1¶ Ka kaha ranei tetahi o koutou, mehemea he tautohe tana ki tona hoa, ki te haere ki te whakawa i te aroaro o te hunga he, a kauaka ki te aroaro o te hunga tapu?
1Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige?
2Kahore oti koutou i matau ma te hunga tapu e whakawa te ao? ki te riro ma koutou e whakawa te ao, e kore ranei koutou e tau hei whakarite i nga mea iti rawa?
2Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?
3Kahore koutou i matau ko tatou hei whakawa mo nga anahera? kauaka oti nga mea o tenei ao?
3Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!
4Na, ki te mea he whakawa a koutou ki nga mea o tenei ao, whakanohoia ai ranei e koutou ko te hunga iti o te hahi hei whakarite?
4Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten!
5I korero atu ai ahau i tenei kia whakama ai koutou. Koia ranei, kahore rawa e kitea kia kotahi he tangata whakaaro i roto i a koutou, hei whakarite ina whakawa ona teina i a raua?
5Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror?
6kei te whakawa ia te tuakana i te teina, a i te aroaro rawa o te hunga whakaponokore?
6men bror fører sak mot bror, og det for vantros domstol!
7Ehara, kua waiho ke tena hei he i roto i a koutou, ta koutou whakawa tetahi i tetahi. he aha te whakaririka kau ai ina ahatia koutou? he aha te tangohia noatia atu ai a koutou mea?
7Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade?
8Ehara, ko koutou tonu kei te mahi i te he, a kei te tango pokanoa, ko o koutou teina ano te meatanga.
8Men I gjør urett og skade, og det mot brødre!
9¶ Tena ranei kahore koutou i te matau, e kore te hunga whakahere he e whiwhi ki te rangatiratanga o te Atua? Kei tinihangatia koutou; e kore te hunga moepuku, te hunga karakia whakapakoko ranei, te hunga puremu, te hunga whakawahine, te hunga ranei e mea ana i te tane hei wahine,
9Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen,
10Nga tangata tahae, nga tangata apo, nga haurangi, te hunga taunu, te hunga hao taonga ranei, e whiwhi ki te rangatiratanga o te Atua.
10eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.
11He pera hoki etahi o koutou i mua; otira kua horoia koutou, kua whakatapua, kua whakatikaia i runga i te ingoa o te Ariki, o Ihu Karaiti, he meatanga na te Wairua o to tatou Atua.
11Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.
12¶ He tika nga mea katoa maku, otira e kore e pai katoa. he tika nga mea katoa maku, otira e kore ahau e pai ki tetahi mea hei rangatira moku.
12Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noget få makten over mig.
13Ko nga kai mo te kopu, ko te kopu mo nga kai: heoi ka ngaro tenei i te Atua me era hoki. Ehara hoki te tinana i te mea mo te moepuku, engari ma te Ariki, ko te Ariki hoki hei Ariki mo te tinana:
13Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet;
14A na te Atua i ara ai te Ariki, waihoki mana tatou ka ara ai, ma tona kaha.
14og Gud har opvakt Herren og skal også opvekke oss ved sin kraft.
15Kahore oti koutou i matau, he wahi o koutou tinana no te Karaiti? me tango koia e ahau nga wahi o te Karaiti, a ka mea i a ratou hei wahi mo te wahine kairau? Kahore rapea!
15Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!
16A kahore ranei koutou i matau, ko te tangata e honoa ki te wahine kairau he tinana kotahi? e ki ana hoki ia, Hei kikokiko kotahi raua tokorua.
16Eller vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød.
17Otiia ko te tangata e honoa ki te Ariki, kotahi tonu te wairua.
17Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham.
18Rere atu ra i te moepuku. No waho o te tinana nga hara katoa e hara ai te tangata; ko te tangata ia e moepuku ana, e hara ana ia ki tona ake tinana.
18Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.
19A kahore ranei koutou i matau, he whare tapu to koutou tinana no te Wairua Tapu i roto na i a koutou, i homai nei e te Atua? e ehara i te mea no koutou ake koutou;
19Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til?
20Kua oti hoki koutou te hoko ki te utu: whakakororiatia te Atua ki o koutou tinana.
20for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!