¹Da tok Job til orde og sa:

¹Job progovori i reče:

²Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!

²"Kako dobro znadeš pomoći nemoćnom i mišicu iznemoglu poduprijeti!

³Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!

³Kako dobar savjet daješ neukome; baš si preveliku mudrost pokazao.

⁴Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?

⁴Kome li si ove uputio riječi i koji duh je iz tebe govorio?"

⁵Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.

⁵Pred Bogom mrtvi pod zemljom dolje strepe, vode morske dršću i nemani njine.

⁶Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.

⁶Pred njegovim okom otkriven zja Šeol i bezdan smrti nema vela na sebi.

⁷Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

⁷On povrh praznine Sjever razapinje, on drži zemlju o ništa obješenu.

⁸Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.

⁸On zatvara vodu u svoje oblake, a oblaci se pod njome ne prodiru.

⁹Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.

⁹On zastire puno lice mjesečevo razastirući svoj oblak preko njega.

¹⁰En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.

¹⁰On je na vodi označio kružnicu gdje prestaje svjetlost i tmine počinju.

¹¹Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.

¹¹Svodu se nebeskom potresu stupovi i premru od straha kada on zaprijeti.

¹²Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

¹²Svojom je snagom on ukrotio more i neman Rahaba smrvio mudrošću.

¹³Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.

¹³Nebesa je svojim razbistrio dahom, a ruka mu je brzu zmiju probola.

¹⁴Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?

¹⁴Sve to samo djelić je djela njegovih, od kojih tek slabu jeku mi čujemo. Ali tko će shvatit' grom njegove moći?"