¹Li Jesús quiâtinac cui'chic riq'uineb sa' jaljôquil ru âtin.

¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

²Quixye reheb: Lix nimajcual cuanquilal li Dios chanchan jun li rey li quixnink'ei lix sumlajic li ralal.

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

³Quixtaklaheb lix môs chixc'ambaleb chak li ac bokbileb. A'ut eb a'an inc'a' que'raj châlc.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

⁴Quixtakla cui'chic jalaneb chic lix môs ut quixye reheb: -Yehomak reheb li ac bokbileb, "Ac c'ubc'u li tzacaêmk, ac xe'camsiman eb li cuacax ut chixjunil li xul li nînk xtibeleb. Ac cauresinbil chixjunil. Châlkex sa' li sumlâc," cha'akex reheb.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁵Ut eb a'an inc'a' que'raj que'rabi ut côeb. Cuan côeb sa' xc'alebâl ut cuan côeb sa' xc'ayibâleb.

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁶Ut eb li jun ch'ol chic que'xchapeb lix môs li rey, que'xrahobtesiheb ut que'xcamsiheb.

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁷Ut li rey nak quirabi a'an, c'ajo' nak quijosk'o'. Quixtaklaheb lix soldado chixcamsinquil li que'camsin reheb lix môs. Ut quixtakla xc'atbal lix tenamiteb.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁸Tojo'nak quixye reheb lix môs: -Yâl nak li sumlâc ac cauresinbil. Abanan li bokbileb mâcua' ajcui' xc'ulubeb châlc sa' li sumlâc.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁹Anakcuan texxic sa' eb li be bar neque'nume' cui' li cristian. Ut têbokeb sa' li nink'e li ani têtauheb chak, chan.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

¹⁰Ut côeb lix môs sa' eb li be ut que'xc'ameb sa' li nink'e li jo' q'uial que'xtau, jun chaliqueb li châbil xna'leb jo' ajcui' li inc'a' useb xna'leb. Ut quinujac li cab xbaneb li ula'.

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹¹Ut qui-oc li rey chirilbaleb li rula'. Nak qui-oc, quiril aran jun li cuînk moco tikto ta jo' nak tiktôqueb li cuanqueb sa' li sumlâc.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹²Li rey quixye re: -At cuamîg, ¿c'a'ut nak xat-oc chak arin chi inc'a' tiktôcat jo' neque'xtikib rib li neque'xic sa' sumlâc? chan. Ut li cuînk inc'a' quichak'oc.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹³Ut li rey quixye reheb lix môs: -Bac'omak li rok ruk' ut cutumak sa' k'ojyîn chirix cab. Aran ut tâcuânk li yâbac ut li c'uxuxînc ruch e.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹⁴Nabaleb li bokbileb aban inc'a' q'uiheb li te'xtau ru lix yâlal.

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁵Ut chirix a'an, côeb laj fariseo ut que'xc'ûb rib re rilbal chan ta na ru nak târûk nak te'xyal rix li Jesús riq'uin junak âtin re te'xjit cui'.

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁶Que'xtaklaheb lix tzolom rochbeneb li neque'oquen chirix laj Herodes re nak te'âtinak riq'uin li Jesús yal re xsic'bal c'a'ru tâpaltok cui' riq'uin li râtin. Ut que'xye re: -At tzolonel, nakanau nak nacara li yâl. Ut sa' xyâlal nacac'ut chiruheb li tenamit c'a'ru naraj li Dios ut mâ ani nacaxucua ru ut inc'a' nacasiq'ueb ru li ani nacara.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁷Ye bi' ke c'a'ru nacac'oxla chirix li na'leb a'in. ¿Ma us xq'uebal li toj re laj César li Acuabej malaj inc'a'? chanqueb.

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁸Ut li Jesús quixnau nak moco anchaleb ta xch'ôl nak yôqueb chi patz'oc. Quixtau ru lix mâusilaleb ut quixye reheb: -Ex aj ca' pac'al u, ¿c'a'ut nak nequeraj xyalbal cuix?

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁹C'utumak chicuu li tumin li nequextojoc cui', chan reheb. Ut que'xc'ut chiru jun li tumin.

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

²⁰Ut li Jesús quixpatz' reheb: -¿Ani aj e li jalam ûch cuan chiru li tumin a'in? Ut, ¿ani aj c'aba' li tz'îbanbil chiru? chan.

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²¹Ut que'chak'oc ut que'xye re: -Re li Acuabej, chanqueb. Ut li Jesús quixye cui'chic reheb: -Tojomak bi' re li Acuabej li c'a'ru re li Acuabej, ut tojomak re li Dios li c'a'ru re li Dios, chan.

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²²Ut que'sach xch'ôl nak que'rabi li c'a'ru quixye ut que'xcanab li Jesús ut côeb.

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²³Sa' li cutan a'an que'cuulac riq'uin li Jesús cuib oxib laj saduceo. Eb a'an inc'a' neque'xpâb nak te'cuaclîk cui'chic chi yo'yo li camenak.

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁴Que'xye re li Jesús: -At tzolonel, laj Moisés quixtz'îba jun li chak'rab ut quixye chi jo'ca'in: Cui junak cuînk tâcâmk ut tixcanab li rixakil chi mâc'a' ralal xc'ajol, tâc'amek' li rixakil xban li rîtz'in li camenak re nak tâcuânk ralal xc'ajol sa' xc'aba' li camenak.

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁵Que'cuan cuukub li cuînk rîtz'ineb rib sa' kayânk. Li asbej quisumla ut nak quicam mâ jun li ralal xc'ajol quicuan. Ut li rixakil quic'ame' xban li rîtz'in li camenak re nak tâcuânk ralal xc'ajol sa' xc'aba' li camenak.

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁶Ut li cuînk a'an quicam ajcui' ut mâ jun li ralal xc'ajol quicuan. Ut jo'can cui'chic quic'ulman toj retal nak que'cam chixjunileb li cuukub chi cuînk rîtz'ineb rib.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁷Ut nak ac xe'cam li cuukub chi cuînk, quicam ajcui' li ixk.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁸Ut sa' xcuaclijiqueb li camenak chi yo'yo, nak te'cuaclîk eb a'an, ¿ani aj ixakil tâcanâk cui' li ixk a'an, xban nak li cuukub chi cuînk que'cuan chok' xbêlom? chanqueb re li Jesús.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁹Nak quichak'oc, li Jesús quixye reheb: -Lâex yôquex chixbalak'inquil êrib xban nak inc'a' nequetau ru li c'a'ru naxye sa' li Santil Hu chi moco nequetau ru lix cuanquil li Dios.

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

³⁰Nak te'cuaclîk cui'chic chi yo'yo li camenak, chanchanakeb chic li ángel sa' choxa xban nak inc'a' te'sumlâk chi moco te'sumubânk chic.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³¹Ut chirix lix cuaclijiqueb li camenak chi yo'yo, ¿ma inc'a' êrilom sa' li Santil Hu li quixye li Dios êre chirix lix cuaclijiqueb li camenak chi yo'yo? Quixye chi jo'ca'in:

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³²Lâin lix Dios laj Abraham, lix Dios aj Isaac, ut lix Dios laj Jacob. Li Dios, a'an mâcua' xDioseb li camenakeb; xDioseb ban li yo'yôqueb, chan li Jesús. (Jo'can nak li Dios quixc'ut nak cuan xcuaclijiqueb chi yo'yo li camenak.)

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³³Ut li q'uila tenamit que'sach xch'ôleb chirabinquil lix yâlal li yô chixch'olobanquil li Jesús chiruheb.

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³⁴Ut nak laj fariseo que'xq'ue retal nak inc'a' chic que'ru xsumenquil li Jesús laj saduceo, eb a'an chic que'xch'utub ribeb chixc'ûbanquil chanru te'xbânu.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁵Ut jun reheb, aj tzolol chak'rab, quipatz'oc re li Jesús yal re xyalbal rix.

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁶-At tzolonel, chan re li Jesús, ¿Bar cuan li chak'rab li k'axal nim xcuanquil?-

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁷Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Li chak'rab li k'axal nim xcuanquil, a'an a'in: Târa li Kâcua' lâ Dios chi anchal âch'ôl ut chi anchal lâ cuâm ut chi anchal lâ c'a'ux.

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁸A'an a'in li xbên chak'rab, li k'axal nim xcuanquil sa' xyânkeb chixjunil.

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁹Ut li xcab, chanchan ajcui' a'in: Târa lâ cuas âcuîtz'in jo' nak nacara âcuib lâat.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

⁴⁰Cui nacabânu li cuib chi chak'rab a'in ac xabânu li naxye sa' chixjunil li chak'rab jo' ajcui' li yebil xbaneb li profeta, chan li Jesús.

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴¹Ut nak toj ch'utch'ûqueb laj fariseo, li Jesús quixpatz' reheb:

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴²-¿C'a'ru nequec'oxla chirix li Cristo, li yechi'inbil xban li Dios? ¿Ani aj alal aj c'ajol nak nequeye?- Ut que'xye re: -Ralal xc'ajol li rey David.-

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴³Li Jesús quixye reheb: -¿C'a'ut nak laj David quixye li c'a'ru quirec'a sa' xch'ôl xban li Santil Musik'ej nak quixye "Kâcua'" re li Cristo? Quixye chi jo'ca'in:

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴⁴Li Kâcua' Dios quixye re li Kâcua' laj Colol cue, c'ojlan sa' lin nim uk' toj tinq'ueheb li xic' neque'iloc âcue rubel lâ cuanquil, chan. (Sal. 110:1)

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁵Li rey David quixye "Kâcua'" re, usta a'an xcomoneb li ralal xc'ajol.-Ut mâ jun chic quiru chi sumênc re li Jesús. Ut chalen sa' li cutan a'an, mâ ani chic quixcacuu xch'ôl chi patz'oc re li Jesús.

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁶Ut mâ jun chic quiru chi sumênc re li Jesús. Ut chalen sa' li cutan a'an, mâ ani chic quixcacuu xch'ôl chi patz'oc re li Jesús.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.