1Ut queßel saß li naßajej aßan eb laj Israel ut queßcôeb. Queßcuulac saß li ru takßa re Moab ut queßxyîb lix muhebâleb nachß riqßuin li nimaß Jordán saß xcaßyabâl li tenamit Jericó.
1Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko.
2Laj Balac li ralal laj Zipor, aßan lix reyeb laj Moab. Quirabi resil nak eb laj Israel queßnumta saß xbêneb laj amorreo.
2Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene,
3Laj Balac joßqueb ajcuiß chixjunileb laj Moab qui-oc xxiuheb xbaneb laj Israel xban nak kßaxal nabaleb.
3da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn.
4Eb laj Moab queßâtinac riqßuineb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Madián ut queßxye reheb: —Eb li tenamit aßan teßnumtâk saß kabên ut teßxsach ku chi junaj cua joß nak li cuacax nequeßxcuaß chixjunil li pachßayaß, chanqueb.
4Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab.
5Ut li rey Balac, li ralal laj Zipor, quixtaklaheb lix takl riqßuin laj Balaam li ralal laj Beor. Queßcôeb saß li naßajej Petor li cuan nachß riqßuin li nimaß Eufrates saß lix naßajeb laj Amav. Quixye reheb nak teßcuulak riqßuin laj Balaam teßxye re: —Nabaleb li cristian queßchal chak Egipto. Nachß cuanqueb riqßuin li kanaßaj ut teßraj rêchaninquil.
5Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig.
6Lâin nacuaj nak tatchâlk arin re tâtzßâma mâusilal saß xbêneb li cristian aßan xban nak kßaxal nabaleb ut cauheb rib chiku lâo. Cui tâbânu chi joßcan, mâre târûk takisiheb saß li kanaßaj. Lâin ninnau nak li ani nacatzßâma rosobtesinquil, osobtesinbil chic nacana. Ut li ani nacatzßâma mâusilal saß xbên, mâusilanbil chic nacana, chan lix reyeb laj Moab.
6Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
7Joßcan nak eb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Moab, rochbeneb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Madián queßcôeb riqßuin laj Balaam chixtzßâmanquil chiru nak tixtzßâma mâusilal saß xbêneb laj Israel ut queßxcßam xtumin re xtojbal li cßaßru tixbânu. Queßxye re cßaßru quixye laj Balac.
7Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham.
8Laj Balaam quixye reheb: —Texcanâk ut cuulaj tinye êre cßaßru tixye cue li Kâcuaß, chan. Joßcan nak queßxnumsi li kßojyîn riqßuin laj Balaam.
8Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam.
9Ut li Dios quixcßutbesi rib chiru laj Balaam ut quixye re: —¿Aniheb li cuînk li cuanqueb âcuiqßuin? chan.
9Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig?
10Ut laj Balaam quixye re: —Eb aßan taklanbileb chak cuiqßuin xban laj Balac lix reyeb laj Moab.
10Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig:
11Xtaklaheb chak chixyebal cue nak eb li cristian li queßel Egipto yôqueb chi oc saß lix naßajeb re teßrêchani. Numtajenak xqßuialeb. Laj Balac târaj nak tinxic ut tintzßâma mâusilal saß xbêneb re nak tânumtâk saß xbêneb ut târisiheb saß lix naßaj, chan laj Balaam.
11Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut.
12Ut li Dios quixye re: —Matxic chirixeb chi moco tâtzßâma mâusilal saß xbêneb li tenamit aßan xban nak osobtesinbileb inban, chan li Kâcuaß.
12Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Cuulajak chic laj Balaam quicuacli ekßela ut cô riqßuineb li nequeßtenkßan re laj Balac. Quixye reheb: —Sukßinkex saß lê tenamit. Li Kâcuaß incßaß naraj nak tinxic chêrix, chan.
13Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder.
14Joßcan nak queßsukßi riqßuin laj Balac ut queßxye re: —Laj Balaam incßaß xraj châlc chikix, chanqueb.
14Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss.
15Ut laj Balac quixtaklaheb jalan lix takl. Kßaxal nabaleb ut nînkeb xcuanquil chiruheb li queßcôeb xbên cua.
15Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første.
16Queßcuulac riqßuin laj Balaam ut queßxye re: —Laj Balac li ralal laj Zipor xtakla xyebal âcue nak tâbânu usilal, mâkßetkßeti âcuib chi xic riqßuin, chanqueb.
16Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig!
17Cui tatxic tixqßue nabal lâ mâtan ut tixbânu li cßaßru tâye. Joßcan ut tatxic anakcuan ut tâtzßâma mâusilal saß xbêneb li tenamit aßan, chanqueb.
17Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig!
18Abanan laj Balaam quixye reheb: —Usta laj Balac tixqßue cue li rochoch nujenak riqßuin plata ut oro, abanan lâin incßaß tinkßet râtin li Kâcuaß lin Dios. Incßaß tinkßet li râtin riqßuin xbânunquil li us, chi moco riqßuin xbânunquil li incßaß us.
18Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort.
19Nintzßâma chêru nak texcanâk chixnumsinquil li kßojyîn cuiqßuin. Lâin tinpatzß re li Kâcuaß cßaßru us tinbânu, chan.
19Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig.
20Ut li Dios quixcßutbesi rib chiru laj Balaam chiru li kßojyîn ut quixye re: —Cui eb li cuînk aßin xeßchal châcßambal, ayu chirixeb. Abanan mâcßaß tâbânu toj tinye âcue lâin, chan.
20Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig!
21Cuulajak chic laj Balaam quicuacli ut quixyîb rix lix bûr ut cô chirixeb li cuînk aj Moab.
21Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger.
22Quijoskßoß li Kâcuaß xban nak laj Balaam cô chirixeb li cuînk. Nak yô chi xic laj Balaam chirix lix bûr rochben li cuib chi môs, jun lix ángel li Kâcuaß quixxakab rib saß be re nak incßaß naru tânumekß.
22Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig.
23Quixqßue retal li bûr nak lix ángel li Kâcuaß xakxo saß be ut cuan xchßîchß saß rukß. Joßcan nak qui-el saß li be ut quixjal lix be. Qui-oc chixsacßbal li bûr laj Balaam re nak tâxic cuißchic saß li be.
23Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen.
24Ut lix ángel li Kâcuaß quixxakab rib saß li be saß xyi cuib sîril li uvas sutsu saß tzßac saß xcaß pacßalil li be.
24Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider.
25Li bûr quiril lix ángel li Kâcuaß ut quixqßue rib chiru li tzßac ut quixpitzß li rok laj Balaam. Ut laj Balaam quixsacß cuißchic lix bûr.
25Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen.
26Ut lix ángel li Kâcuaß cô chi ubej ut quixxakab rib saß jun li latzß re nak li bûr incßaß târûk tâxic saß lix nim chi moco saß li tzße. Incßaß quiru chi numecß.
26Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre.
27Nak li bûr quiril cuißchic lix ángel li Kâcuaß, quixyocob rib saß chßochß chi toj cuan laj Balaam chirix. Cßajoß nak quijoskßoß laj Balaam ut qui-oc chixsacßbal lix bûr riqßuin cheß.
27Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp.
28Ut li Kâcuaß quixqßue chi âtinac li bûr. Ut li bûr quixye re laj Balaam: —¿Cßaßru yôquin âcue nak yôcat chinsacßbal? Oxib sut ac xinâsacß, chan.
28Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger?
29Quichakßoc laj Balaam ut quixye re: —Xacßut inxutân. Cuan ta cuan inchßîchß cuiqßuin xatincamsi raj, chan.
29Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel.
30Ut li bûr quixye re: —¿Ma mâcuaß ta biß lâin lâ bûr? ¿Ma incßaß ta biß chicuix nacatbêc rajlal? ¿Ma xinbânu ta biß jun sutak âcue chi joßcaßin? chan. Ut laj Balaam quixye re: —Mâ jun sut xabânu, chan.
30Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei!
31Ut li Kâcuaß quixcßutbesi lix ángel chiru laj Balaam. Quixqßue retal nak xakxo saß be li ángel ut cuan xchßîchß saß rukß. Ut laj Balaam quixhupub rib saß chßochß.
31Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt.
32Lix ángel li Kâcuaß quixpatzß re laj Balaam: —¿Cßaßut nak xasacß lâ bûr oxib sut? Lâin cuanquin arin chixrambal âbe xban nak incßaß us li xic âcue chixbânunquil.
32Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse.
33Lâ bûr xinril. Joßcan nak xjal xbe oxib sut. Cui ta incßaß xjal xbe, lâin xatincamsi raj. Abanan incßaß raj xincamsi lâ bûr, chan.
33Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve.
34Laj Balaam quixye re lix ángel li Kâcuaß: —Lâin xinmâcob. Lâin incßaß xinnau nak xakxôcat arin chixrambal inbe. Cui incßaß nacacuaj nak tinxic, lâin tinsukßîk saß cuochoch, chan.
34Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake.
35Lix ángel li Kâcuaß quixye re: —Ayu chirixeb li cuînk aßin. Abanan caßaj cuiß tâye li cßaßru tinye âcue lâin, chan. Joßcan nak laj Balaam cô chirixeb li cuînk.
35Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger.
36Nak laj Balac quirabi resil nak yôqueb chi châlc, cô chixcßulbaleb saß jun li tenamit li cuan chire li nimaß Arnón saß li nubâl re lix naßajeb laj Moab.
36Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense.
37Quixye re laj Balaam laj Balac: —¿Ma incßaß ta biß xintakla âbokbal? ¿Cßaßut nak incßaß xatcßulun chi junpât? ¿Ma incßaß xapâb nak tinqßue âlokßal? chan.
37Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok?
38Quichakßoc laj Balaam ut quixye: —Arin cuanquin anakcuan. Abanan incßaß naru tinâtinak yal injunes. Tento nak tinye li cßaßru naxcßut chicuu li Kâcuaß, chan.
38Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale.
39Ut laj Balaam cô chirix laj Balac toj saß li tenamit Quiriat-huzot.
39Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
40Laj Balac quixtakla xcamsinquileb li bôyx ut li carner. Ut quixtakla li tib re laj Balaam ut reheb li cuanqueb rochben.Cuulajak chic laj Balac quixcßam laj Balaam ut queßcôeb toj Bamot-baal. Ut laj Balaam quiru rilbaleb laj Israel li cuanqueb chi nachß.
40Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham.
41Cuulajak chic laj Balac quixcßam laj Balaam ut queßcôeb toj Bamot-baal. Ut laj Balaam quiru rilbaleb laj Israel li cuanqueb chi nachß.
41Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket.