1Canabomak êrib chixcßulbal li tojba mâc châlc re saß êbên, lâex aj Líbano. Lâex tex-osokß joß nak quicßateß li chacalteß li cuan saß qßuicheß.
1Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!
2Chexyâbak xban xrahil êchßôl. Quitßaneß li cheß ciprés. X-osoß li nînki chacalteß li cßajoß xchakßal ru. Chexyâbak xban nak quisacheß li nînki ji aran Basán. Qui-osoß chixjunil li qßuicheß.
2Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt!
3Eb laj ilol re li tenamit japjôqueb re chi yâbac xban nak xsacheß lix chßinaßusal lix tenamiteb. Chanchan nak nequeßyâbac li ral li cakcoj xban nak li qßuicheß li cuan chire li nimaß Jordán quisacheß ru.
3Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet* er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt** er ødelagt. / {* herlige beitemark; JER 25, 36.} / {** JER 12, 5.}
4Li Kâcuaß lin Dios quixye cue: —Tâcuileb li carner re camsîc, chan cue.
4Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!
5Eb li nequeßlokßoc reheb li carner, nequeßxcamsi ut nequeßxcßoxla nak mâcßaßeb xmâc. Ut eb li nequeßcßayin reheb nequeßxye: —Bantiox xak re li Kâcuaß nak yôco chi biomocß. Chi moco laj ilol reheb nequeßril xtokßobâl ruheb li carner.
5De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke.
6Joßcan ajcuiß lâin incßaß chic tincuil xtokßobâl ruheb lin tenamit, chan li Kâcuaß. —Tincanabeb ban re nak xicß teßril ribeb chi ribileb rib. Tinkßaxtesiheb saß rukßeb lix reyeb toj retal teßsachekß xbaneb. Ut lâin incßaß tincoleb saß rukßeb, chan li Kâcuaß.
6For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd.
7Quin-oc ut chokß aj ilol reheb li carner re camsîc. Ut quinqßue inchßôl chirilbaleb li rahobtesinbileb. Quinsicß cuib inxukß. Li jun “usilal” lix cßabaß quinqßue. Ut li jun chic “junajak xchßôleb” xcßabaß quinqßue.
7Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd*, og jeg røktet fårene, / {* SKR 11, 14.}
8Ut chiru jun po quinsach ruheb oxib laj ilol reheb li carner. Incßaß chic quincuyeb xmâc xban nak eb aßan xicß ajcuiß niquineßril lâin.
8og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig,
9Ut lâin quinye reheb li carner: —Lâin incßaß chic texcuil. Cui cuan ani tâcâmk êre, chicâmk. Cui cuan ani tâsachk êre, chisachk. Ut li joß qßuial chic teßcanâk, cheßxtiuhak ribeb chi ribileb rib.
9og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.
10Ut quinchap li xukß li quinqßue “usilal” chokß xcßabaß ut quintok. Aßan retalil nak incßaß chic xakxo xcuanquil li contrato li quixbânu li Dios riqßuineb li tenamit.
10Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene.
11Ut saß ajcuiß li cutan aßan quicana chi mâcßaß chic xcuanquil li contrato ut eb laj cßay carner li yôqueb chi iloc cue, queßxtau ru nak li cßaßru xinbânu, aßan retalil li cßaßru quixye chak li Dios.
11Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord.
12Ut lâin quinye reheb: —Cui têraj tinêtoj, tojomakin. Cui ut incßaß nequeraj intojbal, minêtoj. Ut queßxbis li plata ut queßxqßue cue lajêb xcaßcßâl chi tumin plata chokß intojbal.
12Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger.
13Ut li Kâcuaß quixye cue: —Chap li tumin aßan li kßaxal terto xineßxlokß cuiß ut cut saß li câx li cuan aran saß li templo, chan. Ut lâin quincßam li lajêb xcaßcßâl chi tumin plata ut quincut aran saß li câx li cuan saß li templo.
13Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren.
14Ut chirix aßan quintok ajcuiß li xcab xukß li quinqßue chokß xcßabaß “junajak xchßôleb”. Aßan retalil nak incßaß chic queßcuan chi junajeb xchßôl li ralal xcßajol laj Judá ut li ralal xcßajol laj Israel.
14Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet.
15Li Kâcuaß quixye cue: —Tat-oc cuißchic chokß aj ilol reheb li carner. Abanan, anakcuan incßaß us tâbânu.
15Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav!
16Li cßaßru tâbânu, aßan retalil nak lâin tinqßue junak aj cßamol be reheb lin tenamit. Chanchanak laj ilol carner li incßaß tixqßue xchßôl chirilbal li carner li sachenakeb, chi moco tixsicß chak li sachenak, chi moco tixban li tochßol. Ut incßaß tixqßue xcua li mâcßaß chic xmetzßêu. Tixsicß ban ru li nînkeb xtibel ut tixtiu. Incßaß târil xtokßobâl ruheb.Raylal châlel saß xbên laj ilol xul li mâcßaß na-oc cuiß xban nak quixtzßektâna lin carner. Chanchan nak tinyocß lix nim ukß ut tinsach lix nakß ru nak tincuisi lix cuanquil. Tâcanâk chi mâcßaß chic xcuanquil chi junaj cua ut chi mâcßaß chic xnaßleb, chan li Kâcuaß.
16For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker.
17Raylal châlel saß xbên laj ilol xul li mâcßaß na-oc cuiß xban nak quixtzßektâna lin carner. Chanchan nak tinyocß lix nim ukß ut tinsach lix nakß ru nak tincuisi lix cuanquil. Tâcanâk chi mâcßaß chic xcuanquil chi junaj cua ut chi mâcßaß chic xnaßleb, chan li Kâcuaß.
17Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes.