¹Li Kâcuaß li kßaxal nim xcuanquil li quiyîban re li choxa ut quixakaban re li ruchichßochß saß xnaßaj, li quiqßuehoc xmusikß li cuînk, aßan li xyehoc re aßin chirix li tenamit Israel:

¹Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:

²—Lâin tinqßue xcuanquileb laj Jerusalén. Ut eb li xicß nequeßiloc reheb teßxucuak nak teßchâlk chi pletic riqßuineb ut riqßuineb li jun chßol chic li tenamit li cuanqueb xcuênt Judá. Nak teßril li tenamit Jerusalén sicsotkeb xbaneb xxiu.

²Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. / {* d.e. en skål med berusende vin; SLM 60, 5. JES 51, 17 fg.}

³Ut saßeb li cutan aßan lâin tinqßue cuißchic xcuanquileb laj Jerusalén. Chanchanakeb chic jun li pec kßaxal âl. Ut chixjunileb li xnînkal ru tenamit teßxjunaji ribeb ut teßxyal numtâc saß xbêneb laj Jerusalén. Abanan incßaß teßxcuy xmetzßêuheb laj Jerusalén. Kßaxal ra teßxcßul.

³Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.

⁴Lâin tinqßueheb xxiu lix cacuâyeb li teßchâlk chi pletic. Ut tinsach xnaßlebeb li cuanqueb chirix. Tinqßueheb chi mutzßocß li cacuây. Abanan li ralal xcßajol laj Judá lâin tincolok reheb.

⁴På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.

⁵Ut eb li nequeßcßamoc be saß xyânkeb laj Judá teßxye saß xchßôleb: Li nimajcual Dios, aßan li kaDios lâo li cuanco Jerusalén. Ut aßan li naqßuehoc kametzßêu, chaßkeb.

⁵Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud.

⁶Saß eb li cutan aßan lâin tinqßueheb xcuanquil laj cßamol be saß xyânkeb li ralal xcßajol laj Judá re nak teßnumtâk saß xbêneb chixjunileb li cuanqueb chi xjun sutam. Eb laj Judá chanchanakeb li ru xam li nacßatoc re li siß. Chanchanakeb li xam li nanak saß xyânk li qßuim li nacßat saß junpât. Eb laj Judá teßxsach ruheb li cuanqueb chi xjun sutam ut teßcuânk cuißchic saß lix naßajeb aran Jerusalén.

⁶På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem.

⁷Abanan xbên cua tincoleb li ralal xcßajol laj Judá, re nak eb li ralal xcßajol laj David li cuanqueb saß li tenamit Jerusalén incßaß teßxnimobresi ribeb chiruheb aßan.

⁷Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

⁸Saß eb li cutan aßan li Kâcuaß tixcoleb li cuanqueb Jerusalén. Eb li mâcßaßeb xcuanquil saß xyânkeb, cauhakeb chic ribeb joß laj David. Eb li ralal xcßajol laj David chanchanakeb li Dios ut chanchanakeb lix ángel li Kâcuaß li nacßamoc be chiruheb.

⁸På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem*. / {* 2MO 14, 19.}

⁹Saß eb li cutan aßan lâin tinsach chixjunil li xnînkal ru tenamit li teßchâlk chi pletic riqßuineb laj Jerusalén, chan li Kâcuaß.

⁹Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.

¹⁰—Ut lâin tinjal xnaßlebeb li ralal xcßajol laj David joßqueb ajcuiß chixjunileb li cuanqueb Jerusalén. Châbilakeb chic ut junelic teßtijok. Ut nak teßril nak queßxnumsi li chßîchß saß lin tibel, teßyotßek xchßôleb ut teßyâbak. Chanchanakeb li nequeßyâbac chirix xcamic li ralal li jun ajcuiß chiruheb. Malaj ut chanchanakeb li nequeßyâbac chirix xcamic li xbên alalbej.

¹⁰Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.

¹¹Saß eb li cutan aßan tâcuânk jun nimla rahil chßôlej saß li tenamit Jerusalén, joß quicßulman saß li naßajej Hadad-rimón, li cuan saß li ru takßa Meguido.

¹¹På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal*. / {* det sted hvor den fromme konge Josias blev dødelig såret; 2KR 35, 22 fg.}

¹²Xban li raylal li teßxcßul teßyâbak li ralal xcßajol laj David ut teßyâbak ajcuiß li ixakilbej xjuneseb. Ut joßcan ajcuiß teßxbânu li ralal xcßajol laj Natán, joßqueb ajcuiß li ixakilbej.

¹²Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses* slekt for sig og deres kvinner for sig, / {* 2SA 5, 14. LUK 3, 31.}

¹³Ut joßcan ajcuiß teßxbânu li ralal xcßajol laj Leví, joßqueb ajcuiß li ixakilbej. Ut joßcan ajcuiß teßxbânu li ralal xcßajol laj Simei joßqueb ajcuiß li ixakilbej.Joßcan teßxbânu chixjunileb laj Israel. Li junjûnk xtêpaleb teßyâbak rochbeneb li ralal xcßajol ut joßcan ajcuiß teßxbânu li ixakilbej.

¹³Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime'ittenes slekt for sig og deres kvinner for sig,

¹⁴Joßcan teßxbânu chixjunileb laj Israel. Li junjûnk xtêpaleb teßyâbak rochbeneb li ralal xcßajol ut joßcan ajcuiß teßxbânu li ixakilbej.

¹⁴og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig.