¹Lix nimajcual cuanquilal li Dios chanchan jun li yucua'bej cuan sa' xjun cablal. Qui-el chak toj ek'ela chixsic'baleb aj c'anjel re te'c'anjelak sa' li racuîmk.

¹For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

²Ut que'xsume c'anjelac chiru chi jun denario li cutan xtojbaleb. Ut quixtaklaheb sa' li racuîmk chi c'anjelac.

²Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

³Ut nak qui-el cui'chic sa' belêb ôr, cuan cui'chic quixtauheb chak sa' c'ayil yal yôqueb chixbaybal rib.

³Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

⁴Ut quixye reheb: -¿Ma inc'a' xeraj c'anjelac sa' li cuacuîmk ut texintoj chi tz'akal? chan reheb. Ut eb a'an côeb chi c'anjelac.

⁴og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

⁵Ca' sut chic cô xsic'baleb xtz'akobeb lix môs. Cô cua'leb ut cô cui'chic sa' oxib ôr.

⁵Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

⁶Ut nak tânach'ok ôb ôr, cô cui'chic. Ut cuan cui'chic quixtauheb yôqueb chixbaybal rib. Ut quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixnumsinquil lê cutan arin chi mâc'a' lê trabaj? chan reheb.

⁶Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

⁷Que'chak'oc li cuînk ut que'xye re: -Xban nak mâ ani naq'uehoc kac'anjel.- Ut li patrón quixye reheb: -¿Ma inc'a' xeraj c'anjelac lâex sa' li cuacuîmk? chan reheb.

⁷De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

⁸Ut nak qui-ecuu, li patrón quixye re lix mertôm: -Bokeb laj c'anjel ut tâtojeb. Li tâtojeb xbên cua, a'aneb li toje' xe'oc, ut nak ac xatrake' xtojbaleb a'an, tojo'nak tâtojeb li xe'oc ek'ela.-

⁸Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

⁹Ut nak que'chal, jun denario que'toje' cui' li junjûnk li que'oc chi c'anjelac sa' ôb ôr.

⁹Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

¹⁰Ut que'toje' ajcui' li que'oc ek'ela. Sa' xch'ôleb a'an nak terto raj te'xc'ul chiru li que'oc ecuu. Abanan jun denario ajcui' que'xc'ul li junjûnk.

¹⁰Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

¹¹Ut nak ac xe'xc'ul li tumin, que'oc chixcuech'bal li patrón.

¹¹Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

¹²Ut que'xye: -Eb a'in li xe'oc mokon jun ôr ajcui' xe'c'anjelac. Ut juntak'êt lix tojbaleb xaq'ue riq'uin li xkac'ul lâo. Ut lâo xoc'anjelac chiru chixjunil li cutan ut xkacuy xtikcual li sak'e ut juntak'êt xoâtoj riq'uineb li jun ch'ôl chic li toj xe'oc ecuu.-

¹²Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

¹³Ut quichak'oc li patrón ut quixye re jun reheb li que'oc xbên cua: -At cuamîg, lâin xatintoj chi tz'akal. ¿Ma inc'a' ta bi' xasume c'anjelac chi jun denario li cutan?

¹³Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

¹⁴C'am lâ tojbal ut ayu. Li jo' nimal xinq'ue âcue lâat, a'an ajcui' tinq'ue reheb li xe'oc mokon.

¹⁴Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

¹⁵¿Ma inc'a' ta bi' lâin yal cue sa' xbên li c'a'ru cue? ¿C'a'ut nak nacatcakalin? ¿Ma xban nak châbilin lâin riq'uineb? chan li patrón.

¹⁵Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

¹⁶Jo'can nak nabaleb li cuanqueb xcuanquil anakcuan te'canâk chi mâc'a'ak xcuanquil mokon. Ut li mâc'a'eb xcuanquileb anakcuan, te'q'uehek' xcuanquileb mokon. Nabaleb li bokbileb, abanan inc'a' q'uiheb li te'xtau ru lix yâlal.

¹⁶Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

¹⁷Ut nak yô chi xic Jerusalén, li Jesús quirisiheb xjunes lix tzolom cablaju ut quixye reheb:

¹⁷Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

¹⁸-Q'uehomak retal li c'a'ru tâc'ulmânk. Anakcuan yôco chi xic Jerusalén bar cui' tink'axtesîk lâin li C'ajolbej sa' ruk'eb li xbênil aj tij jo' ajcui' sa' ruk'eb laj tz'îb. Eb a'an te'xteneb câmc sa' inbên.

¹⁸Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

¹⁹Ut tine'xk'axtesi sa' ruk'eb li mâcua'eb aj judío. Ut eb a'an tine'xhob, tine'xsac', ut tine'xcamsi chiru cruz. Abanan sa' rox li cutan tincuaclîk cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak, chan li Jesús.

¹⁹og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

²⁰Laj Jacobo ut laj Juan, a'aneb li ralal laj Zebedeo. Que'cuulac riq'uin li Jesús rochben lix na'eb. Ut li na'bej quixcuik'ib rib chiru li Jesús chixtz'âmanquil jun usilal chiru.

²⁰Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

²¹Li Jesús quixye re: -¿C'a'ru tâcuaj tinbânu âcue?- Ut li ixk quichak'oc ut quixye re: -Ye nak eb lin yum a'in te'c'ojlâk châc'atk sa' lâ nimajcual cuanquilal, jun sa' lâ nim ut jun sa' lâ tz'e, chan.

²¹Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

²²Ut li Jesús quixye re: -Inc'a' nequenau xyâlal li c'a'ru yôquex chixtz'âmanquil. ¿Ma têcuy xc'ulbal li raylal li oc cue chixc'ulbal lâin? ¿Ma têcuy xnumsinquil li rahobtesîc li tinc'ul lâin?- Eb a'an que'xye: -Takacuy, chanqueb.

²²Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

²³Ut li Jesús quixye reheb: -Yâl ajcui' nak lâex têc'ul li raylal jo' li tinc'ul lâin. Ut têcuy xnumsinquil li rahobtesîc jo' li tincuy xnumsinquil lâin. Abanan li na'ajej sa' lin nim ut sa' lin tz'e mâcua' lâin tinq'uehok re li na'ajej a'an xban nak ac ch'olch'o chiru lin yucua' ani aj e tixq'ue li na'ajej a'an, chan li Jesús reheb.

²³Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

²⁴Ut nak que'rabi li lajêb chic lix tzolom li Jesús li c'a'ru que'xtz'âma li rîtz'ineb rib, que'po' riq'uineb.

²⁴Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

²⁵Ut li Jesús quixbokeb riq'uin ut quixye reheb: -Lâex nequenau nak li neque'taklan sa' li ruchich'och' neque'numta sa' xbêneb li tenamit. Li nînkeb xcuanquil, a'aneb li neque'taklan.

²⁵Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

²⁶Abanan mâcua' jo'can têbânu lâex. Li ani târaj cuânk xcuanquil sa' êyânk, tento nak tixcubsi rib ut tâc'anjelak chêru.

²⁶Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

²⁷Ut li ani naraj nimâk xcuanquil sa' êyânk, tento nak tixcubsi rib ut tâc'anjelak chêru.

²⁷og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

²⁸Lâin li C'ajolbej. Abanan inc'a' xinchal re nak te'xc'anjela cuu. Xinchal ban re tinc'anjelak chiruheb chixjunil ut re xq'uebal lin yu'am re xtojbal rix lix mâqueb chixjunileb.-

²⁸likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

²⁹Nak yôqueb chi êlc Jericó, nabaleb li tenamit que'tâken re li Jesús.

²⁹Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

³⁰Ut cuanqueb cuibeb li mutz' chunchûqueb chire li be. Nak que'rabi nak yô chi châlc li Jesús, que'xjap re chixyebal: -Kâcua', Ralalat xc'ajol laj David. ¡Chacuuxtâna taxak ku!-

³⁰Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

³¹Ut eb li tenamit que'xch'ilaheb ut que'xye reheb nak inc'a' te'chokînk. A'ut eb a'an k'axal cui'chic cau que'xjap re chixyebal: -¡Kâcua', ralalat xc'ajol laj David, chacuuxtâna taxak ku!-

³¹Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³²Quixakli li Jesús, quixbokeb ut quixye reheb: -¿C'a'ru têraj tinbânu êre? chan reheb.

³²Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

³³Ut eb li mutz' que'xye: -Kâcua', takaj tâilok li xnak' ku.-Ut li Jesús quiril xtok'obâleb ru, quixch'e' li xnak' ruheb. Ut sa' junpât que'iloc li ruheb ut que'xtâke li Jesús.

³³De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

³⁴Ut li Jesús quiril xtok'obâleb ru, quixch'e' li xnak' ruheb. Ut sa' junpât que'iloc li ruheb ut que'xtâke li Jesús.

³⁴Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.