¹Ut li Jesús qui-oc cui'chic sa' jun li jucub ut quik'axon jun pac'al li palau ut quicuulac sa' lix tenamit.

¹Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

²Ut aran que'xc'am riq'uin li Jesús jun li cuînk sic li rok ut sic li ruk' yocyo chiru xcuarib. Ut li Jesús quixq'ue retal nak eb li cuînk a'an neque'xpâb nak naru tixq'uirtesi li yaj. Jo'can nak quixye re li yaj: -At cuînk cauhak taxak âch'ôl. Ac xcuyman xsachman lâ mâc.-

²Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

³Ut cuanqueb junjûnk sa' xyânkeb laj tz'îb yôqueb chixyebal sa' xch'ôleb: -Li cuînk a'in naxjuntak'êta rib riq'uin li Dios, chanqueb.

³Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

⁴Li Jesús ac naxnau li c'a'ru yôqueb chixc'oxlanquil ut quixye reheb: -¿C'a'ut nak yôquex chixc'oxlanquil li inc'a' us?

⁴Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

⁵¿Bar cuan li us tinye re li yaj re nak tâc'utûnk chêru nak cuan incuanquil? ¿Ma tinye re, "Cuybil sachbil lâ mâc" malaj ut tinye re, "Cuaclin ut bên"?

⁵For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

⁶Lâin tinc'ut chêru nak lâin li Cristo li C'ajolbej ut cuan incuanquil sa' ruchich'och' chixcuybal xsachbal li mâc, chan. Jo'can nak quixye re li yaj: -Cuaclin, c'am lâ ch'ât ut ayu sa' lâ cuochoch, chan.

⁶Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

⁷Tojo'nak quicuacli li cuînk ut cô sa' rochoch.

⁷Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

⁸Nak li q'uila tenamit que'ril li quic'ulman, que'xucuac ut que'xq'ue xlok'al li Dios li quiq'uehoc chak xcuanquil li Jesús chi q'uirtesînc ut chi cuyuc mâc.

⁸Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

⁹Ut li Jesús qui-el aran Capernaum ut quinume' sa' li na'ajej bar neque'c'uluc cui' toj. Quiril jun li cuînk aj Mateo xc'aba'. C'ojc'o aran xban nak a'an aj titz'ol toj. Ut li Jesús quixye re: -Chinâtâke.- Ut laj Mateo quicuacli ut quixtâke.

⁹Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹⁰Ut chirix a'an li Jesús cô sa' li rochoch laj Mateo chi cua'ac. C'ojc'o sa' mêx rochbeneb lix tzolom nak que'cuulac nabaleb laj titz'ol toj rochbeneb nabaleb chic li rech aj mâquil. Ut que'c'ojla sa' mêx chi cua'ac rochben li Jesús.

¹⁰Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

¹¹Ut nak que'ril a'an, eb laj fariseo que'xye reheb lix tzolom li Jesús: -¿C'a'ut nak nacua'ac laj tzolol êre rochbeneb laj titz'ol toj ut rochbeneb laj mâc? chanqueb.

¹¹Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

¹²Nak quirabi li c'a'ru quipatz'e' reheb lix tzolom, li Jesús quixye: -Li cauheb mâc'a' na-oc cui' aj banonel reheb. Aban li yajeb, a'aneb li te'raj banec'.

¹²Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

¹³Cheq'uehak bi' êch'ôl chixtaubal ru lix yâlal li âtin a'in: "li k'axal lok' chicuu, a'an li uxtânânc u ut mâcua' li mayejac xul". Lâin inc'a' xinchal chixsic'bal li tîqueb xch'ôl. Xinchal ban chixsic'baleb laj mâc re nak te'yot'ek' xch'ôl te'xjal xc'a'ux, chan li Jesús.

¹³Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁴Ut que'cuulac lix tzolom laj Juan riq'uin li Jesús ut que'xye re: -Lâo nakabânu ka-ayûn rajlal ut eb laj fariseo neque'xbânu x-ayûn. ¿C'a'ut nak lâ tzolom inc'a' neque'xbânu x-ayûn? chanqueb.

¹⁴Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

¹⁵Ut li Jesús quichak'oc ut quixye reheb li tijleb a'in: -¿Ma naru ta bi' nak rahak sa' xch'ôleb li neque'boke' riq'uin sumlâc nak toj cuan li bêlomej sa' xyânkeb? Lâin jo' jun li bêlomej. Tâcuulak xk'ehil nak tin-isîk sa' xyânkeb tojo'nak te'xbânu x-ayûn eb lin tzolom, chan.

¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

¹⁶Mâ ani naxxîti junak k'el t'icr riq'uin ac' t'icr. Cui ut naxxîti riq'uin ac' t'icr nak tixpuch', tâc'osk li ac' t'icr ut naxnimobresi xpejelal li k'el t'icr.

¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

¹⁷Ut mâ ani naq'uehoc ac' vino sa' li k'el bôls tz'ûm. Cui tixq'ue li ac' vino sa' li k'el bôls tz'ûm, tâpuq'uek' li k'el tz'ûm, tâhoyek' li vino, ut tâosok' ajcui' li bôls tz'ûm. Li ac' vino sa' ac' bôls tz'ûm naq'ueman. Chi jo'can mâc'a' nasachman, chan li Jesús.

¹⁷Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

¹⁸Nak yô chixyebal li c'a'ak re ru a'in reheb, quicuulac riq'uin jun li cuînk xcomoneb li xbênil sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío. Quixcuik'ib rib chiru li Jesús ut quixye re: -Lin rabin toje' tâcâmk. Tatxic taxak ut tâq'ue raj lâ cuuk' sa' xbên, ut tâyo'lâk raj cui'chic, chan.

¹⁸Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

¹⁹Quicuacli li Jesús ut cô chirix rochbeneb lix tzolom.

¹⁹Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

²⁰Ut cuan jun li ixk cablaju chihab xticlajic xyajel. Junelic yô lix yajel li ixk a'an ut inc'a' chic natz'ap lix quiq'uel. Quijiloc chixc'atk li Jesús nak yô chi xic, ut quixch'e' li rak'.

²⁰Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

²¹Usta ca'aj cui' li rak' tinch'e', tinq'uirâk, chan sa' xch'ôl li ixk.

²¹for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

²²Ut li Jesús quixakli ut qui-iloc chirix. Quiril li ixk ut quixye re: -Kana', cauhak taxak âch'ôl. Xban nak xapâb nak cuan incuanquil châq'uirtesinquil, jo'can nak xatq'uira, chan. Ut sa' ajcui' li hônal a'an, li ixk quiq'uira.

²²Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

²³Chirix chic a'an li Jesús cô sa' rochoch laj Jairo. Nak quicuulac sa' li rochoch, quirileb li yôqueb chixyâbasinquil li xôlb ut li japjôqueb re chi yâbac xban xcamic li xka'al.

²³Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

²⁴Ut quixye reheb: -Elenkex arin. Li xka'al a'in yal cuârc yô. Moco camenak ta, chan reheb. Ut li tenamit que'oc chixse'enquil.

²⁴Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

²⁵Ut nak ac xrisiheb li tenamit chirix cab, li Jesús qui-oc cuan cui' li xka'al ut quixchap chi ruk' ut li xka'al quicuacli cui'chic chi yo'yo.

²⁵Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

²⁶Ut li c'a'ru quixbânu li Jesús, qui-el resil sa' chixjunil li na'ajej a'an.

²⁶Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

²⁷Ut nak qui-el aran li Jesús, cuib li mutz' yôqueb chi tâkênc re ut japjôqueb re chixyebal: -Chacuuxtâna taxak ku, at ralal xc'ajol li rey David.-

²⁷Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

²⁸Nak ac x-oc li Jesús sa' li cab, que'oc ajcui' li mutz' riq'uin ut li Jesús quixye: -¿Ma nequepâb nak cuan incuanquil chêq'uirtesinquil? chan reheb. Ut eb a'an que'chak'oc ut que'xye: -Nakapâb, Kâcua'.-

²⁸Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

²⁹Tojo'nak li Jesús quixch'e' li xnak' ruheb ut quixye: -Chanru nak xepâb, jo'can ajcui' nak chi-uxk li c'a'ru têraj.-

²⁹Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

³⁰Ut que'iloc li xnak' ruheb. Ut li Jesús quixye reheb: -Cherabi chi us li c'a'ru tinye êre. Mâ ani aj iq'uin têserak'i li c'a'ru xec'ul, chan reheb.

³⁰Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

³¹Ca'aj cui' tz'akal que'el aran nak que'oc chixserak'inquil resil sa' chixjunil li na'ajej a'an li c'a'ru quixbânu li Jesús reheb.

³¹Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

³²Toje' ajcui' te'êlk eb a'an nak quic'ame' chak riq'uin li Jesús jun li cuînk mem. Cuan mâus aj musik'ej riq'uin.

³²Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

³³Li Jesús quirisi li mâus aj musik'ej riq'uin ut li cuînk qui-oc chi âtinac. C'ajo' nak que'sach xch'ôl li tenamit ut que'xye: -Mâ jun cua kilom a'in sa' li katenamit Israel.-

³³Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

³⁴Aban eb laj fariseo que'xye: -Riq'uin xcuanquil laj tza narisiheb li mâus aj musik'ej li cuînk a'an, chanqueb.

³⁴Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

³⁵Ut li Jesús yô xbeninquil sa' eb li tenamit junjûnk ut sa' eb ajcui' li c'alebâl. Quixc'ut lix yâlal chiruheb sa' li cab li neque'xch'utub cui' ribeb laj judío ut quixch'olob xyâlal lix nimajcual cuanquilal li Dios chiruheb. Ut yô chixq'uirtesinquil chixjunil li q'uila pây chi yajel ut li raylal.

³⁵Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

³⁶Ut nak quirileb li q'uila tenamit, quixtok'obaheb ru xban nak tacuajenakeb ut raheb sa' xch'ôl. Chanchaneb li carner li mâc'a' aj ilol reheb.

³⁶Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

³⁷Tojo'nak quixye reheb lix tzolom, -Relic chi yâl nabaleb li inc'a' neque'xnau lix yâlal. Abanan moco q'uiheb ta li te'xye lix yâlal reheb. Chanchaneb li ru li acuîmk li mâc'a' aj sic'ol re.Jo'can ut tinye êre nak têtz'âma chiru li Kâcua' re nak a'an tixtaklaheb laj c'anjel chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb, chan li Jesús.

³⁷Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

³⁸Jo'can ut tinye êre nak têtz'âma chiru li Kâcua' re nak a'an tixtaklaheb laj c'anjel chixch'olobanquil lix yâlal chiruheb, chan li Jesús.

³⁸bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!