¹Ut nak quirake' li Jesús chixyebal chixjunil li âtin a'in, quixye reheb lix tzolom:

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

²-Lâex nequenau nak cuib cutan chic mâ nacuulac xk'ehil li pascua re xnink'einquil chanru nak que'cole' ut que'el laj Israel sa' li tenamit Egipto. Ut lâin li C'ajolbej tink'axtesîk re nak tinq'uehek' chiru cruz.

²I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

³Ut eb lix bênil aj tij ut eb laj tz'îb ut eb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío que'xch'utub ribeb chiru nebâl re li rochoch lix yucua'ileb laj tij, Caifás xc'aba'.

³Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

⁴Ut que'xc'ûb ribeb re nak te'xchap li Jesús ut re nak te'xyo'ob âtin chirix re xcamsinquil.

⁴og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

⁵Ut que'xye chiribileb rib: -Inc'a' takachap li Jesús nak yôk li nink'e xban nak te'pok' li tenamit sa' kabên ut te'oc chi pletic kiq'uin, chanqueb.

⁵Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

⁶Li Jesús cuan aran Betania sa' rochoch laj Simón li saklep rix.

⁶Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

⁷Chunchu sa' mêx nak quicuulac jun li ixk. Cuan jun ch'ina mêt yîbanbil riq'uin li tertôquil pec alabastro xc'aba'. Cuan li sununquil ban chi sa', k'axal terto xtz'ak. Li ixk quixq'ue li ban sa' xjolom li Jesús.

⁷da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

⁸Nak que'ril a'an, eb lix tzolom que'josk'o' ut que'xye chi ribileb rib: -¿C'a'ut nak xsach li sununquil ban a'in chi mâc'a' rajbal?

⁸Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

⁹Xru raj xc'ayiman chi k'axal terto xtz'ak ut xkajeq'ui raj li tumin reheb li neba', chanqueb.

⁹Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

¹⁰Li Jesús quixnau li c'a'ru yôqueb chixyebal ut quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixch'i'ch'i'inquil li ixk a'in? Canabomak xcuech'inquil xban nak us li xbânu cue.

¹⁰Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

¹¹Li neba' junelic cuânkeb sa' êyânk. Abanan lâin moco cuânkin ta chi junelic êriq'uin.

¹¹For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

¹²Li ixk a'in us li xbânu cue nak xq'ue li sununquil ban sa' inbên. Mâji' nincam abanan ac xinixban re lin mukbal.

¹²For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

¹³Relic chi yâl tinye êre yalak bar tâyemânk resil li colba-ib sa' chixjunil li ruchich'och', tâyemânk ajcui' resil li c'a'ru xbânu cue li ixk a'in re xjulticanquil a'an, chan.

¹³Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

¹⁴Ut laj Judas Iscariote, jun reheb li cablaju chi xtzolom li Jesús, cô riq'uineb lix bênil aj tij.

¹⁴Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

¹⁵Ut quixye reheb: -¿Jo' nimal têq'ue cue cui tink'axtesi li Jesús êre? chan reheb. Ut eb a'an que'xc'ûb nak te'xq'ue lajêb xca'c'âl chi tumin plata re.

¹⁵og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

¹⁶Ut chalen sa' li cutan a'an, laj Judas yô chixsic'bal jok'e tixq'ue rib re nak tixk'axtesi li Jesús sa' ruk'eb.

¹⁶Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

¹⁷Sa' li xbên cutan re li nink'e nak neque'xcua' li caxlan cua chi mâc'a' xch'amal, que'chal lix tzolom riq'uin li Jesús ut que'xye re: -¿Bar tâcuaj takacauresi chak li na'ajej re tâtzaca cui' li mayejanbil xul? chanqueb.

¹⁷Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

¹⁸Ut li Jesús quixye reheb: -Ayukex sa' li tenamit riq'uin li cuînk li xinye êre, ut têye re, "Chan laj tzolonel nak cuulac re xk'ehil lix camic. Târaj xnumsinquil li nink'e Pascua sa' lâ cuochoch rochbeneb lix tzolom," cha'kex re li cuînk.

¹⁸Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

¹⁹Ut eb lix tzolom que'xbânu jo' que'yehe' reheb xban li Jesús ut aran que'xcauresi li nink'e.

¹⁹Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

²⁰Ut nak qui-ecuu sa' li cutan a'an, quic'ojla li Jesús sa' mêx rochbeneb lix cablaju chi tzolom.

²⁰Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

²¹Ut nak yôqueb chi cua'ac, li Jesús quixye reheb: -Relic chi yâl tinye êre nak jun êre lâex tâk'axtesînk cue sa' ruk'eb li xic' neque'iloc cue, chan.

²¹Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

²²Ut mâc'a' jo' nak que'raho' sa' xch'ôleb. Ut chi xjunjûnkaleb que'xpatz' re: -¿Ma lâin ta bi' tink'axtesînk âcue, Kâcua'?-

²²Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

²³Quichak'oc li Jesús ut quixye reheb: -Li tâk'axtesînk cue, a'an li tixtz'a xcaxlan cua sa' li sec' li tintz'a cui' li cue lâin.

²³Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

²⁴Relic chi yâl lâin li C'ajolbej tincamsîk jo' tz'îbanbil retalil chicuix sa' li Santil Hu. Abanan raylal cuan sa' xbên li cuînk a'an li tâk'axtesînk cue. K'axal us raj chok' re li cuînk a'an nak inc'a' raj quiyo'la, chan li Jesús.

²⁴Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²⁵Tojo'nak quichak'oc laj Judas li tâk'axtesînk re ut quixye: -¿Malaj ut lâin li yôcat chinyebal, at tzolonel? Ut li Jesús quixye re: -Lâat xaye âcuib.

²⁵Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

²⁶Ut nak yôqueb chi cua'ac, li Jesús quixchap li caxlan cua. Quixbantioxi chiru li Dios, quixjachi, tojo'nak quixjeq'ui reheb lix tzolom. Ut quixye reheb: -C'ulumak, cua'omak. A'an a'in lin tz'ejcual.-

²⁶Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

²⁷Ut quixchap ajcui' li sec' re uc'ac ut quixbantioxi chiru li Dios ut quixq'ue reheb ut quixye reheb: -Uc'umak li cuan sa' li sec' a'in chêjunilex,

²⁷Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

²⁸xban nak a'an a'in lin quiq'uel li tâhoyek' re nak tâcuyek' xmâqueb nabal chi tenamit. Ut a'an tâxakabânk xcuanquil li Ac' Contrato.

²⁸For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

²⁹Relic chi yâl tinye êre nak chalen anakcuan inc'a' chic tincuuc' lix ya'al ru li uva toj nak tâcuulak xk'ehil nak tincuuc' cui'chic cuochbenex sa' lix nimajcual cuanquilal lin Yucua', chan li Jesús.

²⁹Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

³⁰Nak ac xe'rake' xbichanquil jun li bich re xlok'oninquil li Dios, que'côeb sa' li tzûl Olivos.

³⁰Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

³¹Ut li Jesús quixye reheb: -Chêjunilex lâex tâch'inâk lê ch'ôl sa' inc'aba' lâin ut tinêcanab injunes chiru li k'ojyîn a'in jo' tz'îbanbil retalil sa' li Santil Hu: Tincanab chi camsîc laj ilol reheb li carner ut eb li carner te'xcha'cha'i ribeb. (Zac. 13:7)

³¹Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

³²Ut nak acak xincuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak lâin xbên cua tinxic chêru lâex aran Galilea, chan li Jesús.

³²Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

³³Ut laj Pedro quichak'oc ut quixye: -Usta chixjunileb tate'xcanab, abanan lâin inc'a' tatincanab, chan.

³³Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

³⁴Ut li Jesús quixye re: -Relic chi yâl yôquin chixyebal âcue nak chiru li k'ojyîn a'in toj mâji' nayâbac laj tzo' xul nak lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu.-

³⁴Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

³⁵Ut laj Pedro quixye cui'chic: -Mâ jok'e tinye nak inc'a' ninnau âcuu, usta tine'xcamsi âcuochben, chan. Ut jo'can ajcui' que'xye chixjunileb lix tzolom.

³⁵Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

³⁶Li Jesús quicuulac rochbeneb lix tzolom sa' li na'ajej Getsemaní. Ut quixye reheb lix tzolom: -C'ojlankex cuan arin roybeninquil nak tinxic chi tijoc toj le', chan.

³⁶Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

³⁷Ut quixc'am chirix laj Pedro jo'queb ajcui' li cuib chi ralal laj Zebedeo. Ut li Jesús qui-oc chi rahoc sa' xch'ôl ut c'ajo' nak tâyot'ek' xch'ôl.

³⁷Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

³⁸Ut quixye reheb: -Cuan jun raylal sa' inch'ôl ut yô chinyot'bal. Inc'a' chic nincuy nak nacuec'a. Canâkex arin ut yo'lenkex cuochben, chan.

³⁸Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

³⁹Ut quibêc chic ca'ch'in li Jesús ut quixhupub rib sa' ch'och' ut quitijoc. Ut quixye: -At inYucua', cui ta naxq'ue rib, inc'a' raj tinc'ul li raylal a'in. Abanan chi-uxmânk li c'a'ru nacacuaj lâat ut mâcua' li nacuaj lâin.-

³⁹Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

⁴⁰Ut nak quisuk'i riq'uineb lix tzolom, quixtauheb chi cuârc. Ut quixye re laj Pedro: -¿Ma toj yôquex chi cuârc? ¿Ma inc'a' xru xexyo'lec jun ôrak cuochben?

⁴⁰Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

⁴¹Chexyo'lek ut chextijok re nak inc'a' têq'ue êrib chi âlêc. Lâex nequeraj raj xbânunquil li us, abanan êjunes inc'a' texrûk, chan.

⁴¹Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

⁴²Ut li Jesús cô cui'chic xca' sut chi tijoc ut quixye: -At inYucua', cui ta naxq'ue rib nak inc'a' raj tinc'ul li raylal a'in, abanan chi-uxmânk li c'a'ru nacacuaj lâat.-

⁴²Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

⁴³Ut nak quisuk'i cui'chic li Jesús, quixtauheb cui'chic chi cuârc lix tzolom xban nak mâ ca'ch'in lix cuaraheb.

⁴³Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

⁴⁴Quixcanabeb ut cô cui'chic chi tijoc rox sut ut jo'can cui'chic quixtz'âma chiru li Dios.

⁴⁴Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

⁴⁵Tojo'nak quichal cui'chic riq'uineb lix tzolom ut quixye reheb: -¿Ma toj yôquex chi cuârc? Tz'akalak li hilânc xebânu. Ac xtau xk'ehil nak lâin li C'ajolbej tink'axtesîk sa' ruk'eb laj mâc.

⁴⁵Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

⁴⁶Cuaclinkex anakcuan, yo'keb; cue' chak li tâk'axtesînk cue sa' ruk'eb li xic' neque'iloc cue, chan.

⁴⁶stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴⁷Toj yô ajcui' chi âtinac li Jesús nak cox-êlk laj Judas. A'an jun reheb li cablaju. Nabal que'chal rochben taklanbileb chak xbaneb li xbênil aj tij ut xbaneb laj c'amol be sa' xyânkeb laj judío. Cuanqueb xch'îch' ut cuanqueb xche'.

⁴⁷Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

⁴⁸Li tâk'axtesînk re ac xc'ûb chak rib riq'uineb c'a'ru li retalil li tixc'ut. Quixye reheb: -Li ani tincuutz' ru, a'an li têchap.-

⁴⁸Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

⁴⁹Ut laj Judas cô chi junpât riq'uin li Jesús ut quixye re: -¿Chan xacuil, at tzolonel?- ut quirutz' ru.

⁴⁹Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

⁵⁰Ut li Jesús quixye re: -Cuamîg, ¿c'a'ru âcuajom arin?- Tojo'nak que'nach'oc riq'uin li Jesús ut que'xchap.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

⁵¹Ut jun reheb li rochben li Jesús quirisi chak lix ch'îch' ut quixch'ot lix xic lix môs li xbênil aj tij.

⁵¹Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁵²Tojo'nak quiyehe' re xban li Jesús: -Q'ue lâ ch'îch' sa' lix na'aj xban nak chixjunileb li neque'pletic riq'uin ch'îch', riq'uin ch'îch' ajcui' te'osok'.

⁵²Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³¿Ma inc'a' nacanau nak naru tintz'âma chiru lin Yucua' ut a'an tixtakla raj chak anakcuan anakcuan q'uila ok'ob chi ángel chincolbal?

⁵³Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

⁵⁴Abanan cui tixtakla raj chak eb li ángel, ¿chan raj ru nak tâtz'aklok ru li tz'îbanbil sa' li Santil Hu, li naxye nak jo'ca'in tento tâc'ulmânk? chan li Jesús.

⁵⁴Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

⁵⁵Ut sa' li hônal a'an li Jesús quixye reheb li q'uila tenamit, -¿Ma lâin ta bi' aj êlk' nak xexchal chinchapbal riq'uin che' ut riq'uin ch'îch'? Rajlal cutan ninc'ojla sa' êyânk chêtzolbal sa' li rochoch li Dios ut inc'a' quinêchap aran.

⁵⁵I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

⁵⁶Abanan chixjunil a'in x-uxman re nak tâtz'aklok ru li Santil Hu tz'îbanbil xbaneb li profeta. Tojo'nak que'êlelic chixjunileb lix tzolom ut que'xcanab xjunes li Jesús.

⁵⁶Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

⁵⁷Ut li Jesús quic'ame' riq'uin laj Caifás, lix yucua'ileb laj tij. Aran ch'utch'ûqueb laj tz'îb ut eb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío.

⁵⁷Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸Ut laj Pedro chi najt yô chak chixtâkenquil li Jesús ut quicuulac toj chi ru'uj nebâl sa' rochoch lix yucua'ileb laj tij. Qui-oc aran ut quic'ojla sa' xyânkeb laj c'ac'alenel re nak târil c'a'ru tâcanâk cui'.

⁵⁸Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

⁵⁹Ut eb li xbênil aj tij ut eb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío ut chixjunileb li neque'tz'iloc âtin yôqueb chixsic'bal chanru nak te'xyo'ob junak âtin chirix li Jesús re nak târûk te'xk'axtesi chi camsîc.

⁵⁹Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

⁶⁰Abanan inc'a' que'xtau usta nabal chi testigo aj tic'ti'eb cuanqueb aran. Toj que'cuulac cuib chic li testigo aj tic'ti'eb, tojo'nak que'xtau chanru te'xjit cui'.

⁶⁰men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

⁶¹Li cuib a'an que'xye: -Jo'ca'in quixye li cuînk a'in, "Lâin târûk tinjuc' li rochoch li Dios ut chiru oxib cutan tinyîb cui'chic", chan.

⁶¹Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

⁶²Ut quixakli lix yucua'ileb laj tij ut quixye re li Jesús: -¿C'a'ru nacaye lâat? ¿Ma mâc'a' nacaye chirix li yôqueb chixyebal châcuix?-

⁶²Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

⁶³Ut li Jesús mâ jun li âtin quixye. Ut li xyucua'ileb aj tij quixye cui'chic re: -Sa' xc'aba' li yo'yôquil Dios tâye ke cui lâat li Cristo, li Ralal li Dios.-

⁶³Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

⁶⁴Ut li Jesús quixye re: -Yâl li xaye lâat. Ut tinye ajcui' êre nak chalen anakcuan tinêril lâin li C'ajolbej nak c'ojc'ôkin sa' xnim uk' li nimajcual Dios ut tinêril ajcui' nak yôkin chak chi châlc cui'chic sa' li chok sa' choxa, chan.

⁶⁴Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

⁶⁵Nak quirabi a'an, li xyucua'ileb laj tij quixpej li rak' xban xjosk'il ut quixye: -A'an xjuntak'êta rib riq'uin li Dios. ¿C'a' chic ru aj e nak toj te'xye ke c'a'ru lix mâc? Ac xerabi nak xjuntak'êta rib riq'uin li Dios.

⁶⁵Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

⁶⁶¿C'a'ru nequeye? ¿Ma cuan xmâc malaj inc'a'? chan. Ut que'chak'oc ut que'xye: -Cuan xmâc ut xc'ulub nak tâcamsîk.-

⁶⁶Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

⁶⁷Tojo'nak cuan que'chûban re sa' ru. Ut cuan que'sac'oc re ut cuan que'pak'len re chi ruk'eb.

⁶⁷Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

⁶⁸Ut que'xye re: -At Cristo, ye ke ani xsac'oc âcue, chanqueb.

⁶⁸og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

⁶⁹Laj Pedro cuan chirix cab c'ojc'o chi ru'uj nebâl. Quicuulac jun li ixk, xmôs li xyucua'ileb laj tij. Quixye re laj Pedro: -Lâat jun reheb li xe'ochbenin re li Jesús aj Galilea.-

⁶⁹Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

⁷⁰Laj Pedro quitic'ti'ic chiruheb chixjunileb ut quixye: -Lâin inc'a' ninnau ru ani nacaye, chan.

⁷⁰Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

⁷¹Ut jun chic li ixk qui-iloc re nak yô chi êlc chire li cab. Ut quixye reheb li cuanqueb aran: -Li cuînk a'in, a'an jun qui-ochbenin re li Jesús aj Nazaret.

⁷¹Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

⁷²Ut laj Pedro quitic'ti'ic cui'chic xca' cua. Quixpatz' xc'aba' li Dios ut quixye: -Inc'a' ninnau ru li cuînk a'an, chan.

⁷²Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

⁷³Ut junpâtak chican, li cuanqueb aran que'jiloc riq'uin laj Pedro ut que'xye re: -Relic chi yâl nak lâat xcomoneb xban nak lâ cuâtinobâl nac'utuc re nak lâat aj Galilea.-

⁷³Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

⁷⁴Ut laj Pedro qui-oc chi majecuânc ut quixye riq'uin juramento: -Inc'a' ninnau ru li cuînk a'an, chan. Ut sa' ajcui' li hônal a'an quiyâbac laj tzo' xul.Ut sa' junpât quinak sa' xch'ôl laj Pedro li âtin li quiyehe' re xban li Jesús, "Nak toj mâji' nayâbac laj tzo' xul, lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu." Ut laj Pedro mâ c'ajo' nak quiyot'e' xch'ôl. Qui-el chirix cab ut c'ajo' nak quiyâbac.

⁷⁴Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

⁷⁵Ut sa' junpât quinak sa' xch'ôl laj Pedro li âtin li quiyehe' re xban li Jesús, "Nak toj mâji' nayâbac laj tzo' xul, lâat ac xaye oxib sut nak inc'a' nacanau cuu." Ut laj Pedro mâ c'ajo' nak quiyot'e' xch'ôl. Qui-el chirix cab ut c'ajo' nak quiyâbac.

⁷⁵Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.