¹Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?

¹Koja je dakle prednost Židova? Ili kakva korist od obrezanja?

²Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

²Velika u svakom pogledu. Ponajprije: povjerena su im obećanja Božja.

³For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

³Da, a što ako su se neki iznevjerili? Neće li njihova nevjernost obeskrijepiti vjernost Božju?

⁴Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

⁴Nipošto! Nego neka Bog bude istinit, a svaki čovjek lažac, kao što je pisano: Da pravedan budeš po obećanjima svojim i pobijediš kada te sudili budu.

⁵Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.

⁵Ako pak naša nepravednost ističe Božju pravednost, što ćemo na to reći? Nije li onda - po ljudsku govorim - nepravedan Bog koji daje maha gnjevu?

⁶Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

⁶Nipošto! Ta kako će inače Bog suditi svijet?

⁷Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?

⁷Ako je, doista, istina Božja po mojoj lažljivosti obilno zasjala njemu na slavu, zašto da ja još budem suđen kao grešnik?

⁸Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

⁸I zar da ne "činimo zlo da dođe dobro", kako nas kleveću i kako neki kažu da govorimo? Sud ih pravedni čeka!

⁹Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

⁹Što dakle? Imamo li prednost? Ne baš! Jer upravo optužismo sve, i Židove i Grke, da su pod grijehom,

¹⁰som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

¹⁰kao što je pisano: Nema pravedna ni jednoga,

¹¹det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

¹¹nema razumna, nema ga tko bi Boga tražio.

¹²alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

¹²Svi skrenuše, svi se zajedno pokvariše, nitko da čini dobro - nijednoga nema.

¹³Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

¹³Grob otvoren grlo je njihovo, jezikom lažno laskaju, pod usnama im je otrov ljutičin,

¹⁴Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

¹⁴usta im puna kletve i grkosti;

¹⁵Deres føtter er snare til å utøse blod;

¹⁵noge im hitre da krv proliju,

¹⁶ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,

¹⁶razvaline i nevolja na njinim su putima,

¹⁷og freds vei kjenner de ikke.

¹⁷put mira oni ne poznaju,

¹⁸Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

¹⁸straha Božjega nemaju pred očima.

¹⁹Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

¹⁹A znamo: što god Zakon veli, govori onima pod Zakonom, da svaka usta umuknu i sav svijet bude krivac pred Bogom.

²⁰siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

²⁰Zato se po djelima Zakona nitko neće opravdati pred njim. Uistinu, po Zakonu - samo spoznaja grijeha!

²¹Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,

²¹Sada se pak izvan Zakona očitovala pravednost Božja, posvjedočena Zakonom i Prorocima,

²²det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;

²²pravednost Božja po vjeri Isusa Krista, prema svima koji vjeruju. Ne, nema razlike!

²³alle har syndet og fattes Guds ære,

²³Svi su zaista sagriješili i potrebna im je slava Božja;

²⁴og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

²⁴opravdani su besplatno, njegovom milošću po otkupljenju u Kristu Isusu.

²⁵som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -

²⁵Njega je Bog izložio da krvlju svojom bude Pomirilište po vjeri. Htio je tako očitovati svoju pravednost kojom je u svojoj božanskoj strpljivosti propuštao dotadašnje grijehe;

²⁶for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

²⁶htio je očitovati svoju pravednost u sadašnje vrijeme - da bude pravedan i da opravdava onoga koji je od vjere Isusove.

²⁷Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

²⁷Gdje je dakle hvastanje? Isključeno je. Po kojem zakonu? Po zakonu djela? Ne, nego po zakonu vjere.

²⁸For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

²⁸Smatramo zaista da se čovjek opravdava vjerom bez djela Zakona.

²⁹Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,

²⁹Ili je Bog samo Bog Židova? Nije li i pogana? Da, i pogana.

³⁰så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

³⁰Jer jedan je Bog: on će opravdati obrezane zbog vjere i neobrezane po vjeri.

³¹Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

³¹Obeskrepljujemo li dakle Zakon po vjeri? Nipošto! Naprotiv, Zakon utvrđujemo.