¹Mâ ani têtz'il âtin chirix re nak inc'a' tâtz'ilek' âtin chêrix lâex.

¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

²Xban nak chanru nak nequextz'iloc âtin, jo'can ajcui' tâuxk êre lâex. Ut riq'uin li bisleb li nequexbisoc cui', riq'uin ajcui' a'an texbisek' lâex.

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

³¿C'a'ut nak nacaq'ue retal li c'aj che' cuan sa' xnak' ru lâ cuas âcuîtz'in ut inc'a' nacacuil li tz'amba cuan sa' xnak' âcuu lâat?

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

⁴¿Chanru nak tâye re lâ cuas âcuîtz'in: "Cuisihak li c'aj che' sa' xnak' âcuu", ut toj cuan li tz'amba sa' xnak' âcuu lâat?

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁵At aj ca' pac'al u, xbên cua isi li tz'amba cuan sa' li xnak' âcuu, tojo'nak tat-ilok chi tz'akal re risinquil li c'aj che' cuan sa' xnak' ru lâ cuas âcuîtz'in.

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁶Mêq'ue reheb li tz'i' li c'a'ru k'axal lok' xban nak naru neque'chal sa' êbên ut textiu. Chi moco têq'ue li pec li k'axal terto xtz'ak chiruheb li âk re te'xyek'i.

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁷Nak tâpaltok c'a'ru êre, chextz'âmânk chiru li Dios ut a'an tixq'ue êre; chesic'ak ut têtau, chebokak ut li puerta tâtehek' chêru.

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁸Chebânu a'an xban nak li ani natz'âman chiru li Dios naq'uehe' re. Li ani naxsic', naxtau. Ut li ani nabokoc, li puerta natehe' chiru.

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁹¿Ma cuan ta bi' junak yucua'bej sa' êyânk tixq'ue junak pec re li ralal nak tixpatz' xcua re?

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

¹⁰Ut nak tixpatz' junak xcar re, ¿ma c'anti' ta bi' tixq'ue re?

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹¹Cui lâex li moco châbilex ta nequenau xq'uebal li c'a'ru châbil re lê ralal êc'ajol, ¿ma toja' ta chic lê Yucua' li cuan sa' choxa inc'a' tixq'ue li k'axal châbil re li ani tixtz'âma chiru?

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹²Jo'can nak li c'a'ru nequeraj lâex nak te'xbânu raj lê ras êrîtz'in, chebânuhak lâex reheb a'an, xban nak a'an a'in xyâlal li chak'rab li quiq'uehe' re laj Moisés, ut a'an ajcui' lix yâlal lix yehomeb li profeta.

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹³Chex-oc sa' li oquebâl li ca'ch'in ru xban nak nim ru li oquebâl ut nim ru li be li naxic sa' li tojba mâc ut nabaleb li neque'xic aran.

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹⁴Abanan li oquebâl ut li be li naxic sa' li junelic yu'am, a'an ca'ch'in ru ut inc'a' q'uiheb li neque'oc aran.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁵Chenauhak xcolbal êrib chiruheb li profeta aj balak'. Chanchan nak châbileb jo' li carner nak neque'c'utun. Abanan moco yâl ta. Chanchaneb li josk' aj xoj nak neque'chal chi balak'înc.

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁶Yal riq'uin lix na'lebeb tênau ruheb. Lâex nequeq'ue retal nak li q'uix inc'a' narûchin li uva ut li tun q'uix inc'a' narûchin li higo.

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁷Jo'can nak li châbil che', châbil ajcui' li ru naxq'ue. Ut li che' li inc'a' us, inc'a' ajcui' us li ru naxq'ue.

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁸Li châbil che' inc'a' naru narûchin li inc'a' us, chi moco li che' inc'a' us narûchin li châbil.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

¹⁹Chixjunil li che' li inc'a' châbil li ru naxq'ue nayoc'man ut naq'ueman sa' xam.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

²⁰Jo'can ut nak riq'uin lix na'lebeb li profeta tênau ru aniheb.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²¹Moco chixjunileb ta li neque'yehoc "Kâcua', Kâcua'" cue, te'oc sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios. Aban li neque'bânun re li naraj lin Yucua' cuan sa' choxa, a'aneb li te'oc sa' lix nimajcual cuanquilal li Dios.

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²²Nabaleb li te'yehok cue sa' xk'ehil li rakba âtin, "Kâcua', Kâcua', ¿ma mâcua' ta bi' sa' âc'aba' coâtinac jo' profeta? ¿Ma mâcua' ta bi' sa' âc'aba' co-isin mâus aj musik'ej? Lâo nabal li milagro quilajkabânu sa' âc'aba'", cha'keb.

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²³Ut lâin tinye reheb, "Lâex mâcua'ex cualal inc'ajol. Lâin inc'a' ninnau êru. Elenkex chicuu, ex aj bânuhom mâusilal."

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²⁴Jo'can nak yalak ani tâabînk reheb li cuâtin a'in ut cui tixbânu li c'a'ru xinye, li jun a'an tinjuntak'êta riq'uin li cuînk cuan xna'leb li quixyîb li rochoch sa' xbên pec.

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁵Ut quichal li hab ut quicuan li but'i ha', ut quichal li câk-sut-ik'. Coxsac' rib chiru li cab a'an, ut inc'a' quit'ane' li cab xban nak yîbanbil chi us sa' xbên pec.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁶Ut yalak ani tâabînk re li cuâtin ut inc'a' tixbânu li c'a'ru xinye, li jun a'an tinjuntak'êta riq'uin li cuînk li mâc'a' xna'leb. Inc'a' quixyîb li rochoch chi châbil. Yal sa' xbên samaib quixq'ue.

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁷Ut quichal li hab, quicuan li but'i ha' ut quichal li câk-sut-ik'. Coxsac' rib chiru ut li cab a'an quit'ane' ut aran qui-oso'.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁸Ut nak quirake' li Jesús chixyebal li âtin a'in, sachsôqueb xch'ôl que'cana li q'uila tenamit chirabinquil li c'a'ru yô chixyebal.Que'sach xch'ôleb xban nak quixc'ut chi tz'akal lix yâlal chiruheb riq'uin xcuanquil ut moco jo' ta eb laj tz'îb.

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁹Que'sach xch'ôleb xban nak quixc'ut chi tz'akal lix yâlal chiruheb riq'uin xcuanquil ut moco jo' ta eb laj tz'îb.

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.