1Choâcol taxak, at Kâcuaß, xban nak mâ jun chic châbil saß ruchichßochß ut mâ jun chic reheb tîqueb xchßôl.
1Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}
2Nequeßxticßtißi ribeb ut riqßuin châbil âtin nequeßkßunbesin re xbalakßinquil li ras rîtzßin.
2Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
3At Kâcuaß, chakßuseb re nak teßxcanab ticßtißic ut balakßînc. Chakßuseb re nak teßxcanab xnimobresinquil ribeb riqßuin li cßaßru nequeßxye.
3Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
4Chakßuseb li nequeßyehoc re chi joßcaßin: —Lâo nakanau âtinac kajunes. Lâo yal ke cßaßru takaye. Mâ ani naru nakßusuc ke.—
4Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
5Abanan li Kâcuaß Dios quixye: —Anakcuan tebintenkßa li rahobtesinbileb xban nak yô chi yotßecß xchßôleb xban li raylal nequeßxcßul. Tebincol joß yôqueb chiroybeninquil.—
5dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
6Li râtin li Dios, aßan yâl ut tzßakal re ru. Chanchan li plata sakobresinbil ru cuukub sut saß li xam.
6For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
7Lâat, at Kâcuaß, toâcol chiruheb li tenamit li incßaß useb xnaßleb, ut choâtenkßa chi junelic.Li incßaß useb xnaßleb xeßtam saß li ruchichßochß. Ut li tenamit nequeßxqßue xlokßal li mâusilal li nequeßxbânu.
7Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
8Li incßaß useb xnaßleb xeßtam saß li ruchichßochß. Ut li tenamit nequeßxqßue xlokßal li mâusilal li nequeßxbânu.
8Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
9Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.