¹Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet,

¹Ima li dakle u Kristu kakve utjehe, ima li kakva ljubazna bodrenja, ima li kakva zajedništva Duha, ima li kakva srca i samilosti,

²da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn,

²ispunite me radošću: složni budite, istu ljubav njegujte, jednodušni, jedne misli budite;

³ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv,

³nikakvo suparništvo ni umišljenost, nego - u poniznosti jedni druge smatrajte višima od sebe;

⁴og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.

⁴ne starajte se samo svaki za svoje, nego i za ono što se tiče drugih!

⁵La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus,

⁵Neka u vama bude isto mišljenje kao i u Kristu Isusu:

⁶han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik,

⁶On, trajni lik Božji, nije se kao plijena držao svoje jednakosti s Bogom,

⁷men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,

⁷nego sam sebe "oplijeni" uzevši lik sluge, postavši ljudima sličan; obličjem čovjeku nalik,

⁸og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

⁸ponizi sam sebe, poslušan do smrti, smrti na križu.

⁹Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,

⁹Zato Bog njega preuzvisi i darova mu ime, ime nad svakim imenom,

¹⁰så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,

¹⁰da se na ime Isusovo prigne svako koljeno nebesnika, zemnika i podzemnika.

¹¹Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

¹¹I svaki će jezik priznati: "Isus Krist jest Gospodin!" - na slavu Boga Oca.

¹²Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven;

¹²Tako, ljubljeni moji, poslušni kako uvijek bijaste, ne samo kao ono za moje nazočnosti nego mnogo više sada, za moje nenazočnosti, sa strahom i trepetom radite oko svoga spasenja!

¹³for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.

¹³Da, Bog u svojoj dobrohotnosti izvodi u vama i htjeti i djelovati.

¹⁴Gjør alt uten knurr og tvil,

¹⁴Sve činite bez mrmljanja i oklijevanja

¹⁵forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden,

¹⁵da budete besprijekorni i čisti, djeca Božja neporočna posred poroda izopačena i lukava u kojem svijetlite kao svjetlila u svijetu

¹⁶idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves.

¹⁶držeći riječ Života meni na ponos za Dan Kristov, što nisam zaludu trčao niti se zaludu trudio.

¹⁷Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle;

¹⁷Naprotiv, ako se ja i izlijevam za žrtvu i bogoslužje, za vjeru vašu, radostan sam i radujem se sa svima vama.

¹⁸i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig!

¹⁸A tako i vi budite radosni i radujte se sa mnom.

¹⁹Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.

¹⁹Nadam se u Gospodinu Isusu da ću vam uskoro poslati Timoteja da mi odlane kad saznam što je s vama.

²⁰For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;

²⁰Nikoga doista nemam tako srodne duše tko bi se kao on svojski za vas pobrinuo

²¹for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;

²¹jer svi traže svoje, a ne ono što je Isusa Krista.

²²men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.

²²A prokušanost vam je njegova poznata: kao dijete s ocem služio je sa mnom evanđelju.

²³Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.

²³Njega se dakle nadam poslati tek što razvidim što je sa mnom.

²⁴Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.

²⁴A uvjeren sam u Gospodinu da ću i sam uskoro doći.

²⁵Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder,

²⁵Smatrao sam potrebnim poslati k vama Epafrodita, brata, suradnika i suborca moga kojega ste poslali da mi poslužuje u potrebi.

²⁶da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk.

²⁶Jer je čeznuo za svima vama i bio zabrinut što ste saznali da je obolio.

²⁷For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg.

²⁷I doista je gotovo na smrt bio obolio, ali Bog mu se smilovao, ne samo njemu nego i meni, da me ne zadesi žalost na žalost.

²⁸Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg.

²⁸Brže ga dakle poslah da se, pošto ga vidite, opet obradujete, i ja da budem manje žalostan.

²⁹Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære;

²⁹Primite ga dakle u Gospodinu sa svom radosti i poštujte takve

³⁰for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig.

³⁰jer se za djelo Kristovo smrti sasvim približio, životnoj se pogibli izložio da nadopuni ono u čemu me vi ne mogoste poslužiti.