1Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
1Jednog dana dok je naučavao narod u Hramu i naviještao evanđelje, ispriječe se glavari svećenički i pismoznanci sa starješinama
2og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
2pa mu dobace: "Reci nam kojom vlašću to činiš ili tko ti dade tu vlast?"
3Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
3On odgovori: "Upitat ću i ja vas. Recite mi:
4Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
4krst Ivanov bijaše li od Neba ili od ljudi?"
5Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
5A oni smišljahu među sobom: "Reknemo li 'od Neba', odvratit će 'Zašto mu ne povjerovaste?'
6Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
6A reknemo li 'od ljudi', sav će nas narod kamenovati. Ta uvjeren je da je Ivan prorok."
7Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
7I odgovore da ne znaju odakle.
8Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
8I Isus reče njima: "Ni ja vama neću kazati kojom vlašću ovo činim."
9Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
9Zatim uze narodu kazivati ovu prispodobu: "Čovjek posadi vinograd, iznajmi ga vinogradarima i otputova na dulje vrijeme."
10Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
10"Kada dođe doba, posla slugu vinogradarima da mu dadnu od uroda vinogradskoga. No vinogradari ga istukoše i otposlaše praznih ruku.
11Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
11Nato on posla drugoga slugu. Ali oni i toga istukoše, izružiše i otposlaše praznih ruku.
12Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
12Posla i trećega. A oni i njega izraniše i izbaciše."
13Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
13"Nato reče gospodar vinograda: 'Što da učinim? Poslat ću im sina svoga ljubljenoga. Njega će valjda poštovati.'
14Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
14Ali kada ga vinogradari ugledaju, stanu među sobom umovati: 'Ovo je baštinik. Ubijmo ga da baština bude naša.'
15Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
15Izbaciše ga iz vinograda i ubiše." "Što će dakle učiniti s njima gospodar vinograda?
16Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
16Doći će i pogubiti te vinogradare i dati vinograd drugima." Koji ga slušahu rekoše: "Bože sačuvaj!"
17Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
17A on ih ošinu pogledom i reče: "A što ono piše: Kamen što ga odbaciše graditelji postade kamen zaglavni?
18Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
18Tko god padne na taj kamen, smrskat će se, a na koga on padne, satrt će ga."
19Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
19Pismoznanci i glavari svećenički gledahu da istog časa stave ruke na nj, ali se pobojaše naroda. Dobro razumješe da o njima kaza tu prispodobu.
20Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
20Vrebajući na nj, poslaše uhode koji su se pravili pravednicima da ga uhvate u riječi pa da ga predaju oblasti i vlasti upraviteljevoj.
21Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
21Upitaše ga dakle: "Učitelju, znamo da pravo zboriš i naučavaš te nisi pristran, nego po istini učiš putu Božjem.
22er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
22Je li nam dopušteno dati porez caru ili nije?"
23Men han merket deres list og sa til dem:
23Proničući njihovu lukavost, reče im:
24Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
24"Pokažite mi denar." "Čiju ima sliku i natpis?"
25Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
25A oni će: "Carevu." On im reče: "Stoga dajte caru carevo, a Bogu Božje."
26Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
26I ne mogoše ga uhvatiti u riječi pred narodom, nego umuknuše zadivljeni njegovim odgovorom.
27Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
27Pristupe mu neki od saduceja, koji niječu uskrsnuće. Upitaše ga:
28Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
28"Učitelju! Mojsije nam napisa: Umre li bez djece čiji brat koji imaše ženu, neka njegov brat uzme tu ženu te podigne porod bratu svomu.
29Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
29Bijaše tako sedmero braće. Prvi se oženi i umrije bez djece.
30Og den annen
30Drugi uze njegovu ženu,
31og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
31onda treći; i tako redom sva sedmorica pomriješe ne ostavivši djece.
32Til sist døde også kvinnen.
32Naposljetku umrije i žena.
33Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
33Kojemu će dakle od njih ta žena pripasti o uskrsnuću? Jer sedmorica su je imala za ženu."
34Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;
34Reče im Isus: "Djeca se ovog svijeta žene i udaju.
35men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;
35No oni koji se nađoše dostojni onog svijeta i uskrsnuća od mrtvih niti se žene niti udaju.
36for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
36Zaista, ni umrijeti više ne mogu: anđelima su jednaki i sinovi su Božji jer su sinovi uskrsnuća."
37Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
37"A da mrtvi ustaju, naznači i Mojsije kad u odlomku o grmu Gospodina zove Bogom Abrahamovim, Bogom Izakovim i Bogom Jakovljevim.
38men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
38A nije on Bog mrtvih, nego živih. Ta svi njemu žive!"
39Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
39Neki pismoznanci primijete: "Učitelju! Dobro si rekao!"
40For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
40I nisu se više usuđivali upitati ga bilo što.
41Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
41A on im reče: "Kako kažu da je Krist sin Davidov?
42David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
42Ta sam David veli u Knjizi psalama: Reče Gospod Gospodinu mojemu: 'Sjedi mi zdesna
43til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
43dok ne položim neprijatelje tvoje za podnožje nogama tvojim!'
44David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
44David ga dakle naziva Gospodinom. Kako mu je onda sin?"
45Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
45I pred svim narodom reče svojim učenicima:
46Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
46"Čuvajte se pismoznanaca, koji rado hodaju u dugim haljinama, vole pozdrave na trgovima, prva sjedala u sinagogama i pročelja na gozbama,
47de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
47proždiru kuće udovičke, još pod izlikom dugih molitava. Stići će ih to oštrija osuda."