¹¶ Na Horomona. Homai, e te Atua, au whakaritenga ki te kingi, me tou tika ki te tama a te kingi.

¹Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!

²¶ Mana e whakawa tou iwi i runga i te tika, au rawakore i runga i te whakawa tika.

²Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.

³Ka kawea mai e nga maunga te rongo mau ki te iwi, e nga pukepuke i runga i te tika.

³Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.

⁴Ka whakawa ia mo nga ware o te iwi: ka whakaorangia e ia nga tamariki a te rawakore; mongamonga noa i a ia te kaitukino.

⁴Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.

⁵I te ra e mau ana, i te marama hoki, ka pera te mau o to ratou wehi ki a koe i nga whakatupuranga katoa.

⁵De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.

⁶E heke iho ia ano he ua ki runga ki te kotinga tarutaru, me nga ua e whakamakuku nei i te whenua.

⁶Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.

⁷Ka tupu te tangata tika i ona ra: tona roa ano o te ata noho, a kore noa te marama.

⁷I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.

⁸Ka kingi ia i tenei moana, a tae noa ki tetahi moana, i te awa, a nga pito atu ano o te whenua.

⁸Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.

⁹Ka piko ki tona aroaro te hunga o te koraha: a ka mitimiti ona hoariri i te puehu.

⁹For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.

¹⁰Ka maua mai he hakari e nga kingi o Tarahihi, o nga motu: ka kawea mai he tahua e nga kingi o Hepa, o Tepa.

¹⁰Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.

¹¹Ae, ka koropiko nga kingi katoa ki a ia: ka mahi nga iwi katoa ki a ia.

¹¹Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.

¹²Ka ora hoki i a ia te rawakore ua tangi atu, te ware hoki me te tangata kahore nei ona kaiawhina.

¹²For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.

¹³E tohu ia i te tangata iti, i te rawakore; ka ora ano i a ia nga wairua o nga rawakore.

¹³Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.

¹⁴Ka hokona e ia to ratou wairua i roto i te tukino, i te tutu, he mea utu nui hoki o ratou toto ki tana titiro.

¹⁴Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.

¹⁵A e ora ratou; ka hoatu ano ki a ia he koura no Hepa: ka tukua tonutia hoki te inoi mona; ka whakapaingia ia i tenei ra, i tenei ra.

¹⁵Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.

¹⁶He kutanga witi tera i runga i te whenua, i te tihi o nga maunga; ngarue ana ona hua, ano ko Repanona, a ka rite te tupu o nga tangata o te pa ki to te tarutaru o te whenua.

¹⁶Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.

¹⁷Ka mau tonu tona ingoa ake ake; ka rite tona ingoa ki te ra te pumau: kei roto i a ia te manaaki mo te tangata; ka korerotia tona koa e nga iwi katoa.

¹⁷Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.

¹⁸¶ Kia whakapaingia a Ihowa, te Atua, te Atua o Iharaira: ko ia nei anake hei mahi i nga mahi whakamiharo;

¹⁸Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!

¹⁹Kia whakapaingia ano tona ingoa kororia mo ake tonu atu; kia ki katoa hoki te whenua i tona kororia. Amine, ae Amine.

¹⁹Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.

²⁰Ko te mutunga tenei o nga inoi a Rawiri, a te tama a Hehe.

²⁰Ende på Davids, Isais sønns bønner.