1Mani brāļi, mūsu godības Kunga Jēzus Kristus ticību nevērtējiet pēc personas stāvokļa!
1Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!
2Jo ja jūsu sanāksmē ienāktu tīrās drēbēs vīrs, kam zelta gredzens, bet ienāktu arī nabadzīgs netīrā tērpā,
2For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,
3Un jūs uzlūkotu to, kam greznas drēbes, un tam sacītu: Tu nosēdies šeit ērti, bet trūcīgajam sacītu: Tu nostājies tur vai nosēdies pie manu kāju soliņa!
3og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -
4Vai tad jūs sevi nenovērtētu un nekļūtu ļaundomīgi tiesneši?
4gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker?
5Klausieties, mani mīļie brāļi, vai Dievs tos, kas šinī pasaulē trūcīgi, nav izvēlējies par bagātiem ticībā un mantiniekiem tai valstij, ko Dievs apsolījis tiem, kas Viņu mīl?
5Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?
6Bet jūs nicināt trūcīgo. Vai bagātie ar varu jūs neapspiež, un vai tie nevelk jūs tiesās?
6Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene?
7Vai viņi nav tie, kas zaimo labo vārdu, kādā jūs saucaties?
7Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med?
8Bet ja jūs pildāt Rakstu ķēnišķo likumu: Mīli savu tuvāko kā sevi pašu, tad jūs labi darāt.
8Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;
9Bet ja jūs uzlūkojat personas, tad jūs grēkojat, un likums jūs atzīst par pārkāpējiem.
9men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.
10Ja kas izpildītu visu likumu, bet noziegtos pret vienu, tas vainojams pret visu.
10For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.
11Jo kas sacījis: Nepārkāp laulību, tas arī teicis: Nenokauj! Ja nu tu nepārkāp laulību, bet nokauj, tu esi likuma pārkāpējs.
11For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.
12Tā runājiet un tā dariet, kā tie, ko tiesās brīvības likums,
12Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!
13Jo tiesa nežēlīga tiem, kas neparāda žēlsirdību. Bet žēlsirdība pārsniedz tiesu.
13For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.
14Kāds labums, mani brāļi, ja kāds teiks, ka tam ticība, bet nav darbu? Vai ticība varēs viņu izglābt?
14Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15Ja brālis un māsa ir kaili un tiem trūkst ikdienišķā uztura,
15Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,
16Un ja kāds no jums viņiem teiks: Ejiet mierā, sildieties un paēdiet, bet nedos viņiem to, kas miesai nepieciešams, ko tas palīdzēs?
16og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det?
17Tāpat arī ticība pati sevī ir mirusi, ja tai nav darbu.
17Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv.
18Bet ja kāds teiks: Tev ir ticība, bet man darbi. Parādi man savu ticību bez darbiem, un es tev parādīšu savu ticību darbos.
18Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!
19Tu tici, ka ir viens Dievs, tu labi dari; arī ļaunie gari tic un dreb.
19Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.
20Bet vai gribi zināt, tukšais cilvēk, ka ticība bez darbiem ir mirusi?
20Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?
21Vai darbi neattaisnoja Ābrahamu, mūsu tēvu, kad upurēja savu dēlu Īzāku uz altāra?
21Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Tu redzi, ka ticība līdzdarbojusies viņa darbiem, un darbos ticība sasniedza pilnību.
22Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,
23Ābrahams ticēja uz Dievu, un tas viņam tika pieskaitīts taisnībai, un viņš tika nosaukts Dieva draugs. (1 Moz 15,6)
23og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.
24Vai redzat, ka darbos cilvēks tiek taisnots, bet ne ticībā vien?
24I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.
25Līdzīgi arī Rahaba, netikle, vai ne darbos tika taisnota, uzņemdama sūtņus un pa citu ceļu izlaizdama?
25I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei?
26Jo kā miesa bez gara mirusi, tā arī ticība bez darbiem mirusi.un ir savaldījusi cilvēka daba.
26For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.