¹¶ Kua paku noa atu te rongo he puremu kei roto i a koutou, he tu puremu kahore nei i roto i nga tauiwi, ara kua riro i tetahi o koutou te wahine a tona papa.

¹I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

²A e whakapehapeha ana koutou, te pouri koutou, te mea kia tangohia atu i roto i a koutou te tangata nana tenei mahi.

²Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

³Na ko ahau, ahakoa tawhiti i te tinana kei kona te wairua, kua whakahe noa ake i te tangata nana tenei mahi, i runga i te ingoa o to tatou Ariki, o Ihu, me te mea kei kona ano ahau;

³For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

⁴E noho huihui ana koutou me toku wairua, i runga i te kaha o to tatou Ariki, o Ihu.

⁴at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

⁵Ka tuku atu ai i tena tu tangata ki a Hatana, hei whakangaro mo te kikokiko, kia ora ai te wairua i te ra o te Ariki, o Ihu,

⁵overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

⁶Kahore e pai ta koutou whakapehapeha. Kahore koutou e matau he iti nei te rewena, rewenatia ake te puranga katoa?

⁶Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

⁷¶ Kokoa ki waho te rewena tawhito, kia ai koutou he puranga hou, me koutou e rewenakore na. Kua patua hoki mo tatou a te Karaiti, to tatou kapenga:

⁷Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

⁸Na kia kai tatou i te hakari, auaka te rewena tawhito, auaka hoki te rewena o te mauahara, o te kino, engari hei te taro rewenakore o te tinihangakore, o te pono.

⁸La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

⁹¶ I tuhituhi atu ahau ki a koutou i roto i te pukapuka, kia kaua e whakahoa ki nga tangata puremu:

⁹Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

¹⁰Ehara ia i te mea rawa mo te hunga puremu o tenei ao, mo te hunga apo, hao taonga, karakia whakapakoko; penei me haere atu koutou ki waho o te ao:

¹⁰jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

¹¹Engari inaianei ka tuhituhi atu ahau ki a koutou, kia kaua e whakahoa, ki te mea tetahi e kiia nei he teina he tangata moepuku, he apo ranei, e karakia ana ranei ki te whakapakoko, he tangata taunu ranei, he haurangi, he hao taonga ranei; kaua r awa koutou ko taua tu tangata e kai tahi.

¹¹men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

¹²Hei aha ra maku te whakawa i te hunga o waho? e kore koia koutou e whakawa i te hunga o roto,

¹²For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

¹³A ko te hunga o waho ma te Atua ratou e whakawa? Na motuhia atu taua tangata kino i roto i a koutou.

¹³men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!