¹Ut nak quisakêu, que'xch'utub ribeb chixjunileb lix bênil aj tij ut eb laj c'amol be sa' xyânkeb laj judío. Que'xc'ûb rib chanru te'xbânu re nak tâcamsîk li Jesús.

¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

²Que'xc'am li Jesús chi bac'bo ut que'xk'axtesi sa' ruk' laj Pilato li acuabej.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

³Ut laj Judas li quik'axtesin re li Jesús, c'ajo' nak quiyot'e' xch'ôl riq'uin li quixbânu nak quiril nak quitenebâc câmc sa' xbên li Jesús. Quixk'ajsi li lajêb xca'c'âl chi tumin plata reheb lix bênil aj tij ut reheb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío.

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

⁴Quixye reheb: -Xinmâcob nak xink'axtesi êre li cuînk a'in xban nak mâc'a' xmâc, chan. A'ut eb a'an que'xye re: -¿C'a' takaj re lâo? Il c'a'ru tâbânu.-

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁵Ut laj Judas quixcut li tumin sa' rochoch li Dios. Ut cô ut quixyatz' rib.

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁶Ut eb lix bênil aj tij que'xxoc li tumin ut que'xye: -Inc'a' us xq'uebal li tumin a'in sa' xcaxil lix mayej li rochoch li Dios xban nak xtz'ak xyu'am li cuînk.-

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁷Ut que'xc'ûb ru nak te'xlok' jun li ch'och' re te'mukek' cui' li jalaneb xtenamit. Ut chiru li tumin a'an que'xlok' li na'ajej a'an riq'uin laj pac'onel.

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁸Jo'can nak chalen anakcuan quicana chok' xc'aba' li na'ajej a'an "Lok'bil riq'uin Quic'."

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁹Ut riq'uin a'in quitz'akloc ru li quixye li profeta Jeremías nak quixye:

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

¹⁰Ut que'xchap li lajêb xca'c'âl chi tumin plata, xtz'ak li quik'axtesîc. Lix tz'ak a'an li tenebanbil sa' xbên xbaneb laj Israel. Ut chiru li tumin a'an que'xlok' jun li ch'och' riq'uin laj pac'onel, jo' quiyehe' cue xban li Kâcua'. (Zac. 11:12-13)

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹¹Que'xc'am li Jesús ut que'xxakab chiru laj Pilato li acuabej. Ut laj Pilato quixpatz' re: -¿Ma lâat lix Reyeb laj judío?- Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Yâl li xaye nak lâin.-

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹²Ut nak yô xjitbal xbaneb lix bênil aj tij ut eb li neque'c'amoc be chiruheb laj judío, chi tîc inc'a' quichak'oc.

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹³Ut laj Pilato quixye re: -¿Ma inc'a' nacacuabi jo' q'uial li yôqueb chixyebal châcuix?-

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹⁴Aban li Jesús mâ jun li âtin quixye re tixcol rib ut riq'uin a'an quisach xch'ôl laj Pilato.

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁵Rajlal chihab sa' li nink'e Pascua li acuabej narach'ab junak li prêx a' yâl ani te'raj li tenamit tâach'abâk jo' c'aynakeb xbânunquil.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁶Sa' eb li cutan a'an cuan sa' tz'alam jun li cuînk na'no ru chi us, aj Barrabás xc'aba'.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁷Ut nak ch'utch'ûqueb li q'uila tenamit, laj Pilato quixpatz' reheb: -¿Ani têraj tincuach'ab? ¿Ma laj Barrabás, malaj ut li Jesús li Cristo neque'xye re? chan laj Pilato.

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁸Laj Pilato naxnau nak xban xcakaleb xch'ôl li xbênil aj tij nak que'xk'axtesi li Jesús sa' rakleb âtin.

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁹Nak laj Pilato c'ojc'o sa' lix na'aj li narakoc cui' âtin, li rixakil quixtakla xyebal re: -Mâc'a' tâbânu re li cuînk a'an xban nak mâc'a' xmâc. Sa' xc'aba' a'an nak k'axal ra xinmatq'ue chi k'ek, chan.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

²⁰Ut eb li xbênil aj tij ut eb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío que'xtacchi'i li q'uila tenamit re nak te'xye nak a' laj Barrabás li tâach'abâk, ut a' li Jesús tâcamsîk.

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²¹Ut li acuabej quixpatz' reheb: -¿Bar cuan reheb li cuib a'in têraj tincuach'ab?- Ut eb a'an que'xye: -A' laj Barrabás, chanqueb.

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²²Quixye laj Pilato reheb: -Ut, ¿c'a' put ru târûk tinbânu lâin riq'uin li Jesús, li Cristo neque'xye re?- Ut chixjunileb que'xye: -¡Chiq'uehek' chiru cruz!-

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²³Ut li acuabej quixye reheb: -¿C'a'ut? ¿C'a'ru tz'akal xmâc êre?- Ut eb a'an k'axal cau cui'chic que'xjap re chixyebal: -¡Chiq'uehek' chiru cruz!-

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²⁴Ut laj Pilato quiril nak inc'a' qui-el chi us li quiraj xbânunquil ut quixq'ue retal nak k'axal cui'chic nak que'po' xch'ôl li tenamit. Tojo'nak quixtakla xc'ambal lix ha' re xch'ajbal li ruk' chiruheb li tenamit ut quixye: -Mâc'a' inmâc lâin riq'uin xcamic li cuînk a'in li mâc'a' xmâc. Lâex chic yal êre sa' xbên, chan.

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁵Ut chixjunileb li tenamit que'chak'oc ut que'xye: -Sa' kabên lâo ut sa' xbêneb li kalal kac'ajol chicanâk xtojbal rix lix camic, chanqueb.

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁶Tojo'nak laj Pilato quirach'ab laj Barrabás chiruheb li tenamit. Ut quixtakla xsac'bal li Jesús riq'uin tz'ûm ut quixk'axtesi sa' ruk'eb li soldado re nak te'xq'ue chiru cruz.

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁷Ut eb lix soldado li acuabej que'xc'am li Jesús sa' li pôpol ut que'xch'utub ribeb chixjunileb li soldado ut que'xsut li Jesús.

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁸Que'risi li rak' ut que'xq'ue jun caki t'icr chirix jo' neque'rocsi li rey.

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁹Ut que'xtz'ul jun li corona riq'uin q'uix ut que'xq'ue sa' xjolom. Ut sa' xnim uk' que'xq'ue jun li che'. Ut que'xcuik'ib ribeb chiru ut que'retz'u ut que'xye: -Sahak taxak sa' âch'ôl, at xReyeb laj judío, chanqueb re.

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

³⁰Quilaje'xchûba, ut que'xchap li che' ut riq'uin a'an que'xsac' sa' xjolom.

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³¹Ut nak ac xe'xtacuasi, que'risi li t'icr li cuan chirix. Ut que'xq'ue cui'chic li rak' chirix. Tojo'nak que'xc'am re nak te'xq'ue chiru cruz.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³²Ut nak yôqueb chi xic, que'xc'ul jun li cuînk aj Simón xc'aba', Cirene xtenamit. Eb li soldado que'xmin ru a'an chixpakonquil lix cruz li Jesús.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³³Ut que'cuulac sa' li na'ajej Gólgota xc'aba'. Chi jalbil ru naraj naxye: Xna'aj Xbakel Xjolom Camenak.

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³⁴Ut que'xq'ue vino re li Jesús yubil riq'uin c'ahil ban re xcotzbal li raylal, abanan nak quixyal, inc'a' quiruc'.

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁵Ut mokon nak ac que'xq'ue chiru cruz, eb li soldado que'bûlic chirix li rak' re rilbal ani na tâêchanînk re li rak'. Jo'ca'in quitz'akloc ru li yebil xban li profeta nak quixye: Que'xjeq'ui chi ribileb rib li cuak' ut que'bûlic chirix lin t'icr. (Sal. 22:18)

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁶Que'c'ojla aran ut que'oc chixc'ac'alenquil li Jesús.

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁷Sa' xbên li cruz que'xq'ue jun retalil c'a'ut nak que'xcamsi ut naxye: A'an a'in li Jesús, lix Reyeb laj judío.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁸Ut cuib aj êlk' que'q'uehe' chiru cruz rochben, jun sa' xnim ut jun sa' xtz'e.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁹Ut eb li tenamit yôqueb chi numec' aran, que'xhob li Jesús ut neque'rec'asi xjolomeb.

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

⁴⁰Ut que'xye: -¿Ma mâcua' ta bi' lâat li cat-ajoc re xjuc'bal rochoch li Dios, ut yal chiru oxib cutan raj xayîb cui'chic? Xacol raj âcuib. Cui yâl nak lâat Ralalat li Dios, cuben chak chiru li cruz, chanqueb.

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴¹Jo'can ajcui' eb li xbênil aj tij yôqueb chixhobbal li Jesús rochbeneb laj tz'îb ut eb li neque'c'amoc be sa' xyânkeb laj judío.

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴²Ut que'xye: -Jalan chic xcoleb ut a'an inc'a' naru naxcol rib xjunes. Cui yâl nak a'an xReyeb laj judío, chicubek chak chiru li cruz anakcuan ut topâbânk chiru.

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴³Cau xch'ôl riq'uin li Dios. Chicolek' anakcuan cui narahe' xban li Dios xban nak naxye nak a'an Ralal li Dios, chanqueb.

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴⁴Ut jo'can eb ajcui' laj êlk' li que'q'uehe' chiru cruz rochben, yôqueb chixhobbal.

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁵Tuktu cua'leb nak quik'ojyîno' sa' chixjunil li ruchich'och' ut toj sa' oxib ôr re ecuu quicutano' cui'chic.

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁶Ut ca'ch'in chic mâ oxib ôr nak quiâtinac li Jesús chi cau xyâb xcux ut quixye: -Elí, Elí, ¿lama sabactani?- Chi jalbil ru naraj naxye: At inDios, at inDios, ¿c'a'ut nak xinâcanab injunes?

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁷Nak que'rabi li c'a'ru quixye li cuanqueb aran, cuan li que'yehoc: -Abihomak, yô chixbokbal li profeta Elías, chanqueb.

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁸Ut jun sa' xyânkeb cô sa' ânil ut coxtz'a chak jun li esponja sa' vinagre ut quixtaksi chi ru'uj jun li che' ut quixq'ue sa' re li Jesús re târuc'.

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁹Ut li jun ch'ôl chic que'xye: -Kilak cuan ma tâchâlk na laj Elías chixcolbal, chanqueb.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁵⁰A'ut li Jesús quixjap cui'chic re chi cau ut qui-el xch'ôl.

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵¹Ut li t'icr li cuan chok' tas sa' li Santil Na'ajej sa' li rochoch li Dios quik'iche' sa' xyi. Quiticla chak takec' ut toj tak'a coxrake' lix k'ichilal. Ca' jachal qui-el. Qui-ec'an li ch'och' ut eb li sakônac quilaje'itz'e'.

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵²Quilaje'teli li que'muke' cui' li camenak ut nabaleb li tîqueb xch'ôl que'cuacli cui'chic chi yo'yo.

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵³Ut mokon chic nak li Jesús ac xcuacli cui'chic chi yo'yo, que'el chak sa' lix muklebâl ut que'oc sa' li santil tenamit Jerusalén ut nabal chi aj u que'xc'utbesi cui' ribeb.

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵⁴Ut li capitán rochbeneb li yôqueb chi c'ac'alênc re li Jesús, que'rec'a li hîc ut que'xq'ue retal li c'a'ru yô chi c'ulmânc. Mâ c'ajo' nak que'xucuac ut que'xye: -Relic chi yâl nak li cuînk a'in tz'akal Ralal li Dios.-

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁵Ut cuanqueb ajcui' ixk yôqueb chak chi iloc chi najt. Eb a'an toj Galilea que'xtâke chak li Jesús ut que'c'anjelac chiru.

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁶Sa' xyânkeb a'an cuanqueb lix María aj Magdala, ut lix María xna'eb laj Jacobo ut laj José, ut lix na'eb li ralal laj Zebedeo.

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁷Ac yô chi oc k'ojyîn nak quicuulac aran bar que'xcamsi cui' li Jesús jun li cuînk biom, aj José xc'aba'. Arimatea xtenamit. A'an xtzolom ajcui' li Jesús nak quicuan.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁸Li cuînk a'in cô riq'uin laj Pilato ut quixtz'âma chiru nak tâq'uehek' re lix tz'ejcual li Jesús re nak tixmuk. Ut laj Pilato quixtakla xk'axtesinquil re.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁹Ut laj José quixc'am li camenak ut quixlan sa' jun li ac' t'icr lino.

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁶⁰Ut quixq'ue sa' jun li ac' muklebâl. Re raj a'an li muklebâl nak quiyîbâc sa' jun sakônac. Ut quixbalk'usi jun nimla pec chire li muklebâl ut cô.

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶¹Ut cuanqueb aran lix María aj Magdala ut lix María jun chic. C'ojc'ôqueb aran chi xca'yabâl li muklebâl.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶²Jo' cuulajak chic, nak ac xnume' lix cutanquil li cauresînc re li hilobâl cutan, que'xch'utub ribeb li xbênil aj tij rochbeneb laj fariseo. Que'côeb riq'uin laj Pilato.

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶³Ut que'xye re: -Kâcua', xjultico' ke li âtin quixye laj balak' nak toj yo'yôk. Quixye nak sa' rox li cutan tâcuaclîk cui'chic chi yo'yo.

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶⁴Takla xq'uebal retal chi us li muklebâl toj tânumek' li oxib cutan. Mâre te'châlk lix tzolom chi k'ek chirelk'anquil li camenak ut te'xye reheb li tenamit, "Xcuacli cui'chic chi yo'yo sa' xyânkeb li camenak." Ut k'axal cui'chic ch'a'aj toêlk lâo chiru li xkac'ul xbên cua.

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁵Ut laj Pilato quixye reheb: -Cue'queb jun ch'ûtal chi soldado. Ayukex rochbeneb ut q'uehomak retal nak te'xbânu chi us. Lâex nequenau chanru têbânu, chan.Ut côeb ut que'xtz'ap chi us li muklebâl ut que'xq'ue retalil li pec ut que'xcanab li soldado aran chixc'ac'alenquil li muklebâl.

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁶Ut côeb ut que'xtz'ap chi us li muklebâl ut que'xq'ue retalil li pec ut que'xcanab li soldado aran chixc'ac'alenquil li muklebâl.

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.