¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

¹"Ne sudite da ne budete suđeni!

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

²Jer sudom kojim sudite bit ćete suđeni. I mjerom kojom mjerite mjerit će vam se.

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

³Što gledaš trun u oku brata svojega, a brvna u oku svome ne opažaš?

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁴Ili kako možeš reći bratu svomu: 'De da ti izvadim trun iz oka', a eto brvna u oku tvom?

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁵Licemjere, izvadi najprije brvno iz oka svoga pa ćeš onda dobro vidjeti izvaditi trun iz oka bratova!"

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁶"Ne dajte svetinje psima! Niti svoga biserja bacajte pred svinje da ga ne pogaze nogama pa se okrenu i rastrgaju vas."

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁷"Ištite i dat će vam se! Tražite i naći ćete! Kucajte i otvorit će vam se!

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁸Doista, tko god ište, prima; i tko traži, nalazi; i onomu koji kuca otvorit će se.

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

⁹Ta ima li koga među vama da bi svojemu sinu, ako ga zaište kruha, kamen dao?

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹⁰Ili ako ribu zaište, zar će mu zmiju dati?

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹¹Ako dakle vi, iako zli, znate dobrim darima darivati djecu svoju, koliko li će više Otac vaš, koji je na nebesima, dobrima obdariti one koji ga zaištu!"

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹²"Sve, dakle, što želite da ljudi vama čine, činite i vi njima. To je, doista, Zakon i Proroci."

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹³"Uđite na uska vrata! Jer široka su vrata i prostran put koji vodi u propast i mnogo ih je koji njime idu.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁴O kako su uska vrata i tijesan put koji vodi u Život i malo ih je koji ga nalaze!"

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁵"Čuvajte se lažnih proroka koji dolaze k vama u ovčjem odijelu, a iznutra su vuci grabežljivi.

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁶Po njihovim ćete ih plodovima prepoznati. Bere li se s trnja grožđe ili s bodljike smokve?

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁷Tako svako dobro stablo rađa dobrim plodovima, a nevaljalo stablo rađa plodovima zlim.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

¹⁸Ne može dobro stablo donijeti zlih plodova niti nevaljalo stablo dobrih plodova.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

¹⁹Svako stablo koje ne rađa dobrim plodom siječe se i u oganj baca.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²⁰Dakle: po plodovima ćete ih njihovim prepoznati."

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²¹"Neće u kraljevstvo nebesko ući svaki koji mi govori: 'Gospodine, Gospodine!', nego onaj koji vrši volju Oca mojega, koji je na nebesima.

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²²Mnogi će me u onaj dan pitati: 'Gospodine, Gospodine! Nismo li mi u tvoje ime prorokovali, u tvoje ime đavle izgonili, u tvoje ime mnoga čudesa činili?'

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²³Tada ću im kazati: 'Nikad vas nisam poznavao! Nosite se od mene, vi bezakonici!'"

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁴"Stoga, tko god sluša ove moje riječi i izvršava ih, bit će kao mudar čovjek koji sagradi kuću na stijeni.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁵Zapljušti kiša, navale bujice, duhnu vjetrovi i sruče se na tu kuću, ali ona ne pada. Jer - utemeljena je na stijeni."

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁶"Naprotiv, tko god sluša ove moje riječi, a ne vrši ih, bit će kao lud čovjek koji sagradi kuću na pijesku.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁷Zapljušti kiša, navale bujice, duhnu vjetrovi i sruče se na tu kuću i ona se sruši. I bijaše to ruševina velika."

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁸Kad Isus završi ove svoje besjede, mnoštvo osta zaneseno njegovim naukom.

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

²⁹Ta učio ih kao onaj koji ima vlast, a ne kao njihovi pismoznanci.