ut li Jesús quixye re: -Cua'akeb cuan junxil li coc'al. Inc'a' us xmak'bal xcuaheb li coc'al ut xq'uebal reheb li tz'i', chan.

²⁷Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁸Ut li ixk quichak'oc ut quixye re: -Yâl li nacaye, Kâcua', abanan eb li tz'i' neque'xxoc xc'aj xcua li coc'al rubel li mêx nak yôqueb chi cua'ac, chan.

²⁸Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

²⁹Li Jesús quixye re li ixk: -Us li xaye. Ayu sa' lâ cuochoch. Ac x-el li mâus aj musik'ej riq'uin lâ co', chan.

²⁹Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

³⁰Cô li ixk sa' li rochoch ut coxtau lix co' chi yocyo chiru lix ch'ât. Mâc'a' chic li mâus aj musik'ej riq'uin.

³⁰Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

³¹Nak qui-el li Jesús rochbeneb lix tzolom sa' li na'ajej xcuênt Tiro, que'nume' sa' li tenamit Sidón. Ut que'nume' ajcui' sa' li na'ajej xcuênt Decápolis, ut que'cuulac cuan cui' li palau Galilea.

³¹Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

³²Ut quic'ame' chak jun li cuînk riq'uin li Jesús tz'ap xic ut tat re. Que'xtz'âma chiru nak tixq'ue li ruk' sa' xbên.

³²Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

³³Li Jesús quirisi li cuînk sa' xyânkeb li tenamit ut quixc'am xjunes. Quixch'ic li ru'uj ruk' sa' xxic li cuînk. Quixt'akresi li ru'uj ruk' riq'uin li xya'al re ut quixch'e' li ru'uj rak' li cuînk.

³³Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

³⁴Qui-iloc sa' choxa, quixjik' xch'ôl ut quixye: -Efata.- Sa' li râtinobâl naraj naxye, "Chitelîk lâ xic ut chat-abînk."

³⁴og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

³⁵Sa' junpât quiteli lix xic ut na-abin chic ut sa chic naâtinac.

³⁵Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

³⁶Ut li Jesús quixye reheb li q'uila tenamit: -Mâ ani aj e têserak'i li c'a'ru yôquin chixbânunquil, chan. Quixk'useb chi us. Abanan eb a'an k'axal cui'chic nak que'oc chixserak'inquil.C'ajo' nak que'sach xch'ôleb chirilbal ut que'xye: -Châbil chixjunil li naxbânu. Naxq'ue chi abînc li tz'ap xic ut naxq'ue chi âtinac li mem, chanqueb.

³⁶Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

³⁷C'ajo' nak que'sach xch'ôleb chirilbal ut que'xye: -Châbil chixjunil li naxbânu. Naxq'ue chi abînc li tz'ap xic ut naxq'ue chi âtinac li mem, chanqueb.

³⁷Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.