¹Jun ch'ol eb aj tz'îb rochbeneb laj fariseo que'chal chak Jerusalén. Que'cuulac riq'uin li Jesús ut que'xye re:

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

²-¿C'a'ut nak eb lâ tzolom neque'xk'et li chak'rab li canabanbil xbaneb li kaxe' katôn? ¿C'a'ut nak inc'a' neque'xch'aj li ruk'eb nak neque'cua'ac jo' tz'îbanbil sa' li kachak'rab? chanqueb.

²Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

³Li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Ut lâex, ¿c'a'ut nak nequek'et li chak'rab q'uebil êre xban li Dios riq'uin xbânunquil lê najter na'leb li c'aynakex chixbânunquil?

³Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

⁴Li Dios quixye: -Cha-oxlok'i lâ na' âyucua'. Ut quixye ajcui': -Ani tixhob xna' xyucua', li jun a'an camsinbil nak tâosok'. (Ex. 20:12; 21:17)

⁴For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

⁵A'ut lâex nequeye cui cuan junak inc'a' naraj xtenk'anquil lix na' xyucua', li jun a'an tixye re lix na' xyucua', "ac mayejanbil chiru li Dios li c'a'ru raj târûk tatintenk'a cui'." Ut inc'a' chic tento tixtenk'a lix na' xyucua', chanquex.

⁵men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

⁶Jo'can nak lâex nequetz'ektâna xcuanquil li chak'rab q'uebil xban li Dios ut a' chic lê najter na'leb nequebânu.

⁶Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

⁷Lâex aj ca' pac'al u. Yâl ajcui' li quixye li profeta Isaías chêrix lâex nak quixtz'îba li c'a'ru quiyehe' re xban li Dios nak quixye:

⁷I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

⁸Li tenamit a'in niquine'xlok'oni ca'aj cui' riq'uin xtz'ûmal reheb. Moco neque'xbânu ta chi anchal xch'ôleb.

⁸Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁹Mâc'a' rajbal nak niquine'xlok'oni xban nak li tijleb li neque'xc'ut a'an yal xchak'rabeb li cuînk. (Isa. 29:13)

⁹men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

¹⁰Ut li Jesús quixbokeb li tenamit riq'uin ut quixye reheb: -Abihomak chêjunilex li c'a'ru tinye ut q'uehomak retal re nak têtau xyâlal.

¹⁰Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

¹¹Mâcua' li c'a'ru naxtzaca li cuînk namâco' cui'; aban li c'a'ru inc'a' us naxc'oxla sa' xch'ôl, a'an li namâco' cui'.-

¹¹Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹²Que'jiloc lix tzolom riq'uin li Jesús ut que'xye re: -¿Ma xaq'ue retal nak eb laj fariseo ra xe'rec'a nak xe'rabi li âtin li xaye?-

¹²Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

¹³Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Chixjunil li acuîmk inc'a' aubil xban lin Yucua' cuan sa' choxa, a'an tâmich'mânk.

¹³Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

¹⁴Canabomakeb. A'aneb mutz'eb ut neque'xberesiheb li mutz'. Ut cui li mutz' neque'xberesi li rech mutz'il, chi xca'bichaleb te't'anek' sa' jul.-

¹⁴La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁵A'ut laj Pedro quichak'oc ut quixye: -Bânu usilal, ch'olob chiku lix yâlal li jaljôquil ru âtin a'in.-

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

¹⁶Ut li Jesús quixye re: -¿Ma toj mâc'a' ajcui' êna'leb lâex?

¹⁶Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

¹⁷¿Ma toj mâji' nequetau xyâlal nak chixjunil li c'a'ru naxtzaca junak, a'an moco sa' xch'ôl ta naxic? Tîc sa' xsa' naxic ut chirix a'an naxtz'ek cui'chic.

¹⁷Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

¹⁸Li inc'a' us na-el sa' xtz'ûmal re li junjûnk, a'an sa' lix ch'ôl nachal. Ut a'an a'in li namâco' cui'.

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

¹⁹Sa' lix ch'ôl junak nachal chak li mâus aj na'leb, li camsînc ras rîtz'in, li muxuc caxâr, li co'bêtac yumbêtac, li elk'ac, li k'abânc ut li majecuânc.

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

²⁰Chixjunil li mâus aj na'leb a'in sa' xch'ôl junak nachal chak, ut a'an li namâco' cui' li junjûnk. Ut li cua'ac chi inc'a' ch'ajbil li uk'ej, mâcua' a'an li namâco' cui' li cuînk, chan.

²⁰Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹Ut qui-el aran li Jesús ut cô sa' eb li na'ajej xcuênt Tiro ut xcuênt Sidón.

²¹Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

²²Ut cuan jun li ixk aj Canaán quichal sa' li na'ajej a'an. Japjo re chixyebal: -Kâcua', Ralalat laj David, chacuuxtâna taxak cuu. Lin co' c'ajo' nak yô chi tacuasîc xban li mâus aj musik'ej, chan.

²²Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

²³A'ut li Jesús mâ jun li âtin quixye re. Ut eb lix tzolom que'nach'oc riq'uin li Jesús ut que'xye re: -Kâcua', bânu li usilal re, re nak tixcanab xjapbal re, chanqueb.

²³Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

²⁴Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Mâ bar chic taklanbilin chak, ca'aj cui' riq'uineb laj Israel. Chanchaneb li carner sachenak, chan.

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

²⁵Ut li ixk quixcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixye cui'chic: -Kâcua', chacuuxtâna taxak cuu.-

²⁵Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

²⁶Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Inc'a' us xmak'bal xcuaheb li coc'al ut xq'uebal reheb li tz'i', chan li Jesús.

²⁶Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁷Ut li ixk quichak'oc ut quixye re: -Yâl li nacaye, Kâcua', abanan eb li tz'i' neque'xxoc xc'aj xcuaheb li coc'al li nat'ane' rubel li mêx nak yôqueb chi cua'ac, chan.

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

²⁸Ut li Jesús quixye re: -Kana', lâat relic chi yâl xatau ru lix yâlal ut chi anchal âch'ôl xatpâban. Chi-uxk li c'a'ru xatz'âma, chan. Ut sa' ajcui' li hônal a'an quiq'uira lix co'.

²⁸Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

²⁹Qui-el chak li Jesús aran, ut quinume' chire li palau Galilea sa' xna'ajeb li mâcua'eb aj judío. Tojo'nak quitake' chiru jun li tzûl ut aran quic'ojla.

²⁹Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

³⁰Ut que'cuulac li q'uila tenamit riq'uin. Cuanqueb nabal li yaj li que'c'ame' riq'uin. Cuanqueb li yêk rok, cuanqueb li mutz', cuanqueb li mem ut li tokol ruk'eb, ut cuanqueb ajcui' nabaleb li yaj rochbeneb. Ut cole'q'uehek' chiru li Jesús ut a' yal c'a'ru lix yajel li junjûnk, li Jesús quixq'uirtesiheb.

³⁰Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

³¹Jo'can nak que'sach xch'ôleb li tenamit chirilbal nak li mem neque'âtinac chic ut li tokoleb ruk' que'q'uira ut li yêkeb rokeb neque'bêc chic ut eb li mutz' ruheb neque'iloc chic. Ut que'xnima xlok'al lix Dioseb laj Israel.

³¹så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

³²Ut li Jesús quixbokeb lix tzolom riq'uin ut quixye reheb: -Neque'cuil xtok'obâl ruheb li tenamit. Ac oxib cutan xchaliqueb chicuix ut mâc'a' xcuaheb. Ut inc'a' nacuaj xtaklanquileb sa' rochocheb chi inc'a' te'cua'ak. Naru neque'lub sa' be, chan.

³²Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

³³Ut eb lix tzolom que'xye re: -¿Bar takatau cua sa' li na'ajej a'in re takaq'ueheb chi cua'ac li q'uila tenamit a'in? Arin mâc'a' cuan, chanqueb.

³³Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

³⁴Ut li Jesús quixye reheb: -¿Jarub li caxlan cua cuan êriq'uin? chan. -Cuukub ajcui' li caxlan cua ut cuib oxib li coc' car, chanqueb re.

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

³⁵Ut li Jesús quixtaklaheb li tenamit chi c'ojlâc chiru ch'och'.

³⁵Da bød han folket sette sig ned på jorden,

³⁶Ut quixchap li cuukub chi caxlan cua ut eb li car, quixbantioxi chiru li Dios ut quixjachi. Ut quixq'ue reheb lix tzolom re nak te'xjeq'ui reheb li tenamit.

³⁶og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

³⁷Que'cua'ac chixjunileb toj retal que'c'ojla xch'ôleb. Ut que'xc'ûla li qui-ela'an. Cuukub chacach nujenak li rela' xc'aj li caxlan cua li qui-ela'an.

³⁷Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

³⁸Ut eb li que'cua'ac, a'aneb câhib mil chi cuînk chi mâc'a'eb sa' ajl li ixk chi moco li coc'al.Nak ac quixchak'rabiheb li tenamit, li Jesús qui-oc cui'chic sa' li jucub ut cô cui'chic jun pac'al li palau sa' li na'ajej xcuênt Magdala.

³⁸Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁹Nak ac quixchak'rabiheb li tenamit, li Jesús qui-oc cui'chic sa' li jucub ut cô cui'chic jun pac'al li palau sa' li na'ajej xcuênt Magdala.

³⁹Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.