¹Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

¹Počinjemo li opet sami sebe preporučivati? Ili trebamo li, kao neki, preporučna pisma na vas ili od vas?

²I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

²Vi ste pismo naše, upisano u srcima vašim; znaju ga i čitaju svi ljudi.

³idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

³Vi ste, očito, pismo Kristovo kojemu mi poslužismo, napisano ne crnilom, nego Duhom Boga živoga; ne na pločama kamenim, nego na pločama od mesa, u srcima.

⁴Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

⁴Takvo pouzdanje imamo po Kristu u Boga.

⁵ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

⁵Ne kao da smo sami sobom, kao od sebe, sposobni što pomisliti, nego naša je sposobnost od Boga.

⁶som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

⁶On nas osposobi za poslužitelje novoga Saveza, ne slova, nego Duha; jer slovo ubija, a Duh oživljuje.

⁷Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

⁷Pa ako je smrtonosna služba, slovima uklesana u kamenju, bila tako slavna da sinovi Izraelovi nisu mogli pogledati u lice Mojsijevo zbog prolazne slave lica njegova,

⁸hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

⁸koliko li će slavnija biti služba Duha.

⁹For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

⁹Jer ako je služba osude bila slavna, mnogo je slavnija služba pravednosti.

¹⁰for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

¹⁰I zbilja, nije ni bilo proslavljeno ono što je u toj mjeri proslavljeno, ako se usporedi s uzvišenijom slavom.

¹¹For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

¹¹Jer ako je ono prolazno bilo slavno, mnogo je slavnije ovo što ostaje.

¹²Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

¹²Imajući dakle takvo pouzdanje, nastupamo sa svom otvorenošću,

¹³og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

¹³a ne kao Mojsije koji je stavljao prijevjes na lice da sinovi Izraelovi ne vide svršetak prolaznoga.

¹⁴Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

¹⁴Ali otvrdnu im pamet. Doista, do dana današnjega zastire taj prijevjes čitanje Staroga zavjeta: nije im otkriveno da je u Kristu prestao.

¹⁵Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

¹⁵Naprotiv, kad god se čita Mojsije, do danas prijevjes zastire srce njihovo.

¹⁶men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

¹⁶Ali kad se Izrael obrati Gospodinu, skinut će se prijevjes.

¹⁷Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

¹⁷Gospodin je Duh, a gdje je Duh Gospodnji, ondje je sloboda.

¹⁸Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

¹⁸A svi mi, koji otkrivenim licem odrazujemo slavu Gospodnju, po Duhu se Gospodnjem preobražavamo u istu sliku - iz slave u slavu.