¹Lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an chanchan li quic'ulman sa' jun li sumlâc. Li lajêb chi tuk' ix que'xc'am lix candil ut côeb sa' jun li sumlâc chixc'ulbal li bêlomej.

¹Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.

²b cuanqueb xna'leb ut li ôb chic mâc'a' xna'lebeb.

²Men fem av dem var dårlige og fem kloke;

³Li ôbeb li mâc'a'eb xna'leb inc'a' que'xcauresi rib chi us. Que'xc'am lix candil, abanan inc'a' que'xc'am xya'al lix candil.

³de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;

⁴Ut li cuanqueb xna'lebeb que'xcauresi rib chi us, que'xc'am lix candil ut que'xc'am ajcui' lix ya'al.

⁴men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.

⁵Ut nak quibay chak li bêlomej, neque'xîkan chixjunileb toj retal quicube xcuaraheb.

⁵Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.

⁶Ut sa' tuktu k'ojyîn, que'rabi nak yôqueb chixjapbal reheb li tenamit chixyebal: -Cue' chak li bêlomej. Ayukex, c'ulumak chak, chanqueb.

⁶Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!

⁷Ut li lajêb chi tuk' ix que'aj ru ut que'oc xyîbanquil lix candil.

⁷Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.

⁸Ut li ôb li mâc'a'eb xna'leb que'xye reheb li ôb chic li cuanqueb xna'leb: -Jec'omak bayak xya'al li kaxam xban nak chupc re li kacandil, chanqueb.

⁸Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.

⁹Aban li cuanqueb xna'leb que'xye: -Inc'a' naru. Inc'a' tâtz'aklok li xya'al li ke cui takaq'ue êre lâex. Ayukex riq'uineb laj c'ay. Lok'omak chak êre, chanqueb reheb.

⁹Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

¹⁰Ut cuanqueb chak chixlok'bal lix ya'al lix candil nak col-êlk li bêlomej. Ut li ôb chic li cuanqueb xya'al lix candil que'oc rochben sa' li cab. Ut quitz'ape' li oquebâl.

¹⁰Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.

¹¹Ut nak que'suk'i chak li ôb chi tuk' ix chixlok'bal xya'al lix xameb, que'oc chibokoc sa' li oquebâl ut que'xye: -Kâcua', te li cab chiku, chanqueb.

¹¹Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!

¹²Ut li bêlomej quichak'oc ut quixye reheb: -Relic chi yâl tinye êre inc'a' ninnau êru.-

¹²Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

¹³Jo'can nak lâin ninye êre: Yo'on cuânkex xban nak inc'a' nequenau li cutan chi moco li hônal jok'e tolinêlk lâin li C'ajolbej.

¹³Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

¹⁴Ut lix nimajcual cuanquilal li Dios, a'an chanchan jun li cuînk li ac xic re chi najt. Quixbokeb lix môs riq'uin ut quixk'axtesi lix tumin sa' ruk'eb lix môs.

¹⁴For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,

¹⁵Quixq'ue ôb mil pês re li jun, cuib mil re li jun chic ut quixq'ue jun mil re li jun chic. Quixq'ue re li junjûnk a' yal chanru lix sêbal xch'ôl chi rilbal. Tojo'nak cô chi najt.

¹⁵og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.

¹⁶Ut li môs li quic'uluc re li ôb mil pês, qui-oc chi yacoc chiru ut quirêchani ôb mil pês chic sa' xbên li quixc'ul.

¹⁶Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.

¹⁷Ut jo'can cui'chic quixbânu li quic'uluc re li cuib mil pês. Ut quirêchani cuib mil pês chic sa' xbên li quixc'ul.

¹⁷Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.

¹⁸A'ut li môs li quic'uluc re li jun mil pês, cô ut quixbec jun li jul sa' ch'och'. Ut aran quixmuk li jun mil pês li quiq'uehe' re xban lix patrón.

¹⁸Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

¹⁹Ut najterak chic, quic'ulun lix patroneb laj c'anjel a'an. Quixbokeb lix môs chixk'axtesinquil xcuênteb.

¹⁹Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.

²⁰Ut quicuulac li môs li quic'uluc re li ôb mil pês. Ut quixc'am chak li ôb mil li quixc'ul ut quixc'am chak ajcui' li ôb mil chic li xbên li quirêchani, ut quixye: -Kâcua', ôb mil pês caq'ue cue. Cuaye' lâ tumin ut ôb mil chic xcuêchani chak sa' xbên li caq'ue cue, chan.

²⁰Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.

²¹Ut lix patrón quixye re: -K'axal us xabânu. Lâat châbilat ut tz'akalat aj c'anjel. Sa' xbên li ca'ch'in xink'axtesi âcue, châbil xat-el. Anakcuan tink'axtesi chic nabal âcue. Chisahok' sa' lâ ch'ôl xban nak tattz'akônk ajcui' riq'uin li sahil ch'ôlejil li cuan cuiq'uin lâin, chan.

²¹Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²²Ut li môs li quic'uluc re li cuib mil pês quicuulac ut quixye: -Kâcua', caq'ue cue cuib mil pês ut cuib mil pês chic xcuêchani chak sa' xbên, chan.

²²Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.

²³Ut lix patrón quixye re: -Us xabânu. Châbilat aj c'anjel. Riq'uin li ca'ch'in xinq'ue âcue, us xat-el. Anakcuan tink'axtesi âcue nabal chic. Chisahok' sa' lâ ch'ôl xban nak tattz'akônk ajcui' riq'uin li sahil ch'ôlejil li cuan cuiq'uin lâin, chan.

²³Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!

²⁴Ut quicuulac ajcui' li jun chic li quic'uluc re li jun mil pês ut quixye re lix patrón: -Kâcua', ninnau nak josk'at lâat. Nacatk'oloc bar inc'a' nacat-au cui', ut nacatxococ bar cui' inc'a' nacatpajin iyaj.

²⁴Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;

²⁵Jo'can nak quinxucuac ut côin ut coxinmuk sa' ch'och' li caq'ue cue. Cue' li jun mil pês li caq'ue cue, chan.

²⁵derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.

²⁶Ut li patrón quijosk'o' ut quixye re: -Inc'a' us lâ na'leb. Inc'a' nacacuaj trabajic. Xanau nak nink'oloc bar inc'a' nin-au cui'. Ut xanau nak ninxococ bar inc'a' ninpajin cui' iyaj.

²⁶Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!

²⁷Jo'can ut tento nak xaq'ue raj lin tumin reheb laj to' tumin. Ut sa' inc'ulunic, xinc'ul raj ral lin tumin rochben raj li xaq'ue chi to', chan.

²⁷derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.

²⁸Ut li patrón quixye reheb lix môs li cuanqueb aran: -Mak'omak chiru li jun mil pês ut q'uehomak re li ani aj iq'uin cuan li lajêb mil pês.

²⁸Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!

²⁹Chixjunil li ani cuan nabal reheb, mas cui'chic tâq'uemânk re ut k'axal cui'chic nabal tâcuânk re. Ut li ani ca'ch'in ajcui' cuan re, tâmak'mânk chiru li jo' q'uial cuan re.

²⁹For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.

³⁰Ut laj c'anjel a'in, mâc'a' na-oc cui'. Isihomak arin ut q'uehomak sa' k'ojyîn. Aran tâcuânk li yâbac ut li c'uxuxînc ruch e, chan.

³⁰Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

³¹Nak tinchâlk lâin li C'ajolbej riq'uin xnimal inlok'al cuochbenakeb chak chixjunileb li ángel, tojo'nak toxinc'ojlâk sa' lin c'ojaribâl retalil xnimal incuanquil chi rakoc âtin.

³¹Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.

³²Ut te'ch'utubâk chicuu chixjunil xtêpaleb li tenamit li cuanqueb sa' ruchich'och'. Tojo'nak tinsiq'ueb ru ut tinq'ueheb sa' cuib ch'ûtal jo' nak li pastor narisiheb lix carner sa' xyânkeb li chibât.

³²Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,

³³Ut tinq'ueheb lin carner sa' lin nim uk' ut eb li chibât tinq'ue sa' intz'e.

³³og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.

³⁴Ut lâin li Rey tinye reheb li cuanqueb sa' lin nim: -Osobtesinbilex xban lin Yucua'. Êchanihomak li nimajcual cuanquilal cauresinbil chok' êre chalen chak sa' xticlajic li ruchich'och'.

³⁴Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!

³⁵Têrêchani xban nak quintz'oca chak ut quinêq'ue chi cua'ac. Quichakic cue ut quinêq'ue chi uc'ac. Quinsic' cuochochnal ut quinêc'ul êriq'uin.

³⁵For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;

³⁶Nak mâc'a' cuak', queq'ue cuak'. Nak quinyajer, quinêtenk'a. Nak quincuan sa' tz'alam, coxinêril chak.

³⁶jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.

³⁷Ut eb li tîqueb xch'ôl te'xye cue: -Kâcua', ¿jok'e ta bi' catkil chi tattz'ocâk ut jok'e ta bi' catkaq'ue chi cua'ac? ¿Jok'e ta bi' catkil chi tâchakik âcue ut jok'e ta bi' catkaq'ue chi uc'ac? cha'keb cue.

³⁷Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?

³⁸¿Jok'e ta bi' casic' âcuochochnal ut catkac'ul ta kiq'uin? ¿Jok'e ta bi' catkil chi mâc'a' âcuak' ut quikaq'ue ta âcuak'?

³⁸Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?

³⁹¿Jok'e ta bi' catkil chi yajat ut catkatenk'a ta? ¿Jok'e catcuan sa' tz'alam ut coxatkil ta chak? cha'keb.

³⁹Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?

⁴⁰Ut lâin tinchak'ok ut tinye reheb: -Relic chi yâl tinye êre, cui quebânu a'in re junak li neque'pâban cue, usta cubenak xcuanquil, cue ajcui' lâin quebânu chak.

⁴⁰Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.

⁴¹Tojo'nak lâin li Rey tinye reheb li cuanqueb sa' lin tz'e: -Elenkex chicuu. Tz'ektânanbilex sa' li xam li mâ jok'e tâchupk c'ûbanbil chak chok' re laj tza ut reheb ajcui' lix ángel.

⁴¹Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!

⁴²Xban nak lâin quintz'oca chak ut inc'a' quinêq'ue chi cua'ac. Quichakic chak cue ut inc'a' quinêq'ue chi uc'ac.

⁴²For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;

⁴³Quinsic' li cuochochnal ut inc'a' quinêc'ul êriq'uin. Mâc'a' cuak' ut inc'a' queq'ue cuak'. Quinyajer ut inc'a' quinêtenk'a. Quincuan chi prêxil ut inc'a' coxinêril chak, cha'kin reheb.

⁴³jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.

⁴⁴Ut te'chak'ok ut te'xye cue: -Kâcua', ¿jok'e ta bi' catkil chi tattz'ocâk? ¿Jok'e ta bi' catkil chi tâchakik âcue? ¿Jok'e casic' âcuochochnal? ¿Jok'e catkil chi mâc'a' lâ cuak' malaj yajat, malaj cuancat sa' tz'alam ut inc'a' catkatenk'a? cha'keb.

⁴⁴Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?

⁴⁵Ut lâin li Rey tinchak'ok ut tinye reheb: -Relic chi yâl tinye êre, xban nak inc'a' quetenk'aheb li neque'pâban cue li mâc'a'eb xcuanquil, inc'a' ajcui' quinêtenk'a lâin, cha'kin reheb.Ut eb a'an te'xic sa' li tojba mâc chi junelic. Abanan li tîqueb xch'ôl cuânkeb xyu'am chi junelic.

⁴⁵Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.

⁴⁶Ut eb a'an te'xic sa' li tojba mâc chi junelic. Abanan li tîqueb xch'ôl cuânkeb xyu'am chi junelic.

⁴⁶Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.