1Chiru li kßojyîn aßan chixjunileb laj Israel japjôqueb re chi yâbac.
1Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.
2Ut queßxcuechßi rix laj Moisés ut laj Aarón ut chixjunileb yôqueb chixyebal: —Kßaxal us raj nak saß li tenamit Egipto ta xocam chak malaj ut us raj tocâmk arin saß li chaki chßochß.
2Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død!
3¿Cßaßut nak xoxcßam chak li Kâcuaß saß li naßajej aßin yal re nak tocamsîk? Ut, ¿cßaßut nak tixcanabeb chi chapecß li kixakil ut eb li kacocßal? ¿Ma incßaß raj us nak tosukßîk cuißchic Egipto? chanqueb.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
4Ut queßoc chixcßûbanquil chi ribileb rib nak teßxsicß ru junak li tâcßamok be chiruheb re teßsukßîk cuißchic Egipto.
4Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten!
5Ut laj Moisés ut laj Aarón queßxcut rib chiru chßochß chiruheb chixjunileb laj Israel xban xrahil xchßôleb.
5Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn.
6Ut laj Josué li ralal laj Nun ut laj Caleb li ralal laj Jefone queßxpeji li rakßeb xban xrahil xchßôleb. Aßaneb xcomoneb li queßcuulac chak chixqßuebal retal li naßajej.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær
7Ut queßxye reheb chixjunileb laj Israel: —Li chßochß li xocuulac chak chirilbal, aßan kßaxal châbil.
7og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land.
8Cui li Dios sahak saß xchßôl kiqßuin, aßan tâtenkßânk ke chi oc saß li naßajej aßan. Aßan tâkßaxtesînk re saß kukß li châbil naßajej aßan, li na-el cuiß nabal li sahil echej.
8Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning.
9Joßcan nak mêkßetkßeti êrib chiru li Kâcuaß ut mexxucuac chiruheb li tenamit li cuanqueb saß li naßajej aßan xban nak lâo tonumtâk saß xbêneb ut takêchaniheb. Eb aßan mâ ani natenkßan reheb, abanan lâo cuan li Kâcuaß li nimajcual Dios kiqßuin chikatenkßanquil. Joßcan nak mexxucuac, chanqueb laj Josué ut laj Caleb.
9Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem!
10Abanan eb laj Israel queßoc raj chixcutbaleb chi pec. Aßut li nimajcual Dios quixcßutbesi lix lokßal chiruheb saß li tabernáculo.
10Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11Ut li Kâcuaß quixye re laj Moisés: —¿Joß najtil chic tincuy nak yôkeb chincuechßinquil li tenamit aßin? Ut, ¿joß najtil chic yôkeb chintzßektânanquil ut incßaß tineßxpâb, usta nabal li sachba chßôlej xincßut chiruheb?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem?
12Lâin tinqßue junak caki yajel saß xbêneb re nak teßcâmk. Tinsach ruheb. Abanan lâ cualal âcßajol lâat tinqßueheb chokß junak tenamit kßaxal nim ut kßaxal cauhakeb rib chiruheb aßan, chan li Dios.
12Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette.
13Ut laj Moisés quixye re li Kâcuaß: —Lâat xat-isin chak reheb saß li tenamit Egipto riqßuin xnimal lâ cuanquil. Cui tâcamsiheb laj Israel, eb laj Egipto teßrabi resil cßaßru tâbânu.
13Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem,
14Ut teßxye resil reheb li cuanqueb Canaán. Eb aßan ac xeßrabi âcuesil. Ac nequeßxnau nak cuancat kiqßuin ut xcuil âcuu. Nequeßxnau nak lâat catcßamoc be chiku riqßuin li chok chi cutan ut riqßuin li xam chiru kßojyîn.
14og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
15Cui lâat tâsach ruheb lâ tenamit chi junaj cua, eb aßan teßâtinak châcuix ut teßxye:
15Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si:
16—Li Kâcuaß incßaß quiru rocsinquileb lix tenamit saß li naßajej aßin usta quixyechißi reheb riqßuin juramento. Joßcan nak quixcamsiheb saß li chaki chßochß, chaßkeb.
16Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen.
17Joßcan nak lâin tintzßâma châcuu, at Kâcuaß, nak tâcßut chiku lix nimal lâ cuanquil. Chabânu li cßaßru cayechißi ke nak caye ke chi joßcaßin:
17Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt:
18Lâin li Kâcuaß li nimajcual Dios. Lâin nin-uxtânan u ut nincuy li mâusilal nequeßxbânu li tenamit usta nequeßxkßetkßeti rib chicuu. Lâin incßaß ninjoskßoß chi junpât. Numtajenak lin rahom. Incßaß nincanabeb yal chi joßcan li cuanqueb xmâc. Ut ninrahobtesiheb li alal cßajolbej riqßuin lix mâqueb lix naß xyucuaßeb toj saß li rox saß xcâ xtasalil li ralal xcßajoleb, chancat.
18Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.
19Xban xnimal lâ cuuxtân chacuy taxak xmâqueb li tenamit aßin joß nak xacuy xmâqueb chalen nak xeßel chak Egipto toj chalen anakcuan, chan laj Moisés.
19Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit!
20Li Kâcuaß quixye re laj Moisés: —Lâin tincuyeb xmâc joß xatzßâma chicuu.
20Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord.
21Relic chi yâl tinye âcue nak lâin yoßyôquin ut saß xcßabaß lin lokßal li naqßueheß saß ruchichßochß,
21Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet,
22tinye âcue nak mâ jun reheb li cuînk aßin li xeßcuechßin cue teßoc saß li naßajej li quinyechißi reheb. Eb aßan queßril lin lokßal ut queßril ajcuiß li sachba chßôlej li quinbânu aran Egipto joßqueb ajcuiß li sachba chßôlej li quinbânu saß li chaki chßochß. Abanan nabal sut queßxyal cuix ut incßaß queßxbânu li cßaßru quinye reheb.
22så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,
23Joßcan nak incßaß teßril li châbil naßajej li quinyechißi reheb lix xeßtônil yucuaßeb. Mâ jun reheb li xeßqßuehoc injoskßil teßoc saß li châbil naßajej li quinyechißi reheb.
23sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det
24Abanan laj Caleb li naxqßue xchßôl chi cßanjelac chicuu, aßan jalan xnaßleb chiruheb li jun chßol. Aßan tinqßue chi oc saß li naßajej li quicuulac chak rilbal. Ut eb li ralal xcßajol teßêchanînk re li naßajej aßan.
24Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.
25Eb laj Amalec ut eb laj Canaán cuanqueb saß li ru takßa aßan. Joßcan nak lâex texsukßîk cuulaj saß li chaki chßochß ut texxic cuan cuiß li Caki Palau, chan li Dios.
25Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav!
26Ut li Kâcuaß quiâtinac cuißchic riqßuin laj Moisés ut laj Aarón ut quixye reheb:
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27—¿Joß najtil chic tincuy nak yôkeb chincuechßinquil eb laj Israel, li incßaß useb xnaßleb? Lâin nacuabi nak nequeßxcuechßi cuix.
27Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig.
28Tâye reheb chi joßcaßin: —Relic chi yâl yoßyôquin lâin li Kâcuaß. Lâin tinbânu nak têcßul li cßaßru yôquex chixyebal.
28Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører*, således vil jeg gjøre med eder: / {* 4MO 14, 2.}
29Relic chi yâl ninye êre nak saß li chaki chßochß aßin texcâmk chêjunilex lâex li quex-ajlâc, li ac cuan junmay chihab êre, xban nak xecuechßi cuix.
29I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;
30Relic chi yâl nak mâ jun êre lâex tex-oc saß li naßajej quinyechißi êre riqßuin juramento. Caßaj cuiß eb laj Caleb li ralal laj Jefone ut laj Josué li ralal laj Nun naru teßoc.
30sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Abanan lê ralal êcßajol li queye nak teßchapekß xbaneb li xicß nequeßiloc êre, aßan eb li tebinqßue chi cuânc aran saß li naßajej li xetzßektâna.
31Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet.
32Aßut lâex texcâmk saß li chaki chßochß li yôquex cuiß chi numecß.
32Men eders døde kropper skal falle i denne ørken.
33Eb lê ralal êcßajol teßcuânk saß li chakiß chßochß. Chiru caßcßâl chihab teßxbeni ribeb. Teßxcßul chi joßcan toj tâcuulak xkßehil nak texcâmk chêjunilex saß li chaki chßochß xban nak xekßetkßeti êrib.
33Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.
34Chiru caßcßâl chihab yôkex chi bêc saß li chaki chßochß re xtojbal rix lê mâc. Jun chihab têtoj cuiß rix li jûnk cutan nak quexcuulac chak xqßuebal retal li naßajej. Lâex têqßue retal nak li ani nakßetoc re li cuâtin, tento nak tixtoj rix lix mâc.
34Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder.
35Relic chi yâl nak tinbânu êre joß xinye xban nak junaj êchßôl nak xekßetkßeti êrib chicuu. Saß li chaki chßochß aßin tex-osokß. Arin texcâmk, chan li Kâcuaß.
35Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø.
36Eb li tenamit queßoc chi cuechßînc xmâqueb li cuînk li queßtaklâc xban laj Moisés chixqßuebal retal li naßajej Canaán xban nak moco yâl ta li coleßxye chirix li naßajej.
36De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet,
37Eb li cuînk aßan queßcam xban nak li Dios quixtakla chak jun li caki yajel saß xbêneb xban nak incßaß us queßxye chirix li naßajej.
37disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde.
38Saß xyânkeb li cablaju chi cuînk li queßcôeb chirilbal li naßajej, caßaj chic eb laj Josué li ralal laj Nun ut laj Caleb li ralal laj Jefone queßcana chi yoßyo.
38Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet.
39Nak laj Moisés quixye resil reheb li cßaßru quixye li Kâcuaß chixjunileb laj Israel queßrahoß saß xchßôleb.
39Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt.
40Joß cuulajak chic nak toj ekßela chi us queßcôeb saß xbên jun li tzûl ut queßxye: —Yâl nak xomâcob, abanan anakcuan toxic saß li naßajej li quixyechißi ke li Kâcuaß, chanqueb.
40Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.
41Ut laj Moisés quixye reheb: —¿Cßaßut nak yôquex chixkßetbal li cßaßru xye li Dios? Cui tex-oc saß li naßajej aßan, incßaß us tex-êlk.
41Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.
42Mexxic xban nak li Kâcuaß moco cuan ta chic êriqßuin. Eb li xicß nequeßiloc êre teßnumtâk saß êbên.
42Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.
43Cui texpletik riqßuineb laj Amalec ut riqßuineb laj Canaán texcamsîk xbaneb. Li Dios incßaß textenkßa xban nak xekßet li cßaßru quixye, chan laj Moisés reheb.
43For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.
44Abanan incßaß queßabin chiru laj Moisés. Queßcôeb ban saß li naßajej li tzûl ru. Laj Moisés ut li Lokßlaj Câx incßaß queßel saß li naßajej li cuanqueb cuiß lix muhebâleb.Ut eb laj Amalec ut eb laj Canaán li cuanqueb saß li naßajej li tzûl ru, queßcube chi pletic riqßuineb ut queßnumta saß xbêneb. Queßrâlinaheb toj saß li naßajej Horma.
44Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.
45Ut eb laj Amalec ut eb laj Canaán li cuanqueb saß li naßajej li tzûl ru, queßcube chi pletic riqßuineb ut queßnumta saß xbêneb. Queßrâlinaheb toj saß li naßajej Horma.
45Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.