1Quicuan jun li cuînk aj Coré xcßabaß. Laj Coré, aßan li ralal laj Izhar, ri laj Coat ut rixmam laj Leví. Quixkßetkßeti rib rochbeneb laj Datán ut laj Abiram li ralaleb laj Eliab, ut laj On li ralal laj Pelet. Li câhibeb xcomoneb li ralal xcßajol laj Rubén.
1Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.
2Queßxkßetkßeti ribeb chiru laj Moisés rochbeneb cuib ciento riqßuin lajêb roxcßâl laj Israel xcomoneb li xakabanbileb chi taklânc saß xbêneb li tenamit. Naßno ruheb li cuînk aßan.
2De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.
3Queßxchßutub ribeb ut queßcôeb chixcuechßinquil laj Moisés ut laj Aarón. Queßxye reheb: —Xotitzß êriqßuin. Tzßakal li xebânu lâex. Chixjunileb li tenamit santobresinbileb xban li Dios ut li Kâcuaß cuan kiqßuin. ¿Cßaßut nak lâex nequeraj taklânc saß kabên lâo lix tenamit li Kâcuaß? chanqueb.
3De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?
4Nak laj Moisés quirabi li cßaßru queßxye, quixhupub rib saß chßochß.
4Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.
5Ut quixye reheb laj Coré ut eb li nequeßoquen chirix: —Chiru li ekßela cuulaj li Kâcuaß tixcßut chiku ani li sicßbil ru ut ani li santobresinbil ut tixqßue li jun aßan chi nachßoc riqßuin. Li ani tixsicß ru li Kâcuaß tixqßue chi nachßoc riqßuin.
5Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.
6Lâat Coré ut eb lâ cuochben têbânu li cßaßru ninye. Têcßam lê sansar.
6Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,
7Ut cuulaj têcßat li pom chiru li Kâcuaß. Li ani tâsiqßuekß ru cuulaj xban li Kâcuaß, aßanak li santobresinbil. Lâex aj levita, lâex li incßaß yôquex chixbânunquil li us.—
7og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!
8Ut quixye ajcuiß laj Moisés re laj Coré: —Abihomak lâex aj levita.
8Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!
9¿Ma incßaß ta biß tzßakal riqßuin nak li kaDios quisicßoc êru lâex saß xyânkeb laj Israel re nak texcßanjelak chiru? Quixsicß êru re nak texxaklîk chiruheb li tenamit ut texcßanjelak saß li tabernáculo saß xcßabaßeb li tenamit.
9Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?
10Li Dios quixakaban êre joß eb ajcuiß chixjunileb lê rech aj levita chi cßanjelac chiru. Abanan lâex toj têraj texcßanjelak chokß aj tij.
10Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!
11Lâat ut eb lâ cuochben xechßutub êrib chixcuechßbal rix laj Aarón. ¿Cßaßut nak nequecuechßi rix laj Aarón? ¿Ma mâcuaß ta biß li Dios li yôquex chixcuechßinquil rix?—
11Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?
12Chirix aßan laj Moisés quixtakla xbokbaleb laj Datán ut laj Abiram, eb li ralal laj Eliab. Abanan eb aßan queßxye: —Lâo incßaß toxic aran.
12Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.
13¿Ma incßaß tzßakal riqßuin nak xoâcuisi saß li tenamit li na-el cuiß chi us li acuîmk re tocâmk saß li chaki chßochß? ¿Ma toj tâcuaj tattaklânk saß kabên saß joskßil?
13Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?
14Lâat incßaß xoâcßam saß li naßajej li na-el cuiß chi us li acuîmk, chi moco xaqßue ke li cßalebâl, chi moco xaqßue xnaßaj ka-uvas. ¿Ma tâcuaj nak toâberesi chikajunilo joß naberesîc li mutzß? Lâo incßaß toxic châcuilbal, chanqueb.
14Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke
15Riqßuin li cßaßru queßxye, queßxchikß xjoskßil laj Moisés ut quixye re li Kâcuaß: —At Kâcuaß, mâcßul taxak lix mayejeb. Lâin mâcßaß xinmakß chiruheb. Lâin incßaß xinmakß lix bûr chiruheb chi moco xinbânu raylal reheb.—
15Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.
16Ut laj Moisés quixye re laj Coré: —Lâat âcuochbeneb li nequeßoquen châcuix texxic chiru li Kâcuaß cuulaj. Lâex ut laj Aarón cuânkex aran.
16Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!
17Li junjûnk êre têqßue li pom chi saß lê sansar ut têcßam chiru li Kâcuaß. Cuib ciento riqßuin lajêb roxcßâl chixjunil. Lâat ut laj Aarón cuânk ajcuiß lê sansar, chan laj Moisés.
17Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.
18Ut chixjunileb queßxqßue li xam saß lix sansar ut queßxqßue ajcuiß li pom ut queßxakli chiru li oquebâl re li tabernáculo rochbeneb laj Moisés ut laj Aarón.
18Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.
19Ut laj Coré quixchßutubeb chiru li oquebâl re li tabernáculo eb li nequeßoquen chirix. Ut li Kâcuaß quixcßutbesi lix lokßal chiruheb chixjunileb li tenamit.
19Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.
20Ut li Kâcuaß quixye reheb laj Moisés ut laj Aarón:
20Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
21—Elenkex saß xyânkeb li tenamit aßin re nak tinsach ruheb chixjunileb saß junpât, chan.
21Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.
22Ut laj Moisés ut laj Aarón queßxhupub ribeb saß chßochß ut queßxye: —At Kâcuaß, at kaDios, lâat nacatqßuehoc xyußam li junjûnk. Jun ajcuiß li xmâcob châcuu. ¿Ma tâcuisi âjoskßil saß xbêneb chixjunileb li tenamit?—
22Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?
23Ut li Kâcuaß quichakßoc ut quixye re laj Moisés:
23Da talte Herren til Moses og sa:
24—Tâye reheb laj Israel nak teßêlk chixcßatk lix muhebâleb laj Coré, laj Datán, ut laj Abiram.—
24Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!
25Laj Moisés cô riqßuineb laj Datán ut laj Abiram. Ut eb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Israel queßcôeb chirix.
25Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.
26Ut laj Moisés quixye reheb laj Israel: —Elenkex chixcßatk lix muhebâleb li cuînk aßin li incßaß useb xnaßleb. Ut mêchßeß li cßaßru reheb mâre anchal texcâmk xban lix mâusilaleb, chan.
26Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!
27Joßcan nak queßel chixcßatk lix muhebâleb laj Coré, laj Datán ut laj Abiram. Laj Datán ut laj Abiram queßel chak saß lix muhebâleb. Xakxôqueb chiru li oquebâl rochbeneb li rixakil ut eb lix cocßal.
27Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.
28Laj Moisés quixye reheb: —Joßcaßin nak tênau nak li Kâcuaß quitaklan chak cue chixbânunquil li cßaßru ninbânu. Moco injunes ta nintakla cuib.
28Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:
29Cui eb li cuînk aßin teßcâmk joß nak nequeßcam chixjunileb li cristian, aßan retalil nak li Kâcuaß incßaß quinixtakla chixbânunquil li cßaßru ninbânu.
29Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;
30Abanan cui li Kâcuaß tixbânu li mâ jun sut quicßulman ut cui li chßochß tâjachekß ut teßtßanekß chi saß eb li cuînk aßin chi yoßyo rochben chixjunil li cßaßru cuan reheb, aßan retalil nak eb li cuînk aßin queßxtzßektâna li Kâcuaß, chan.
30men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren.
31Tojeß ajcuiß târakekß chi âtinac laj Moisés nak li chßochß quijacheß rubeleb.
31Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;
32Chanchan nak li chßochß quixte li re ut quixnukß laj Coré ut chixjunileb li cuînk li queßoquen chirix rochbeneb lix jun cablal ut chixjunil li cßaßru cuan reheb.
32jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,
33Toj yoßyôqueb nak queßtßaneß saß xchamal li chßochß rochbeneb chixjunil li cßaßru cuan reheb. Ut li chßochß quixtzßap cuißchic rib saß xbêneb. Joßcan nak queßsacheß ruheb saß xyânkeb laj Israel.
33og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten.
34Ut nak queßrabi nak yôqueb chixjapbal reheb li queßsacheß ruheb, chixjunileb laj Israel queßêlelic ut queßxye: —Mâre toxnukß ajcuiß li chßochß lâo, chanqueb.
34Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.
35Ut li Kâcuaß quixtakla li xam ut quixcßateb li cuib ciento riqßuin lajêb roxcßâl chi cuînk li queßcßatoc re li pom.
35Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.
36Ut li Kâcuaß quiâtinac riqßuin laj Moisés ut quixye re:
36Da talte Herren til Moses og sa:
37—Tâye re laj Eleazar li ralal laj Aarón laj tij nak tixxoc chak li sansar saß li xam ut tixcut chi najt li ru xam li cuan chi saß xban nak li sansar aßan santobresinbileb.
37Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,
38Queßsantobresîc nak queßqßueheß chiru lin artal lâin li Kâcuaß. Cßameb lix sansareb li cuînk li queßsacheß ruheb xban nak queßmâcob. Riqßuin li sansar aßin têyîb li perpôquil chßîchß ut li perpôquil chßîchß aßin têletz chiru li artal. Ut aßanak jun retalil chiruheb laj Israel, chan li Dios.
38de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.
39Ut laj Eleazar laj tij quixxoc lix sansareb li queßsacheß ruheb. Ut quixtakla xyîbanquil li perpôquil chßîchß riqßuineb li sansar re nak teßxletz chiru li artal.
39Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,
40Quixbânu laj Eleazar joß quixye li Kâcuaß re laj Moisés. Aßan jun retalil chiruheb laj Israel nak juneseb li ralal xcßajol laj Aarón naru nequeßxcßat li pom chiru li Kâcuaß. Jalan incßaß naru mâre anchal tixcßul joß queßxcßul laj Coré ut eb li queßoquen chirix.
40forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.
41Cuulajak chic chixjunileb laj Israel queßxcuechßi rixeb laj Moisés ut laj Aarón ut queßxye reheb: —Lâex quecamsiheb lix tenamit li Kâcuaß, chanqueb.
41Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!
42Abanan nak eb li tenamit queßxchßutub ribeb chixcuechßinquil rixeb laj Moisés ut laj Aarón, nak queßiloc cuan cuiß li tabernáculo, jun li chok quixtzßap li tabernáculo ut li Kâcuaß quixcßutbesi lix lokßal.
42Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.
43Laj Moisés ut laj Aarón queßcôeb chiru li tabernáculo.
43Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,
44Ut li Kâcuaß quixye re laj Moisés:
44og Herren talte til Moses og sa:
45—Isihomak êrib saß xyânkeb laj Israel re nak târûk tinsach ruheb chi junaj cua, chan. Ut queßxhupub ribeb saß chßochß.
45Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,
46Ut laj Moisés quixye re laj Aarón: —Cßam lâ sansar chiru li artal ut tâqßue li ru xam chi saß ut tâqßue ajcuiß li pom. Ut tâcßam chi junpât cuanqueb cuiß li tenamit ut tâsantobresiheb. Xnumta lix joskßil li Dios saß xbêneb ut ac xticla li caki yajel, chan.
46og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.
47Ut laj Aarón quixbânu joß quixye laj Moisés. Cô saß ânil saß xyânkeb li tenamit. Ac xticla li caki yajel saß xyânkeb. Abanan laj Aarón quixcßat li pom re xtojbal rix lix mâqueb li tenamit.
47Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,
48Laj Aarón quixakli saß xyiheb li camenak ut li yoßyôqueb. Ut queßxcanab câmc xban li caki yajel.
48mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.
49Câlaju mil riqßuin cuukub ciento queßcam xban li caki yajel aßan. Mâcßaßeb saß ajl laj Coré ut eb li queßoquen chirix.Ut laj Aarón cô riqßuin laj Moisés chiru li oquebâl re li tabernáculo nak ac xeßxcanab câmc xban li caki yajel.
49Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.
50Ut laj Aarón cô riqßuin laj Moisés chiru li oquebâl re li tabernáculo nak ac xeßxcanab câmc xban li caki yajel.
50Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.