¹¶ Ko koe taku e whakawhirinaki ai, e Ihowa: kei whakama ahau ake ake.

¹Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme!

²Whakaorangia ahau, i runga i tou tika, kia mawhiti ano ahau: tahuri mai tou taringa ki ahau, whakaorangia hoki ahau.

²Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig!

³Kia ai koe hei teko e noho ai ahau, hei hokihokinga tonutanga atu moku: kua kiia iho ahau e koe kia whakaorangia: ko koe nei hoki toku kohatu, toku pourewa.

³Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.

⁴Whakaorangia ahau, e toku Atua, i te ringa o te tangata kino, i te ringa o te whanoke, o te nanakia.

⁴Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!

⁵Ko koe nei hoki, e te Ariki, e Ihowa, taku e tumanako atu nei, taku e whakawhirinaki nei no toku tamarikitanga ake ano.

⁵For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.

⁶Nau ahau i tautoko ake no te kopu mai ano; nau ahau i tango mai i roto i nga whekau o toku whaea; ko koe taku e whakamoemiti tonu ai.

⁶Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.

⁷He miharotanga ahau na te tini; ko koe ia toku piringa kaha.

⁷Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.

⁸Kia ki toku mangai i te whakamoemiti ki a koe, i tou honore i te roa o te ra.

⁸Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.

⁹Kaua ahau e panga a te wa o te koroheketanga, kaua ahau e whakarerea ina hemo toku kaha.

⁹Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!

¹⁰E korerotia ana hoki ahau e oku hoariri, a e runanga tahi ana te hunga e whanga ana ki toku wairua.

¹⁰For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen

¹¹E mea ana, Kua whakarerea ia e te Atua: whaia, hopukia; kahore hoki tetahi hei whakaora.

¹¹og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!

¹²E te Atua, kei matara atu koe i ahau: e toku Atua, hohoro ki te awhina i ahau.

¹²Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!

¹³Kia whakama, kia pau nga hoariri o toku wairua: kia hipokina ki te tawai, ki te whakama, te hunga e rapu ana i te he moku.

¹³La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!

¹⁴¶ Ko ahau ia, ka tumanako tonu: ka hono tonu ano te whakamoemiti ki a koe.

¹⁴Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.

¹⁵Ma toku mangai e whakakite tou tika, tau whakaoranga i te roa o te ra; kahore hoki ahau e mohio e hia ranei.

¹⁵Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.

¹⁶Ka haere ahau i runga i te kaha o te Ariki, o Ihowa, ka whakahuatia e ahau tou tika, tou anake.

¹⁶Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.

¹⁷E te Atua, he mea whakaako ahau nau, no toku tamarikitanga ake; a he whakapuaki taku i au mahi whakamiharo a mohoa noa nei.

¹⁷Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.

¹⁸Na kaua ahau e whakarerea, e te Atua, a koroheke noa, hina noa ahau, kia whakakitea ra ano e ahau tou kaha ki tenei whakatupuranga, tou nui ki nga tangata katoa e puta mai a mua.

¹⁸Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.

¹⁹Kei runga rawa ano tou tika, e te Atua, he nui nei hoki au mahi: e te Atua, ko wai te rite ki a koe?

¹⁹Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?

²⁰He nui, he kino nga pouritanga ngakau i whakakitea mai e koe ki a matou; tera ano koe ka whakahauora i a matou, ka whakahoki ake ano i a matou i nga wahi hohonu o te whenua.

²⁰Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.

²¹Whakaraneatia e koe toku nui, a tahuri mai ano ka whakamarie i ahau.

²¹Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.

²²Ka whakamoemiti ahau ki a koe i runga i te hatere, ara ki tou pono, e toku Atua: ka himene ahau ki a koe i runga i te hapa, e te Mea Tapu o Iharaira.

²²Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige!

²³Ka tino hari oku ngutu ua himene ahau ki a koe: me toku wairua ano i hokona nei e koe.

²³Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst.

²⁴Ka korerotia hoki e toku arero tou tika i te roa o te ra: kua whakama nei hoki, kua numinumi kau te hunga i rapu i te he moku.

²⁴Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke.