1¶ Na Rawiri, i tona ahua i rere ke ra i te aroaro o Apimereke; na pei ana ia, a haere ana. Ka whakapaingia e ahau a Ihowa i nga wa katoa; he whakamoemiti tonu ta toku mangai ki a ia.
1Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2Ka whakamanamana toku wairua ki a Ihowa: ka rongo te hunga mahaki, a ka hari.
2Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3Kia whakanui tahi tatou i a Ihowa, kia whakateitei tahi hoki i tona ingoa.
3Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4I rapu ahau i a Ihowa, a rongo mai ana ia ki ahau, whakaorangia ana ahau e ia i oku wehi katoa.
4Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5I titiro ratou ki a ia, a kua marama: a kahore rawa he whakama o o ratou mata.
5Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6I karanga tenei tangata iti, a whakarongo ana a Ihowa, whakaora ana i a ia i ona whakapawera katoa.
6De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7E noho ana te anahera a Ihowa i tetahi taha, i tetahi taha, o te hunga e wehi ana i a ia, a e whakaora ana i a ratou.
7Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8Whakamatauria, kia kite ai koutou i te pai o Ihowa: ka hari te tangata e whakawhirinaki ana ki a ia.
8Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9Kia wehi ki a Ihowa, e tona hunga tapu: e kore hoki e hapa nga tangata e wehi ana i a ia.
9Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10E hapa ana nga kuao raiona, e mate ana i te kai: ko te hunga ia e rapu ana ki a Ihowa, e kore e hapa i tetahi mea pai.
10Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11¶ Haere mai, e nga tamariki, whakarongo ki ahau: maku koutou e ako kia wehi ki a Ihowa.
11De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12Ko wai te tangata e hiahia ana ki te ora, e whai ana kia maha nga ra, kia kite i te pai?
12Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13Tiakina tou arero kei kino, ou ngutu kei korero hianga.
13Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14Mawehe atu i te kino, mahia te pai; rapua te ata noho, whaia hoki.
14Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15E tau ana nga kanohi o Ihowa ki te hunga tika; me ona taringa ki ta ratou karanga.
15Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16E he ana te mata o Ihowa ki nga kaimahi i te kino, hei hatepe i a ratou i te whenua kei maharatia.
16Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17I karanga te hunga tika, a i whakarongo a Ihowa, whakaorangia ana ratou e ia i o ratou whakapawera katoa.
17Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18E tata ana a Ihowa ki te hunga ngakau maru: ka whakaorangia ano e ia te hunga wairua iro.
18Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19He tini nga mate o te tangata tika: otiia e whakaorangia ana ia e Ihowa i roto i era katoa.
19Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20E tiakina ana e ia ona wheua katoa: e kore tetahi e whati.
20Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21Ka mate i te kino te tangata hara; a ka he te hunga e kino ana ki te tangata tika.
21Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22E hokona ana e Ihowa te wairua o ana pononga, e kore ano e he tetahi o te hunga e whakawhirinaki ana ki a ia.
22Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.