¹¶ He Hikaiono na Rawiri, tana i waiata ai ki a Ihowa mo nga kupu a Kuhu Pineamine. E Ihowa, e toku Atua, kei a koe toku whakawhirinakitanga: kia ora ahau i te hunga katoa e aru ana i ahau, kia mawhiti atu hoki ahau:

¹En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}

²Kei haehae ia i toku wairua, ano he raiona, a titaritari noa, i te mea kahore he kaiarai.

²Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

³E Ihowa, e toku Atua, ki te mea naku tena mahi, ki te mea he hara kei oku ringa;

³forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

⁴Ki te mea i whakahokia e ahau he kino ki te tangata kua mau nei ta maua rongo; i whakaora nei hoki ahau i te tangata i kino noa mai ki ahau:

⁴Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

⁵Kia arumia toku wairua e te hoariri, a kia mau; kia takahia hoki toku ora e ia ki te whenua, kia whakatokotoria ano toku kororia ki te puehu. (Hera.

⁵dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

⁶E Ihowa, whakatika, kia riri koe, ara ake, e nana nei hoki oku hoa whawhai: kia oho ake hoki koe moku; kua kiia e koe te whakawa.

⁶så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}

⁷Tukua kia karapotia koe e te whakaminenga o nga iwi: ma runga atu i a ratou tou hokinga atu ki runga.

⁷Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

⁸Ko Ihowa e whakarite whakawa ana mo nga iwi; kia rite, e Ihowa, tau whakawa moku ki taku mahi tika, ki te tapatahi hoki o oku whakaaro.

⁸Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

⁹Kia whakamutua te kino o te hunga kino: whakaukia hoki te tangata tika: e whakamatautau ana hoki te Atua tika i nga ngakau, i nga whatumanawa.

⁹Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

¹⁰¶ Kei te Atua toku whakangungu rakau, mana e whakaora te hunga ngakau tika.

¹⁰La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

¹¹He kaiwhakawa tika te Atua, ae ra, he Atua e riri ana i tenei ra, i tenei ra.

¹¹Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

¹²Ki te kore tetahi e tahuri, ka whakakoia e ia tana hoari; kua whakapikoa e ia tana kopere, a oti rawa te whakapai.

¹²Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

¹³Oti rawa ano ana mea whakamate te whakapai e ia; kua meinga e ia ana pere ano he ahi.

¹³Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}

¹⁴Nana, he kino te mea e whakamamae nei ia; he whanoke te mea i hapu ki roto ki a ia, a whanau ake he teka.

¹⁴og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

¹⁵I pokaia e ia he poka, he mea keri nana, taka iho ia ki roto ki te rua i mahia e ia.

¹⁵Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}

¹⁶Ka hoki tona whanoke ki tona matenga, a ka tau iho tana tukino ki tona tumuaki.

¹⁶En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

¹⁷Ka rite ki tona tika taku whakamoemiti ki a Ihowa: ka himene atu hoki ahau ki te ingoa o Ihowa, o te Runga Rawa.

¹⁷Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

¹⁸Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.