¹Nak ac cuulaqueb re Jerusalén, que'cuulac chire li tenamit Betfagé bar cuan cui' li tzûl Olivos. Ut li Jesús quixtaklaheb cuibeb lix tzolom ut quixye reheb:

¹Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

²-Ayukex sa' li ch'ina tenamit a'an. Ut nak texcuulak, têtau jun li bûr bac'bo aran cuan ral. Têhit ut têc'ameb chak cue.

²Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

³Ut cui c'a'ru tâyehek' chak êre, têye re, "Li Kâcua' tâajok re li bûr ut a' que ajcui' tixtakla chak hôn", cha'akex re.

³Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

⁴Ut chixjunil a'in quic'ulman jo' quiyehe' xban li profeta nak quixye chi jo'ca'in:

⁴Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

⁵Ye reheb li tenamit aj Sión: -Cue' chak lê Rey xchal êriq'uin. Tûlan ut c'ojc'o chak chirix jun li bûr. Chirix jun ch'ina ral bûr xcomon li neque'îkan yô chak chi châlc.- (Zac. 9:9; Isa. 62:11)

⁵Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

⁶Ut côeb lix tzolom ut que'xbânu jo' que'yehe' reheb xban li Jesús.

⁶Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

⁷Que'xc'am chak li bûr rochben li ral ut que'xq'ue li rak'eb sa' xbêneb. Ut li Jesús quitake' chirix li ch'ina bûr.

⁷de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

⁸Ut li q'uila tenamit k'axal nabaleb. Cuan li yôqueb chixhelbal lix t'icr sa' be bar tânumek' cui' li Jesús. Ut cuan li que'xyoc' chak ruk' che' ut que'xq'ue li xak sa' be.

⁸Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

⁹Nak yô chi xic li Jesús cuan yôqueb chi xic chiru ut cuan yôqueb chi xic chirix. Japjôqueb re chixyebal: -Lok'oninbil taxak laj Colol ke, li ralal xc'ajol li rey David. Osobtesinbil taxak li yô chak chi châlc sa' xc'aba' li Kâcua' Dios. Aj Colol ke taxak li xchal chak riq'uin li Dios, chanqueb.

⁹og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

¹⁰Ut nak cox-ocak li Jesús sa' li tenamit Jerusalén, que'xtububi rib chixjunil ut nabaleb li tenamit yôqueb chixyebal: -¿Ani a'in? chanqueb.

¹⁰Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

¹¹Ut eb li tenamit li yôqueb chi xic chirix yôqueb chixyebal: -A'an a'in li Jesús li profeta, aj Nazaret re Galilea, chanqueb.

¹¹Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

¹²Ut chirix chic a'an li Jesús qui-oc sa' li rochoch li Dios ut quixyolesiheb li yôqueb chi c'ayînc ut li yôqueb chi lok'oc. Quixbalk'usi lix mêxeb laj jalol ru tumin ut quixbalk'usi ajcui' lix temeb li yôqueb chi c'ayînc paloma.

¹²Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹³Quixye reheb: -Jo'ca'in tz'îbanbil sa' li Santil Hu chirix li rochoch li Dios: Li cuochoch a'in re te'tijok cui' li tenamit nak cuan. Abanan lâex xeq'ue li rochoch li Dios chok' xna'ajeb laj êlk', chan li Jesús reheb.

¹³og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

¹⁴Ut que'c'ame' riq'uin li Jesús sa' rochoch li Dios li mutz' ut eb li yêk rok ut li Jesús quilajxq'uirtesiheb.

¹⁴Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

¹⁵Ut eb lix bênil aj tij ut eb laj tz'îb que'ril li sachba ch'ôlej li yô chixbânunquil. Ut que'ril nak eb li sâj al japjôqueb re chixyebal sa' li rochoch li Dios: -Lok'oninbil taxak laj Colol ke, li ralal xc'ajol li rey David, chanqueb. Ut c'ajo' nak que'po' laj tij ut eb laj tz'îb.

¹⁵Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

¹⁶Ut que'xye re li Jesús: -¿Ma yôcat chirabinquil li yôqueb chixyebal li sâj al?- Ut li Jesús quixye reheb: -Yôquin chirabinquil. ¿Ma mâ jun cua êrilom li tz'îbanbil sa' li Santil Hu li naxye chi jo'ca'in: "Eb li coc'al ut li toj neque'tu'uc neque'xq'ue xlok'al li Dios chi tz'akal"? (Sal. 8:2)

¹⁶Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

¹⁷Ut li Jesús quixcanabeb ut qui-el sa' li tenamit ut cô toj Betania bar quihilan cui'.

¹⁷Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

¹⁸Ut ek'ela nak yô cui'chic chi xic Jerusalén, quichal xtz'ocajic li Jesús.

¹⁸Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

¹⁹Ut quiril jun tôn li che' higo chire li be. Nak quicuulac cuan cui' li che' quiril nak mâc'a' ru. Junes xak cuan. Quixye re li jun tôn chi higo: -Mâ jun cua chic tatûchînk, chan. Ut sa' junpât quichakic li che'.

¹⁹og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

²⁰Ut nak que'ril a'an, lix tzolom que'sach xch'ôl ut que'xye: -¿Chanru nak xchakic sa' junpât lix tônal li higo? chanqueb.

²⁰Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

²¹Quichak'oc li Jesús ut quixye: -Relic chi yâl tinye êre nak cui têpâb chi tz'akal nak li Dios tixbânu, ut inc'a' tâcuibânk êch'ôl, târûk ajcui' têbânu jo' xinbânu lâin re li che'. Ut moco ca'aj cui' ta raj a'an têbânu. Târûk ajcui' têye re li tzûl a'in, "Elen ut cut âcuib sa' li palau" ut tâuxk ajcui' chêru.

²¹Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

²²Ut chixjunil li c'a'ru têtz'âma nak textijok, cui têpâb nak têc'ul, tâq'uehek' êre.

²²og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

²³Ut qui-oc cui'chic li Jesús sa' rochoch li Dios. Ut nak yô chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb li tenamit, que'cuulac riq'uineb li xbênil aj tij ut que'cuulac ajcui' eb li xakabanbileb chi c'anjelac sa' li rochoch li Dios. Ut que'xye re: -¿Ani xtaklan chak âcue chixbânunquil li c'a'ru yôcat chixbânunquil? Ut, ¿ani xq'uehoc âcuanquil?-

²³Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

²⁴Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Lâin tincuaj ajcui' patz'oc êre. Cui têsume li c'a'ru tinpatz' êre, lâin tinye êre ani xq'uehoc lin cuanquil chixbânunquil li c'a'ru ninbânu.

²⁴Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁵¿Ani quitaklan chak re laj Juan chi cubsînc ha'? ¿Ma li Dios malaj ut cuînk quitaklan re? chan reheb. Eb a'an que'xc'oxla ut que'xye chi ribileb rib: -¿C'a'ru takasume cui'? Cui takaye nak a' li Dios xtaklan chak re, a'an tixye ke c'a'ut nak inc'a' xkapâb li c'a'ru quixye laj Juan.

²⁵Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

²⁶Ut cui takaye nak cuînk xtaklan chak re, te'pok' li tenamit sa' kabên ut xiu xiu chic cuânko xban nak chixjunileb neque'yehoc re nak laj Juan, a'an tz'akal profeta.-

²⁶Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

²⁷Ut eb a'an que'chak'oc ut que'xye re li Jesús: -Lâo inc'a' nakanau, chanqueb. Ut li Jesús quixye cui'chic reheb: -Chi moco lâin tinye êre ani xq'uehoc lin cuanquil, chan reheb.

²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁸Li Jesús quixye cui'chic reheb: ¿C'a'ru nequec'oxla chirix li oc cue chixyebal? Jun li cuînk cuan cuib li ralal. Ut quicuulac riq'uin li xbên ralal ut quixye: -At cualal, tatxic anakcuan chi c'anjelac sa' li cuacuîmk.-

²⁸Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

²⁹Quichak'oc li alalbej ut quixye: -Inc'a' nacuaj xic, chan. Abanan mokon chic quiyot'e' xch'ôl ut cô.

²⁹Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

³⁰Ut li yucua'bej cô riq'uin li ralal jun chic ut quixtz'âma chiru a'an nak tâxic chi c'anjelac sa' li racuîmk. Ut li ralal quichak'oc ut quixye: -Cua', lâin tinxic, chan. Ut inc'a' cô.

³⁰Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

³¹¿Ani reheb li cuib a'an xbânun re li quiraj lix yucua'? chan. Eb a'an que'chak'oc ut que'xye: -Li xbên.- Ut li Jesús quixye reheb: -Relic chi yâl tinye êre nak eb laj titz'ol toj ut eb laj yumbêt te'oc xbên cua chêru sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios.

³¹Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

³²Xban nak quic'ulun êriq'uin laj Juan laj Cubsihom Ha'. Quixc'ut chêru c'a'ru li tîquilal ut inc'a' quepâb. Ut eb laj titz'ol toj ut eb laj yumbêt que'xpâb. Ut lâex queril a'an ut inc'a' quiyot'e' lê ch'ôl chi moco quejal lê c'a'ux re xpâbanquil, chan.

³²For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

³³Abihomak jun chic li jaljôquil ru âtin li oc cue xyebal: Quicuan jun yucua'bej. Quirau jun sîr li racuîmk uvas ut quixsut sa' corral. Quixyîb jun xna'aj bar te'xyatz' cui' li uvas ut quixyîb ajcui' jun ch'ina cab najt xteram re li tâc'ac'alênk re li acuîmk. Quixsiq'ueb laj ilol re li racuîmk. Ut laj êchal re cô chi najt sa' jalan tenamit.

³³Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

³⁴Nak quicuulac xk'ehil xsic'bal ru li acuîmk, laj êchal re quixtaklaheb lix môs riq'uineb laj ilol re li acuîmk chixc'ulbal li jo' q'uial ru li racuîmk li tâtz'ak a'an.

³⁴Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

³⁵Eb li môs que'chape' xbaneb laj ilol re li acuîmk. Quisaq'ue' li jun, li jun chic quicamsîc, ut li jun chic quicutîc chi pec.

³⁵og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

³⁶Laj êchal re li acuîmk quixtakla cui'chic jun ch'ôleb lix môs, nabaleb chiru li quixtakla xbên cua. Ut jo'can cui'chic que'xbânu reheb.

³⁶Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

³⁷Ut inc'a' chic quixtakla lix môs. A' chic li ralal quixtakla. "Li cualal te'x-oxlok'i" chan sa' xch'ôl. Jo'can nak quixtakla li ralal riq'uineb.

³⁷Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

³⁸Ut nak que'ril li ralal, eb laj ilol re li acuîmk que'xye chi ribileb rib, "A'an li ralal li tâêchanînk re li na'ajej. Kachapak ut kacamsihak, ut lâo chic toêchanînk re."

³⁸Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

³⁹Jo'can nak que'xchap. Ut que'risi sa' li na'ajej ut que'xcamsi.

³⁹Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

⁴⁰Ut li Jesús quixpatz' reheb li xbênil aj tij: -Nak tâc'ulûnk laj êchal re li acuîmk, ¿c'a'ru tixbânu riq'uineb laj ilol re li racuîmk nak nequeye lâex?-

⁴⁰Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

⁴¹Que'xye re: -Inc'a' târil xtok'obâl ruheb laj ilol re li racuîmk li inc'a' useb xna'leb. Tixcamsiheb. Jalan chic tixsiq'ueb re te'ilok re li racuîmk. Ut eb a'an, sa' xk'ehil li sic'oc, te'xk'axtesi chi tz'akal li jo' q'uial li tâtz'ak a'an, chanqueb.

⁴¹De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

⁴²Li Jesús quixpatz' reheb: -¿Ma inc'a' xeril sa' li Santil Hu li naxye chi jo'ca'in? Li pec li que'xtz'ektâna laj cablanel, a'an li k'axal lok', li quiq'ueman chok' xxuc li cab. Li Kâcua', a'an quixq'ue xlok'al li pec. Ut a'an xsachba ch'ôlej chok' ke lâo. (Sal. 118:22-23)

⁴²Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

⁴³Jo'can nak ninye êre nak lix nimajcual cuanquilal li Dios tâmak'ek' chêru ut tâq'uehek' re jalanil tenamit ut eb a'an chic li te'pâbânk ut te'cuânk sa' tîquilal.

⁴³Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

⁴⁴Li ani tât'anek' sa' xbên li pec a'in tixtoch'i rib. Ut cui ani sa' aj bên tât'anek' li pec a'in, xujinbil tâcanâk, chan li Jesús.

⁴⁴Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

⁴⁵Ut eb lix bênil aj tij ut eb laj fariseo que'xtau ru nak chirixeb a'an yô chi âtinac nak quixyeheb li jaljôquil ru âtin a'in.Ut que'xc'oxla raj xchapbal li Jesús, abanan que'xucuac xbaneb li q'uila tenamit xban nak profeta nak cuan chiruheb.

⁴⁵Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

⁴⁶Ut que'xc'oxla raj xchapbal li Jesús, abanan que'xucuac xbaneb li q'uila tenamit xban nak profeta nak cuan chiruheb.

⁴⁶Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.