¹¶ Na i korero tonu ano a Hopa i tana pepeha; i mea,

¹Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:

²E ora ana te Atua, nana nei i whakakahore toku tika; te Kaha Rawa, nana nei i whakakawa toku wairua;

²Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg

³Kei te toitu tonu hoki toku ora i roto i ahau, a kei roto i oku pongaponga te wairua o te Atua;

³- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - :

⁴He pono, e kore oku ngutu e korero kino, e kore te hianga e puaki i toku arero.

⁴Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.

⁵Aue kia whakatikaia ta koutou e ahau! E kore e whakarerea e ahau toku ngakau tapatahi, a mate noa.

⁵Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.

⁶Ka mau taku pupuri ki toku tika, e kore e tukua atu e ahau: e kore toku ngakau e whakahe ki ahau i ahau ano e ora nei.

⁶Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.

⁷¶ Ko toku hoariri, kia rite ia ki te tangata kino; ko te tangata e whakatika mai ana ki ahau, kia rite ia ki te tangata hara.

⁷La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!

⁸He aha oti ta te whakaponokore e tumanako ai, ahakoa whiwhi ia i te rawa, ki te mea ka tangohia atu tona wairua e te Atua?

⁸For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?

⁹E rongo ranei te Atua ki tana tangi ina pa te he ki a ia?

⁹Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?

¹⁰E ahuareka ranei ia ki te Kaha Rawa, e karanga ranei ki te Atua i nga wa katoa?

¹⁰Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?

¹¹¶ Ka whakaakona koutou e ahau ki te ringa o te Atua; e kore e huna e ahau nga mea e takoto mai nei i te Kaha Rawa.

¹¹Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.

¹²Nana, kua kite koutou katoa; a na te aha koutou i wairangi rawa ai?

¹²I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?

¹³Ko ta te Atua wahi tenei ma te tangata kino, ko te mea e whakarerea iho ma nga kaitukino, ko ta te Kaha Rawa e riro i a ratou.

¹³Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:

¹⁴Ki te mea ka tokomaha ana tamariki, hei mea ma te hoari; e kore ano hoki ona uri e makona i te taro.

¹⁴Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.

¹⁵Ko ona morehu ka tanumia ki te mate; e kore ano hoki ana pouaru e tangi.

¹⁵De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.

¹⁶Ahakoa amene ia i te hiriwa ano he puehu, a pae tonu te kakahu mona ano he paru;

¹⁶Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,

¹⁷E pae ano i a ia, otiia ka kakahuria e te tangata tika, ka wehewehea hoki te hiriwa e te harakore.

¹⁷så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.

¹⁸Ka rite tana hanga i tona whare ki ta te purehurehu; tona rite kei te whare tihokahoka e hanga ana e te kaitiaki.

¹⁸Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.

¹⁹Ka takoto ia, he tangata taonga, otiia e kore e kohia ki te urupa; ko te tirohanga ake a ona kanohi, na kua kahore noa iho ia.

¹⁹Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.}

²⁰Rite tonu ki te wai nga whakawehi e mau ai ia; tahaetia ana ia e te paroro i te po.

²⁰Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.

²¹Ka kahakina atu ia e te marangai, a riro ana ia; ka aia atu ano ia i tona wahi.

²¹Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.

²²Ka aki mai hoki te Atua ki a ia, e kore ano ia e tohungia; mea noa ia kia rere mai i roto i tona ringa.

²²Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.

²³Ka papaki te tangata i o ratou ringa ki a ia, a ka whakahi, ka a atu i a ia i tona wahi.

²³Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.