1Cßajoß nak quichal xjoskßil laj Sanbalat nak quirabi nak yôco cuißchic chixyîbanquil li tzßac ut xban xjoskßil qui-oc chikahobbal lâo aj judío.
1Da nu Sanballat hørte at vi bygget på muren, optendtes hans vrede; han blev yderlig forbitret og spottet jødene
2Ut quixye reheb li rochben ut reheb li soldado aj Samaria: —¿Cßaßru yôqueb chixbânunquil eb laj judío? ¿Ma cuan ta biß xmetzßêu eb aßan? ¿Cßaßru yôqueb chixcßoxlanquil? ¿Ma nequeßxcßoxla ta biß nak târûk teßxqßue cuißchic lix mayejeb? ¿Ma teßxchoy ta biß xyîbanquil li tzßac chiru jun cutan? ¿Ma târûk ta biß teßrisi saß li poks li pec ut teßxyîb cuißchic li tzßac riqßuin li pec li ac xcßat? chan.
2og sa i nærvær av sine brødre og krigsfolket i Samaria: Hvad er det disse visne jøder gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få fullført verket idag? Skal tro de vil blåse liv i stenene fra grushaugene enda de alt er forbrent?
3Ut laj Tobías, Amón xtenamit, cuan rochben laj Sanbalat. Quixye re: —Ilomak li tzßac li yôqueb chixyîbanquil riqßuin li pec. Cui tâtakekß raj junak yac saß xbên, yal aßan raj tâtßanok re, chan.
3Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så meget de vil - bare en rev hopper op på deres stenmur, så river den den ned.
4Lâin quintijoc ut quinye re li Dios: —At Kâcuaß at inDios chacuabi taxak chanru nak yôqueb chikahobbal ut yôqueb chikatzßektânanquil. Li tzßektânânc li yôqueb chixbânunquil ke chisukßîk taxak saß xbêneb. Cheßchapekß ta xbaneb li xicß nequeßiloc reheb ut cheßcßamekß ta saß jalan tenamit.
4Hør, vår Gud, hvorledes vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!
5Incßaß taxak tâcuy xmâqueb ut incßaß taxak tâsachk saß âchßôl li mâusilal li yôqueb chixbânunquil ke xban nak yôqueb xjoskßil saß kabên nak yôco chixyîbanquil li tzßac, chanquin.
5Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket dig for bygningsmennenes ører.
6Quicuulac yitok xteram li tzßac kayîb xban nak li tenamit queßxqßue xchßôl chi cßanjelac.
6Så bygget vi da på muren, og hele muren blev satt i stand til sin halve høide, og folket hadde godt mot på arbeidet.
7Cßajoß nak queßjoskßoß laj Sanbalat ut laj Tobías nak queßrabi nak mâ bar chic teto re li tzßac li sutsu cuiß li tenamit Jerusalén. Ut queßjoskßoß ajcuiß eb laj árabes, eb laj amonita ut eb laj Asdod.
7Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at vi holdt på med å utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, blev de meget vrede.
8Chixjunileb queßxjunaji ribeb chixcßûbanquil chanru nak târûk teßchâlk chi pletic kiqßuin re kaqßuebal saß chßaßajquilal.
8Og de sammensvor sig alle om å komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid.
9Joßcan nak cotijoc chiru li kaDios ut kaxakabeb laj cßacßalenel chi kßek ut chi cutan re rilbaleb nak teßchâlk.
9Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem.
10Eb laj Judá queßxye: —Mâcßaßeb chic xmetzßêu laj îkanel. Incßaß chic nequeßxcuy ut toj cuan li tzßac li puqßuinbil isîc târaj. Incßaß chic târûk takayîb li tzßac, chanqueb.
10Da sa jødene: Bærernes kraft svikter, og grushaugene er for store; vi makter ikke lenger å bygge på muren.
11Li xicß nequeßiloc ke queßxcßoxla nak lâo incßaß takaqßue retal li cßaßru yôqueb chixcßoxlanquil saß kabên. Saß xchßôleb aßan nak incßaß takil nak teßoc saß li katenamit chikacamsinquil re nak takacanab xbânunquil li cßanjel aßin.
11Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noget før vi står midt iblandt dem og hugger dem ned og således gjør ende på arbeidet.
12Abanan eb laj judío li cuanqueb nachß riqßuineb li xicß nequeßiloc ke queßrabi cßaßru yôqueb chixcßûbanquil saß kabên ut coleßxye ke nabal sut bar teßoc chak nak teßchâlk chi pletic kiqßuin.
12Da nu de jøder som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og vel ti ganger sa til oss: I må vende tilbake til oss,
13Lâin quebintakla li junjûnk cabal re nak teßxaklîk chirix li tzßac bar cubenak cuiß xteram joß ajcuiß saß xyânk li tzßac li toj mâjiß naxcßul rib. Cuânkeb xchßîchß re camsînc, cuânkeb xlâns ut cuânkeb ajcuiß xtzimaj saß rukßeb.
13da stilte jeg folket op på de laveste steder bak muren, på de åpne plasser; jeg stilte dem op efter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.
14Ut nak queßcuil nak cuanqueb saß xnaßajeb, quinxakli chiruheb ut quinâtinac riqßuineb li queßtaklan ut eb li queßcßamoc be joßqueb ajcuiß chixjunileb li tenamit. Quinye reheb: —Mexxucuac chiruheb. Julticak êre nak li Kâcuaß li nakaxucua ru, aßan kßaxal nim xcuanquil. Pletinkex re xcolbaleb lê rech tenamitil, ut lê ralal êcßajol ut re ajcuiß xcolbal rix lê rixakil joß ajcuiß lê jun cablal, chanquin reheb.
14Og da jeg så dem opstilt, gikk jeg frem og sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige, og strid for eders brødre, eders sønner og døtre, eders hustruer og eders hjem!
15Ut eb li xicß nequeßiloc ke queßrabi resil nak lâo kaqßue retal li cßaßru queßxcßûb ru saß kabên. Ut queßxqßue ajcuiß retal nak li Dios quixpoß ru li cßaßru queßxcßoxla xbânunquil ke. Ut nak ac xcßulman aßan co-oc cuißchic chikajunilo chixyîbanquil li tzßac.
15Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Chalen saß li cutan aßan yijach li nequeßcßanjelac chicuu yôqueb chixyîbanquil li tzßac ut li yijach chic cuanqueb xchßîchßeb re camsînc, cuanqueb xlâns, ut cuanqueb ajcuiß lix tzimaj saß rukßeb. Ut cuanqueb ajcuiß xchßîchß re xcolbal ribeb. Ut eb li nequeßtaklan saß li tenamit Judá cuanqueb aran ut yôqueb chi oquênc.
16Fra den dag arbeidet bare den ene halvdel av mine unge menn på verket, mens den andre halvdel av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene stod bakenfor hele Judas folk.
17Ut eb li yôqueb chi yîbânc re li tzßac joß ajcuiß li yôqueb chi îkânc riqßuin jun li rukß yôqueb chi cßanjelac ut riqßuin li rukß jun chic chapcho lix chßîchßeb re pletic.
17De som bygget på muren, og bærerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene hånd på verket, og med den andre holdt de sitt våben;
18Ut eb li yôqueb chi yîbânc re li tzßac bacßbo lix chßîchßeb re pletic saß xcßâmal xsaßeb nak yôqueb chi cßanjelac. Ut li nayâbasin re li trompeta, aßan cuan chincßatk.
18hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygget; og basunblåseren stod ved siden av mig.
19Ut quinye reheb li queßtaklan ut eb li queßcßamoc be joßqueb ajcuiß chixjunileb li tenamit: —Li cßanjel aßin kßaxal nim ut kßaxal nabal. Ut lâo nak yôco chixyîbanquil li tzßac najt kayânk chikajunjûnkal.
19Og jeg sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og vidløftig, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20Li bar têrabi cuiß chi ecßânc li trompeta, aran texxic chixchßutubanquil êrib kiqßuin. Ut li Kâcuaß li kaDios, aßan tâtenkßânk ke chi pletic, chanquin reheb.
20På det sted hvor I hører basunen lyder, der skal I samle eder hos oss. Vår Gud vil stride for oss.
21Joßcaßin nak quiru kabânu li cßanjel aßin. Yijach laj cßanjel cuanqueb xchßîchßeb re pletic saß rukßeb chalen ekßela toj nocox-ecuûk.
21Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant op til stjernene kom frem.
22Ut quinye ajcuiß reheb li tenamit nak chixjunileb teßcanâk saß li tenamit Jerusalén, joß li nequeßtaklan, joßqueb ajcuiß li nequeßtenkßan reheb. Chi kßek teßxcßacßale li tenamit ut chi cutan teßxyîb li tzßac.Lâin incßaß quicuisi li cuakß chicuix nak oc cue chi cuârc. Chi moco eb li cuechßalal, chi moco li queßtenkßan cue, chi moco li soldado li queßchal chicuix queßrisi li rakßeb. Caßaj cuiß nak noco-atin nakisi li kakß chikix.
22På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann med sin tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.
23Lâin incßaß quicuisi li cuakß chicuix nak oc cue chi cuârc. Chi moco eb li cuechßalal, chi moco li queßtenkßan cue, chi moco li soldado li queßchal chicuix queßrisi li rakßeb. Caßaj cuiß nak noco-atin nakisi li kakß chikix.
23Og hverken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene, som fulgte mig, kom av klærne; hver mann hadde sitt våben hos sig og vann.