¹¶ He inoi na Mohi, na te tangata a te Atua. E te Ariki, ko koe to matou nohoanga i nga whakatupuranga katoa.

¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

²Kahore ano i whanau noa nga maunga, kahore i hanga e koe te whenua me te ao, ko koe te Atua no tua whakarere a ake tonu atu.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

³E whakahokia ana e koe te tangata kia mongamonga noa, a e mea ana, E hoki, e nga tama a te tangata.

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

⁴Ki tau titiro hoki, he rite nga tau kotahi mano ki te ra onanahi, kua pahure atu nei, ki te mataaratanga hoki i te po.

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁵Me te mea na te waipuke tau kahakinga i a ratou; he moe ratou: i te ata ano he tarutaru e tupu ana.

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁶I te ata e tupu ana, e pihi ana: i te ahiahi kua kotia, kua maroke.

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷¶ Kua hemo nei hoki matou i tou riri: ka ohorere hoki i tou aritatanga.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁸Kua maka e koe o matou kino ki tou aroaro, o matou mea huna ki te marama o tou mata.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁹Ka pau o matou ra katoa, me te riri ano koe: hemo ake o matou tau ano he korero e korerotia ana.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

¹⁰Ko nga ra o o matou tau e whitu tekau tau; a ki te whai kaha, ka waru tekau tau; heoi he mahi mauiui, he pouri to ratou kaha; ka hohoro hoki te hatepea atu, a ka rere atu matou.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹¹Ko wai te matau ana ki te kaha o tou riri? Rite pu ki te wehi ki a koe tou riri.

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹²¶ Akona matou ki te tatau i o matou ra, kia anga ai te ngakau ki te whakaaro.

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹³Hoki mai, e Ihowa, kia pehea ake te roa? A kia puta ke he whakaaro mou ki au pononga.

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹⁴Kia na matou i te ata i tau mahi tohu: kia hari ai matou, kia koa ai, i o matou ra katoa.

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁵Whakaharitia matou, kia rite ki nga ra i whakawhiua ai matou e koe, ki nga tau i kite ai matou i te kino.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁶Kia puta mai tau mahi ki au pononga, me tou kororia ki a ratou tamariki.

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁷A hei runga i a matou te ataahua o Ihowa, o to matou Atua: whakapumautia ano ki a matou te mahi a o matou ringa, ae ra, te mahi a o matou ringa, whakapumautia e koe.

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!