¹Nak quicube chak li Jesús chiru li tzûl, quitâkêc xbaneb li q'uila tenamit.

¹Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

²Ut quichal jun li saklep rix ut quixcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixye re: -Kâcua', lâin ninnau nak lâat naru tinâq'uirtesi. Cui tâbânu li usilal, chinâq'uirtesi, chan.

²Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

³Li Jesús quixye' li ruk', quixch'e' li cuînk ut quixye re: -Nacuaj âq'uirtesinquil. Anakcuan tatinq'uirtesi, chan. Ut sa' junpât quiq'uira li saklep rix.

³Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

⁴Tojo'nak li Jesús quixye re: -Abi li tinye âcue. Mâ ani aj e tâserak'i li xac'ul. Ayu ban ut c'ut âcuib chiru laj tij. Ut tâq'ue li mayej jo' naxye sa' lix chak'rab laj Moisés re xc'utbal chiruheb nak xatq'uira.- (Lev. 13:49)

⁴Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁵Ut nak quicuulac li Jesús aran Capernaum, quichal jun li capitán aj Roma riq'uin. Quixtz'âma usilal chiru ut quixye re:

⁵Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

⁶-Kâcua', lin môs t'ant'o sa' cab. Sic ut k'axal ra cuan, chan.

⁶Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

⁷Li Jesús quichak'oc ut quixye re: -Tinxic lâin ut toxinq'uirtesi.-

⁷Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

⁸Li capitán quixye re li Jesús: -Kâcua', moco inc'ulub ta nak tatxic sa' li cuochoch. Ca'aj cui' nacuaj nak tâye nak tâq'uirâk lin môs ut ninnau nak tâq'uirâk.

⁸Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

⁹Lâin ninnau nak naru tâbânu a'an xban nak lâin cuan ani nataklan cue ut cuanqueb lin soldado rubel lin cuanquil. Ut ninye re li jun, "ayu" ut naxic. Ut ninye re li jun chic, "quim", ut nachal. Ut ninye re lin môs, "bânu a'in", ut naxbânu, chan li capitán.

⁹For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

¹⁰Ut nak li Jesús quirabi li quixye, quisach xch'ôl ut quixye reheb li yôqueb chi ochbenînc re: -Relic chi yâl tinye êre nak mâ jun intauhom chi moco sa' xyânkeb laj Israel tz'akal re ru xpâbâl jo' li jun a'in, usta mâcua' aj judío.

¹⁰Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹¹Ut lâin tinye êre nak nabaleb li mâcua'eb aj judío yalak bar sa' ruchich'och' te'pâbânk. Ut eb a'an te'êchanînk re lix nimajcual cuanquilal li Dios rochbeneb laj Abraham, laj Isaac, ut laj Jacob.

¹¹Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

¹²A'ut nabaleb laj judío li te'êchanînk raj re lix nimajcual cuanquilal li Dios, eb a'an chic li te'isîk ut te'q'uehek' sa' li k'ojyîn. Ut aran tâcuânk li yâbac ut li c'uxuxînc ruch e, chan li Jesús reheb li tenamit.

¹²men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³Tojo'nak li Jesús quixye re li capitán: -Ayu sa' lâ cuochoch. Chanru nak xapâb, jo'can ajcui' nak chi-uxk li c'a'ru xatz'âma, chan. Ut sa' ajcui' li hônal a'an quiq'uira lix môs li capitán.

¹³Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

¹⁴Ut quicuulac li Jesús sa' rochoch laj Pedro. Ut aran quixtau lix na' li rixakil laj Pedro yocyo sa' xch'ât ut yô xtik.

¹⁴Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

¹⁵Ut li Jesús quixchap li ruk' ut quinume' lix tik. Ut a'an quicuacli, ut quic'anjelac chiru.

¹⁵og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

¹⁶Nak ac oc re li k'ojyîn, nabaleb li cristian que'c'ame' chak riq'uin li Jesús. Cuanqueb mâus aj musik'ej riq'uineb. Ut yal riq'uin râtin, li Jesús quirisi li mâus aj musik'ej riq'uineb, ut quixq'uirtesi chixjunileb li yaj.

¹⁶Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

¹⁷A'in quic'ulman jo' quixye li profeta Isaías, nak quixye chi jo'ca'in: A'an quic'amoc re li kayajel, ut a'an quic'uluc re li karaylal. (Isa. 53:4)

¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

¹⁸Ut nak quiril li Jesús nak sutsu xbaneb li q'uila tenamit, quixye: -Tento toxic jun pac'al li palau, chan reheb lix tzolom.

¹⁸Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

¹⁹Ut sa' li hônal a'an quicuulac riq'uin li Jesús jun aj tz'îb ut quixye re: -At tzolonel, tincuaj âtâkenquil yalak bar tatxic, chan re.

¹⁹Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

²⁰Ut li Jesús quichak'oc ut quixye re: -C'oxla chi us ma tâcuy intâkenquil. Li yac cuanqueb xjul sa' pec, ut li xul li neque'rupupic chiru choxa cuanqueb xsoc, abanan lâin li C'ajolbej mâc'a' inna'aj bar târûk tinyocob cui' cuib, chan.

²⁰Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

²¹Ut jun reheb lix tzolom quixye re li Jesús: -Kâcua', chinâcuy. Inmukak cuan inyucua' tojo'nak tinxic châcuix, chan.

²¹Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

²²Ut li Jesús quixye re: -Tâkehin, canabeb li toj camenakeb sa' li mâc xmukakeb cuan lix camenak, chan re.

²²Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

²³Ut li Jesús qui-oc sa' li jucub rochbeneb lix tzolom.

²³Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

²⁴Nak ac cuanqueb chiru ha', sa' junpât quichal jun li nimla câk-sut-ik'. Ut yô chi oc lix cau ok li ha' sa' li jucub. Ut li Jesús sa xcuara.

²⁴Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

²⁵Eb lix tzolom que'jiloc riq'uin, que'rajsi, ut que'xye re: -Kâcua', choâcol. Osoc' ke, chanqueb re.

²⁵Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

²⁶Ut li Jesús quichak'oc ut quixye: -Lâex inc'a' nequexpâban chi tz'akal. Jo'can nak nequexxucuac, chan reheb. Tojo'nak quicuacli, quixk'us li ik', ut li palau, ut sa' junpât quich'ana li ik' ut quitukla ru li ha'.

²⁶Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

²⁷Ut c'ajo' nak que'sach xch'ôl lix tzolom nak que'ril li quixbânu ut que'xye chi ribileb rib: -¿Chanru nak cuan xcuanquil li cuînk a'in nak naxk'us li ik' ut li palau ut neque'abin chiru? chanqueb.

²⁷Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

²⁸Ut nak ac xk'axon li Jesús jun pac'al li palau sa' xch'och'eb laj Gadara, cuib li cuînk que'chal chixc'ulbal. Que'chal chak sa' li na'ajej bar neque'muke' cui' li camenak. Cuan mâus aj musik'ej riq'uineb. K'axal xiu xiu rilbaleb ut mâ ani naru nanume' sa' li be a'an.

²⁸Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

²⁹Ut eb a'an que'xjap re chixyebal: -¿C'a'ru tâcuaj kiq'uin, at Jesús? Lâat ralalat li nimajcual Dios. ¿Ma xatchal arin chikach'i'ch'i'inquil chi toj mâji' xk'ehil li rakba âtin? chanqueb.

²⁹Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

³⁰Ut najt ca'ch'in riq'uineb cuan chak jun tûb li âk, yôqueb chi ichajibc.

³⁰Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

³¹Ut eb li mâus aj musik'ej que'xtz'âma chiru li Jesús ut que'xye re: -Cui toâcuisi riq'uineb li cuînk a'in, choâcanab chi oc riq'uineb li jun tûb chi âk li cuanqueb aran.

³¹og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

³²Ut li Jesús quichak'oc ut quixye reheb: -Ayukex. Ut eb a'an que'el ut côeb riq'uineb li jun tûb chi âk. Ut eb li âk que'oc chi âlinac ut que'xrum chak rib sa' xbên ûl ut toj sa' li palau coxe'nak ut aran que'oso'.

³²Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

³³Ut eb laj ilol âk que'xucuac ut que'côeb sa' ânil sa' li tenamit chixyebal resil chixjunil li c'a'ru quic'ulman. Ut que'xserak'i li c'a'ru quic'ulman riq'uineb li cuînk li cuanqueb mâus aj musik'ej riq'uineb.Ut chixjunileb li tenamit que'el chak chixc'ulbal li Jesús. Ut nak que'ril ru, que'xtz'âma chiru nak chiêlk sa' lix tenamiteb.

³³Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

³⁴Ut chixjunileb li tenamit que'el chak chixc'ulbal li Jesús. Ut nak que'ril ru, que'xtz'âma chiru nak chiêlk sa' lix tenamiteb.

³⁴Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.