1Ut laj Booz cô ut quicßojla saß li oquebâl re li tenamit bar cßaynakeb cuiß chixchßutubanquil ribeb li cristian. Saß ajcuiß li hônal aßan quinumeß li rechßalal, ut laj Booz quixbok riqßuin ut quixye re: —Quim arin. Chunlan chincßatk, chan. Ut li rechßalal quicßojla chixcßatk.
1Men Boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn! Og han kom og satte sig.
2Tojoßnak laj Booz quixbokeb chak lajêb li nequeßcßamoc be saß li tenamit ut quixtzßâma ajcuiß chiruheb nak teßcßojlâk aran. Ut eb aßan queßcßojla.
2Så kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her! Og de satte sig.
3Ut nak ac chunchûqueb chixjunileb, laj Booz quixye re li rechßalal: —Lix Noemí li quisukßi chak Moab târaj tixcßayi lix chßochß laj Elimelec li kechßalal li quicam chak Moab.
3Derefter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land.
4Lâin xincßoxla nak tento tinye âcue. Cui tâcuaj xlokßbal li chßochß aßan, tâye cue chiruheb chixjunileb li cßojcßôqueb arin ut chiruheb li nequeßcßamoc be saß li tenamit. Cui lâat tâcuaj tâlokß li chßochß, lokß. Cui ut incßaß nacacuaj xlokßbal, tâye cue, re nak tinnau, xban nak caßaj cuiß lâat ut lâin li rechßalal li camenak. Caßaj cuiß lâo li târûk tolokßok re li chßochß aßan, chan. Ut li rechßalal quixye re: —Lâin tinlokß li chßochß aßan, chan.
4Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, sa gjør det; men hvis ikke, så si mig det, sa jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den.
5Ut laj Booz quixye cuißchic re: —Cui tâlokß li chßochß chiru lix Noemí, tento ajcuiß nak tatsumlâk riqßuin lix Rut li xmâlcaßan aj Moab re nak cuânk ajcuiß saß xcßabaß li camenak li chßochß aßan, chan laj Booz.
5Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No'omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd.
6Nak quirabi aßan li rechßalal quichakßoc ut quixye re: —Lâin incßaß naru tinlokß li chßochß aßan. Lâin incßaß nacuaj tâcuânk chßaßajquilal mokon riqßuineb li cualal incßajol. Cui lâat tâcuaj xlokßbal, lokß xban nak lâin incßaß târûk tinlokß, chan.
6Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for mig, for da vilde jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for dig det jeg skulde løse, for jeg kan ikke innløse det.
7Saß eb li cutan aßan, eb laj Israel cßaynakeb chixbânunquil li contrato chi joßcaßin: Li ani incßaß târaj xlokßbal junak cßaßak re ru tenebanbil saß xbên xlokßbal, tento nak li jun aßan târisi lix xâb ut tixqßue re li ani tâlokßok re. Aßan retalil nak incßaß chic naru tixpatzß mokon.
7I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel.
8Joßcan nak li cuînk quirisi lix xâb ut quixqßue re laj Booz ut quixye re: —Lokß lâat li chßochß. Lâin incßaß tinlokß, chan.
8Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme drog han sin sko av.
9Ut laj Booz quixye reheb laj cßamol be saß li tenamit joßqueb ajcuiß chixjunileb li chßutchßûqueb aran: —Lâex xerabi ut xeril anakcuan nak lâin tinlokßok re chiru lix Noemí chixjunil li cßaßru reheb laj Elimelec, laj Quelión joß ajcuiß laj Mahlón.
9Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner på at jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10Ut xban nak tinlokß li chßochß, tinsumlâk ajcuiß riqßuin lix Rut laj Moab li quicuan chokß rixakil laj Mahlón re nak tâcuânk ralal xcßajol saß xcßabaß li camenak. Ut lix cßabaßeb li camenak incßaß tâsachk saß xchßôleb lix comon chi moco tâsachk saß xchßôleb li cuanqueb saß li tenamit aßin. Lâex xerabi ut xeril li xkabânu anakcuan, chan laj Booz.
10Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag.
11Eb laj cßamol be ut chixjunileb li cuanqueb aran queßxye: —Lâo xkil ut xkanau. Ut aß taxak li Kâcuaß chiqßuehok re li ixk aßan chi cuânc saß lâ cuochoch chi châbil. Chicuânk taxak joß nak queßcuan chak lix Raquel ut lix Lea, li kaxeß katônal chikajunilo lâo aj Israel. Ut lâatak taxak jun cuînk kßaxal nim âcuanquil ut kßaxal naßnôk taxak âcuu arin Belén Efrata.
11Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner på. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du må bli en mektig mann i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem!
12Aß taxak li Kâcuaß chiqßuehok nabalak êralal êcßajol. Kßaxal taxak nabalakeb joß li ralal xcßajol laj Fares, li ralal laj Judá li quicuan riqßuin lix Tamar, chanqueb re laj Booz.
12Ditt hus bli som Peres' hus - han som Tamar fødte Juda - ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne!
13Laj Booz quixcßam lix Rut chokß rixakil. Li Dios qui-osobtesin re ut quicana chi yaj aj ixk. Quicuan jun lix cßulaßaleb chßina têlom.
13Så tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun fødte en sønn.
14Ut eb li ixk queßxye re lix Noemí: —Lokßoninbil taxak li Kâcuaß li xqßuehoc âcue jun âcui. Naßnôk taxak ru lâ cui saß li katenamit Israel.
14Da sa kvinnene til No'omi: Lovet være Herren, som ikke lot dig fattes en løser idag, og han bli navnkundig i Israel*! / {* nemlig ved sønner.}
15Ut aßan taxak tâcßojobânk âchßôl ut tixqßue xcacuil âchßôl saß âtîxilal. Lâ cualib, li kßaxal narahoc âcue, xqßuehoc âcue lâ cui. Lâ cualib, aßan li kßaxal lokß châcuu chiru cuukub chi cocßal, chanqueb re lix Noemí.
15Han skal bli din sjels trøster og din alderdoms forsørger; for din sønnekone, som har dig kjær, har født ham, hun som er mere for dig enn syv sønner.
16Ut lix Noemí quixcßul li cßulaßal ut quixkßalu ut aßan quiqßuiresin re.
16Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor.
17Ut eb li rech cabal queßril aßan ut queßxye: —Xyoßla jun xcßulaßal lix Noemí, chanqueb. Ut aj Obed queßxqßue chokß xcßabaß li cßulaßal. Laj Obed, aßan lix yucuaß laj Isaí. Ut laj Isaí, aßan lix yucuaß laj David.
17Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har fått en sønn! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far.
18Aßaneb aßin li ralal xcßajoleb laj Fares: Laj Fares, aßan lix yucuaß laj Hezrón.
18Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron,
19Laj Hezrón, aßan lix yucuaß laj Ram; ut laj Ram, aßan lix yucuaß laj Aminadab.
19og Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab,
20Laj Aminadab, aßan lix yucuaß laj Naasón; ut laj Naasón, aßan lix yucuaß laj Salmón.
20og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma,
21Laj Salmón, aßan lix yucuaß laj Booz. Ut laj Booz, aßan lix yucuaß laj Obed.Laj Obed, aßan lix yucuaß laj Isaí; ut laj Isaí, aßan lix yucuaß li rey David.
21og Salmon fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed,
22Laj Obed, aßan lix yucuaß laj Isaí; ut laj Isaí, aßan lix yucuaß li rey David.
22og Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David.