¹Sa' eb li cutan a'an laj Herodes li acuabej quirabi resil li c'a'ru yô chixbânunquil li Jesús.

¹På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

²Ut a'an quixye reheb laj c'anjel chiru: -A'an tana laj Juan laj Cubsihom Ha'. A'an xcuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak. Jo'can nak cuan xcuanquil chixbânunquil li milagros, chan.

²og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

³Ac junxil laj Herodes quixtakla xchapbal laj Juan. Que'xbac' riq'uin cadena ut que'xq'ue sa' tz'alam. Laj Herodes quixbânu chi jo'can yal xban nak jo'can quiraj lix Herodías. Lix Herodías a'an li rixakil laj Felipe li rîtz'in laj Herodes. Ut laj Herodes quixc'am chok' rixakil.

³Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.

⁴Toj mâji' naq'uehe' sa' tz'alam laj Juan laj Cubsihom Ha' nak quixye re laj Herodes chi jo'ca'in: -Nimla mâc xabânu nak xac'am chok' âcuixakil lix Herodías, chan laj Juan re.

⁴For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

⁵Jo'can nak laj Herodes quiraj raj xcamsinquil, aban quixucuac chiruheb li q'uila tenamit xban nak laj Juan profeta nak cuan chiruheb a'an.

⁵Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

⁶Ut sa' xnink'einquil lix chihab laj Herodes, lix co' lix Herodías quixajoc chiruheb chixjunileb li ula'. Ut c'ajo' nak quicuulac chiru laj Herodes.

⁶Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;

⁷Jo'can nak laj Herodes quixyechi'i re riq'uin juramento nak tixq'ue re chixjunil li c'a'ru tixpatz'.

⁷derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

⁸Ut li xka'al chi ac tacchi'inbil xban lix na', quixye re laj Herodes: -Q'ue cue arin sa' plato lix jolom laj Juan laj Cubsihom Ha', chan.

⁸Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!

⁹Mâ ca'ch'in nak quiraho' xch'ôl laj Herodes chirabinquil li quixye. Aban xban li juramento li ac quixye chiruheb li cuanqueb sa' mêx rochben, quixtakla xq'uebal re li xka'al li c'a'ru quixpatz'.

⁹Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

¹⁰Quixtakla xch'otbal xcux laj Juan aran sa' tz'alam.

¹⁰og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

¹¹Ut que'xc'am chak lix jolom laj Juan sa' jun plato ut quik'axtesîc re li xka'al. Ut li xka'al quixq'ue re lix na'.

¹¹Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

¹²Nak que'rabi resil lix camic laj Juan, eb lix tzolom que'cuulac chixc'ambal li camenak ut coxe'xmuk. Ut coxe'xye chak resil re li Jesús.

¹²Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

¹³Nak quirabi resil li quic'ulman, li Jesús qui-el aran. Qui-oc sa' jun li jucub ut cô sa' jun na'ajej cuan xjunes. Ut nak que'xq'ue retal li tenamit nak cô, que'el chak sa' lix tenamiteb ut que'côeb chi rokeb sa' ânil bar cô cui' li Jesús.

¹³Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

¹⁴Ut li Jesús nak qui-el sa' li jucub, quiril li q'uila tenamit li ac que'cuulac xbên cua chiru a'an. Ut quixtok'oba ruheb ut quixq'uirtesiheb li yaj cuanqueb sa' xyânkeb.

¹⁴Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

¹⁵Ut nak qui-ecuu, que'cuulac lix tzolom riq'uin li Jesús ut que'xye re: -Yô chi ecuûc ut mâc'a' cuan arin cuanco cui'. Jo'can nak tâtaklaheb li q'uila tenamit chixlok'bal lix cua sa' eb li coc' tenamit.-

¹⁵Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

¹⁶Li Jesús quixye reheb: -Moco tento ta nak te'xic eb a'an. Q'uehomak xcuaheb lâex.-

¹⁶Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

¹⁷Ut eb a'an que'xye: -Mâc'a' cuan ke lâo arin, ca'aj cui' ôb chi caxlan cua ut cuib chi car.-

¹⁷De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

¹⁸Li Jesús quixye reheb: -C'amomak chak cuiq'uin.-

¹⁸Men han sa: Hent dem hit til mig!

¹⁹Ut nak ac xtaklaheb li q'uila tenamit chi c'ojlâc sa' li pach'aya', quixchap li ôb chi caxlan cua ut li cuib chi car, qui-iloc takec' ut quixbantioxi chiru li Dios. Ut quixjachi ut quixq'ue li caxlan cua reheb lix tzolom ut que'xjeq'ui reheb li q'uila tenamit.

¹⁹Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

²⁰Ut que'cua'ac chixjunileb toj retal que'c'ojla xch'ôleb. Ut que'xxoc li jo' q'uial qui-ela'an. Cablaju chacach nujenak li rela' qui-ela'an.

²⁰Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

²¹Eb li que'cua'ac cuanqueb ôb mil chi cuînk chi inc'a' q'uebileb sa' ajl li ixk ut eb li coc'al.

²¹Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

²²Tojo'nak li Jesús quixtaklaheb lix tzolom chi oc sa' li jucub re nak a'aneb xbên cua te'xic jun pac'al li palau roybeninquil nak tixchak'rabiheb li q'uila tenamit.

²²Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

²³Ut nak ac xchak'rabiheb li tenamit, yô chi oc li k'ojyîn nak li Jesús cô chiru tzûl chi tijoc. Ut aran cuan xjunes.

²³Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

²⁴Ut li jucub li yôqueb chi xic cui' lix tzolom tâcuulak sa' xyi li palau, ut lix cau ok li palau cau nocoxquet rib chiru li jucub, xban nak chiru yô chak chi châlc li ik'.

²⁴Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

²⁵Sakêuc re nak quicuulac li Jesús bar cuanqueb cui' ut yô chi bêc chiru li ha'.

²⁵Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

²⁶Nak que'ril lix tzolom nak cuan jun yô chi bêc chiru ha', que'xucuac ut que'xjap re ut que'xye: -Anum a'an.-

²⁶Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

²⁷A'ut li Jesús ticto quirâtinaheb ut quixye reheb: -Mexxucuac. Lâin li yôquex chicuilbal. Cacuubresihomak êch'ôl, chan reheb.

²⁷Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

²⁸Quichak'oc laj Pedro ut quixye: -Kâcua', cui lâat, ye nak tinxic ajcui' lâin âcuiq'uin chiru li ha'.-

²⁸Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

²⁹Li Jesús quixye re: -Quim.- Ut laj Pedro qui-el chak sa' li jucub ut qui-oc chi bêc chiru li ha' re tâxic riq'uin li Jesús.

²⁹Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

³⁰Abanan nak quixq'ue retal li câk-sut-ik', quixucuac, ut qui-oc chi subec' sa' li ha' ut quixjap re ut quixye: -¡Kâcua', chinâcolak! chan.

³⁰Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

³¹Ut li Jesús sa' junpât quixye' li ruk', quixchap ut quixye re: -At cuînk, inc'a' nacatpâban chi tz'akal. ¿C'a'ut nak xacuiba âch'ôl?-

³¹Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

³²Ut nak que'oc sa' li jucub, quich'ana li ik'.

³²Og da de steg i båten, la vinden sig.

³³Ut eb li cuanqueb sa' li jucub que'xcuik'ib rib chiru li Jesús ut que'xlok'oni ut que'xye re: -Relic chi yâl nak lâat li Ralal li Dios, chanqueb re.

³³Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

³⁴Nak quicuulac li Jesús rochbeneb lix tzolom jun pac'al li palau, coxe'el sa' li na'ajej Genesaret.

³⁴Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

³⁵Eb li cuînk cuanqueb aran ticto que'xq'ue retal nak a'an li Jesús ut que'xye resil sa' chixjunil li na'ajej a'an. Ut quilaje'xc'am li yaj riq'uin re nak tixq'uirtesiheb.Ut que'xtz'âma chiru nak tixcanabeb li yaj chixch'e'bal li rak'. Ut chixjunileb li que'ch'e'oc re li rak' quilaje'q'uira.

³⁵Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,

³⁶Ut que'xtz'âma chiru nak tixcanabeb li yaj chixch'e'bal li rak'. Ut chixjunileb li que'ch'e'oc re li rak' quilaje'q'uira.

³⁶og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.