¹Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

¹Hoću reći: sve dok je baštinik maloljetan, ništa se ne razlikuje od roba premda je gospodar svega:

²men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

²pod skrbnicima je i upraviteljima sve do dana koji je odredio otac.

³Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

³Tako i mi: dok bijasmo maloljetni, robovasmo počelima svijeta.

⁴men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

⁴A kada dođe punina vremena, odasla Bog Sina svoga: od žene bi rođen, Zakonu podložan

⁵forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

⁵da podložnike Zakona otkupi te primimo posinstvo.

⁶Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

⁶A budući da ste sinovi, odasla Bog u srca vaša Duha Sina svoga koji kliče: "Abba! Oče!"

⁷Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

⁷Tako više nisi rob nego sin; ako pak sin, onda i baštinik po Bogu.

⁸Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

⁸Onda dok još niste poznavali Boga, služili ste bogovima koji po naravi to nisu.

⁹men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

⁹Ali sada kad ste spoznali Boga - zapravo, kad je Bog spoznao vas - kako se sad opet vraćate k nemoćnim i bijednim počelima i opet im, ponovno, hoćete robovati?

¹⁰I tar vare på dager og måneder og tider og år;

¹⁰Dane pomno opslužujete, i mjesece, i vremena, i godine!

¹¹jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

¹¹Sve se bojim za vas! Da se možda nisam uzalud trudio oko vas!

¹²Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

¹²Postanite, braćo, molim vas, kao ja jer i ja postadoh kao vi. Ničim me niste povrijedili.

¹³men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

¹³Znate: prvi sam vam put za bolesti navješćivao evanđelje.

¹⁴og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

¹⁴Svoju kušnju, moje tijelo, niste ni prezreli ni odbacili, nego ste me primili kao anđela Božjega, kao Krista Isusa.

¹⁵Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

¹⁵Gdje je sada ono vaše blaženstvo? Svjedočim vam doista: kad bi bilo moguće, oči biste svoje bili iskopali i dali mi ih.

¹⁶Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

¹⁶Tako? Postadoh li vam neprijateljem propovijedajući vam istinu?

¹⁷De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

¹⁷Oni revnuju za vas, ne časno, nego - odvojiti vas hoće da onda vi za njih revnujete.

¹⁸Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

¹⁸Dobro je da se za vas revnuje u dobru uvijek, a ne samo kad sam nazočan kod vas,

¹⁹Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

¹⁹dječice moja, koju ponovno u trudovima rađam dok se Krist ne oblikuje u vama.

²⁰Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

²⁰Htio bih sada biti kod vas, pa i jezik promijeniti, jer ne znam što bih s vama.

²¹Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

²¹Recite mi vi, koji želite biti pod Zakonom, zar ne čujete Zakona?

²²Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

²²Ta pisano je da je Abraham imao dva sina, jednoga od ropkinje i jednoga od slobodne.

²³men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

²³Ali onaj od ropkinje rođen je po tijelu, a onaj od slobodne snagom obećanja.

²⁴I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

²⁴To je slika. Doista, te žene dva su Saveza: jedan s brda Sinaja, koji rađa za ropstvo - to je Hagara.

²⁵For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

²⁵Jer Hagara znači brdo Sinaj u Arabiji i odgovara sadašnjem Jeruzalemu jer robuje zajedno sa svojom djecom.

²⁶Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

²⁶Onaj pak Jeruzalem gore slobodan je; on je majka naša.

²⁷for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

²⁷Pisano je doista: Kliči, nerotkinjo, koja ne rađaš, podvikuj od radosti, ti što ne znaš za trudove! Jer osamljena više djece ima negoli udana.

²⁸Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

²⁸Vi ste, braćo, kao Izak, djeca obećanja.

²⁹Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

²⁹I kao što je onda onaj po tijelu rođeni progonio onoga po duhu rođenoga, tako je i sada.

³⁰Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

³⁰Nego, što veli Pismo? Otjeraj sluškinju i sina njezina jer sin sluškinje ne smije biti baštinik sa sinom slobodne.

³¹Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

³¹Zato, braćo, nismo djeca ropkinje nego slobodne.