¹Ut nak quirake' chixyebal li âtin a'in, li Jesús qui-el Galilea ut cô jun pac'al li nima' Jordán sa' eb li na'ajej xcuênt Judea.

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

²Ut quitâkêc xbaneb li q'uila tenamit ut nabaleb li yaj quixq'uirtesiheb aran.

²Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

³Cuanqueb laj fariseo que'cuulac chi patz'oc riq'uin yal re xyalbal rix ut que'xye re: -¿C'a'ru nacaye lâat? ¿Ma târûk tixjach rib li cuînk riq'uin li rixakil yal riq'uin c'a'ak re ru?-

³Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

⁴Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -¿Ma inc'a' êrilom li tz'îbanbil sa' li Santil Hu nak li Dios quiyo'obtesin chak re li cristian sa' xticlajic, cuînk ut ixk nak quixyo'obtesiheb chak?

⁴Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

⁵Jo'can nak li cuînk tixcanab xna' xyucua' ut tixlak'ab rib riq'uin li rixakil. Ut chi xca'bichaleb junajakeb aj chic.

⁵og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

⁶Jo'can nak moco cuibakeb ta chic. Junajakeb aj ban chic. Jo'can ut nak li ani naxlak'ab li Dios, mâ ani chic naru najachoc re, chan.

⁶Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

⁷Ut que'xye cui'chic re li Jesús: -¿C'a'ut nak quixye laj Moisés nak târûk xyîbanquil junak li hu re nak tixjach rib li cuînk riq'uin li rixakil?-

⁷De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

⁸Li Jesús quichak'oc ut quixye: -Xban nak k'axal cau êch'ôl, jo'can nak laj Moisés quixsume chêru nak târûk têjach êrib riq'uin lê rixakil. Aban moco jo'can ta chak sa' xticlajic nak li Dios quixyo'obtesiheb li cristian.

⁸Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

⁹Ut lâin tinye êre nak yalak ani tixcanab rixakil chi mâcua' xmâc yumbêtac, ut tixc'am jalan chic ixk, li jun a'an tixmux ru lix sumlajic. Ut li ani tixc'am chok' rixakil li ixk li canabanbil, li jun a'an tixmux ajcui' ru lix sumlajic, chan li Jesús.

⁹Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

¹⁰Ut eb lix tzolom que'xye: -Cui yâl nak jo'can tâc'ulmânk, k'axal us raj nak inc'a' tixsic' rixakil li cuînk, chanqueb.

¹⁰Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

¹¹Ut li Jesús quixye reheb: -Moco chixjunileb ta neque'xc'ul xch'ôl li âtin a'in, ca'aj cui' li ani q'uebil re xban li Dios re xtaubal ru lix yâlal a'in.

¹¹Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

¹²Cuanqueb cuînk chalen sa' xyo'lajiqueb ac reheb nak inc'a' te'cuânk rixakil, ut cuanqueb yal pok'bileb xbaneb li rech cuînkilal re inc'a' te'cuânk rixakileb, ut cuanqueb cui'chic yal inc'a' neque'xc'ul xch'ôleb nak te'xc'am rixakil xban nak neque'xk'axtesi rib chi c'anjelac chiru li Dios. Li ani târûk tixtau ru lix yâlal a'in, chixtauhak ru, chan li Jesús.

¹²For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

¹³Ut chirix chic a'an cuanqueb coc'al que'c'ame' chak riq'uin li Jesús re nak tixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut tâtijok. Ut eb lix tzolom que'xk'us li que'c'amoc chak reheb li coc'al.

¹³Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

¹⁴Nak li Jesús quiril li yôqueb chixbânunquil, quixye reheb lix tzolom: -Canabomakeb chi châlc cuiq'uin li coc'al. Mêram chiruheb xban nak lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an reheb li k'uneb xch'ôl jo' li coc'al, chan.

¹⁴Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

¹⁵Ut li Jesús quixq'ue li ruk' sa' xbêneb ut quitijoc. Ut chirix a'an qui-el sa' li na'ajej a'an.

¹⁵Og han la sine hender på dem og drog derfra.

¹⁶Ut quicuulac jun li cuînk riq'uin li Jesús ut quixye re: -At châbil tzolonel, ¿C'a' raj ru us tinbânu re nak tincuêchani li junelic yu'am? chan.

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

¹⁷Ut li Jesús quixye re: -¿C'a'ut nak nacaye châbil cue cui inc'a' nacanau anihin? Jun ajcui' li châbil cuan ut a'an li Dios. Cui tâcuaj nak tâcuânk lâ yu'am chi junelic bânu li c'a'ru naxye li chak'rab.-

¹⁷Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

¹⁸Ut li cuînk quixye: -¿C'a'ru li chak'rab li nacaye?- Ut li Jesús quixye re: -Mâcamsi âcuas âcuîtz'in. Matmuxuc caxâr. Mat-elk'ac. Matk'aban.

¹⁸Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

¹⁹Cha-oxlok'i lâ na' âyucua' ut chara lâ cuas âcuîtz'in jo' nak nacara âcuib lâat, chan.

¹⁹hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

²⁰Ut li cuînk quichak'oc ut quixye: -At tzolonel, chixjunil a'in xinbânu chalen chak sa' inca'ch'inal. ¿C'a' chic ru mâji' ninbânu?-

²⁰Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

²¹Quixye li Jesús re: -Cui tâcuaj nak tz'akalak re ru lâ yu'am, ayu ut c'ayi li c'a'ru cuan âcue ut si lix tz'ak li tâc'ul reheb li neba'. Ut tâcuânk âbiomal sa' choxa. Ut nak ac xabânu a'an tatchâlk ut tinâtâke, chan li Jesús re.

²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²Ut nak quirabi a'an, li cuînk cô chi ra sa' xch'ôl xban nak nabal lix biomal cuan.

²²Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³Tojo'nak quixye li Jesús reheb lix tzolom: -Relic chi yâl tinye êre, k'axal ch'a'aj chok' re junak biom nak tâoc rubel xcuanquil li Dios.

²³Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

²⁴Tinye ajcui' êre nak inc'a' raj ch'a'aj nak tânumek' junak nimla xul camello sa' ru junak cûx chiru nak tâoc junak biom rubel xcuanquil li Dios.

²⁴Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁵Ut eb lix tzolom nak que'rabi a'an, c'ajo' nak que'sach xch'ôl ut que'xye: -¿Ani put târûk tâcolek'? chanqueb.

²⁵Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

²⁶Ut li Jesús quixca'yaheb ut quixye reheb: -Chiru junak yal cuînk a'an mâmin târûk, abanan chiru li Dios chixjunil naru xbânunquil.

²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

²⁷Quichak'oc laj Pedro ut quixye re: -Lâo xkacanab chixjunil li c'a'ru cuan ke xban âtâkenquil. ¿C'a'ru tâcuânk ke?-

²⁷Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁸Ut li Jesús quixye reheb: -Relic chi yâl tinye êre nak lâin li C'ajolbej tinc'ojlâk sa' lin lok'laj c'ojaribâl sa' li ac' ruchich'och', lâex li xextâken cue, texc'ojlâk ajcui' sa' li cablaju chi c'ojaribâl re texrakok âtin sa' xbêneb li cablaju xtêpaleb laj Israel.

²⁸Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁹Li ani naxcanab rochoch, ras rîtz'in, xna' xyucua', rixakil, ralal xc'ajol, malaj xch'och' sa' inc'aba' lâin, li jun a'an k'axal cui'chic nabal li tixc'ul chiru li quixcanab ut târêchani li junelic yu'am.Ut nabaleb li neque'xsic' xcuanquil anakcuan, mokon mâc'a'ak chic xcuanquileb. Ut li ani inc'a' neque'xsic' xcuanquil anakcuan, a'aneb chic li te'cuânk xcuanquil mokon, chan li Jesús.

²⁹Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

³⁰Ut nabaleb li neque'xsic' xcuanquil anakcuan, mokon mâc'a'ak chic xcuanquileb. Ut li ani inc'a' neque'xsic' xcuanquil anakcuan, a'aneb chic li te'cuânk xcuanquil mokon, chan li Jesús.

³⁰Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.