¹Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;

¹But a certain man in Caesarea, -- by name Cornelius, a centurion of the band called Italic,

²han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.

²pious, and fearing God with all his house, [both] giving much alms to the people, and supplicating God continually,

³Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!

³-- saw plainly in a vision, about the ninth hour of the day, an angel of God coming unto him, and saying to him, Cornelius.

⁴Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.

⁴But he, having fixed his eyes upon him, and become full of fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Thy prayers and thine alms have gone up for a memorial before God.

⁵Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;

⁵And now send men to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter.

⁶han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.

⁶He lodges with a certain Simon, a tanner, whose house is by the sea.

⁷Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,

⁷And when the angel who was speaking to him had departed, having called two of his household and a pious soldier of those who were constantly with him,

⁸og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.

⁸and related all things to them, he sent them to Joppa.

⁹Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.

⁹And on the morrow, as these were journeying and drawing near to the city, Peter went up on the house to pray, about the sixth hour.

¹⁰Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,

¹⁰And he became hungry and desired to eat. But as they were making ready an ecstasy came upon him:

¹¹og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;

¹¹and he beholds the heaven opened, and a certain vessel descending, as a great sheet, [bound] by [the] four corners [and] let down to the earth;

¹²i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.

¹²in which were all the quadrupeds and creeping things of the earth, and the fowls of the heaven.

¹³Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!

¹³And there was a voice to him, Rise, Peter, slay and eat.

¹⁴Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.

¹⁴And Peter said, In no wise, Lord; for I have never eaten anything common or unclean.

¹⁵Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

¹⁵And [there was] a voice again the second time to him, What God has cleansed, do not *thou* make common.

¹⁶Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.

¹⁶And this took place thrice, and the vessel was straightway taken up into heaven.

¹⁷Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,

¹⁷And as Peter doubted in himself what the vision which he had seen might mean, behold also the men who were sent by Cornelius, having sought out the house of Simon, stood at the gate,

¹⁸og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.

¹⁸and having called [some one], they inquired if Simon who was surnamed Peter was lodged there.

¹⁹Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;

¹⁹But as Peter continued pondering over the vision, the Spirit said to him, Behold, three men seek thee;

²⁰stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.

²⁰but rise up, go down, and go with them, nothing doubting, because *I* have sent them.

²¹Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?

²¹And Peter going down to the men said, Behold, *I* am he whom ye seek: what is the cause for which ye come?

²²De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.

²²And they said, Cornelius, a centurion, a righteous man, and fearing God, and borne witness to by the whole nation of the Jews, has been divinely instructed by a holy angel to send for thee to his house, and hear words from thee.

²³Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.

²³Having therefore invited them in, he lodged them. And on the morrow, rising up he went away with them, and certain of the brethren from Joppa went with him.

²⁴Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.

²⁴And on the morrow they came to Caesarea. But Cornelius was looking for them, having called together his kinsmen and [his] intimate friends.

²⁵Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.

²⁵And when Peter was now coming in, Cornelius met him, and falling down did [him] homage.

²⁶Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.

²⁶But Peter made him rise, saying, Rise up: *I* myself also am a man.

²⁷Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,

²⁷And he went in, talking with him, and found many gathered together.

²⁸og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;

²⁸And he said to them, *Ye* know how it is unlawful for a Jew to be joined or come to one of a strange race, and to *me* God has shewn to call no man common or unclean.

²⁹derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?

²⁹Wherefore also, having been sent for, I came without saying anything against it. I inquire therefore for what reason ye have sent for me.

³⁰Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,

³⁰And Cornelius said, Four days ago I had been [fasting] unto this hour, and the ninth [I was] praying in my house, and lo, a man stood before me in bright clothing,

³¹og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;

³¹and said, Cornelius, thy prayer has been heard, and thy alms have come in remembrance before God.

³²send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.

³²Send therefore to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter; he lodges in the house of Simon, a tanner, by the sea [who when he is come will speak to thee].

³³Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.

³³Immediately therefore I sent to thee, and *thou* hast well done in coming. Now therefore *we* are all present before God to hear all things that are commanded thee of God.

³⁴Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;

³⁴And Peter opening his mouth said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons,

³⁵men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.

³⁵but in every nation he that fears him and works righteousness is acceptable to him.

³⁶Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre

³⁶The word which he sent to the sons of Israel, preaching peace by Jesus Christ, (*he* is Lord of all things,)

³⁷det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -

³⁷*ye* know; the testimony which has spread through the whole of Judaea, beginning from Galilee after the baptism which John preached --

³⁸hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.

³⁸Jesus who [was] of Nazareth: how God anointed him with [the] Holy Spirit and with power; who went through [all quarters] doing good, and healing all that were under the power of the devil, because God was with him.

³⁹Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.

³⁹*We* also [are] witnesses of all things which he did both in the country of the Jews and in Jerusalem; whom they also slew, having hanged him on a cross.

⁴⁰Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,

⁴⁰This [man] God raised up the third day and gave him to be openly seen,

⁴¹ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.

⁴¹not of all the people, but of witnesses who were chosen before of God, *us* who have eaten and drunk with him after he arose from among [the] dead.

⁴²Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.

⁴²And he commanded us to preach to the people, and to testify that *he* it is who was determinately appointed of God [to be] judge of living and dead.

⁴³Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.

⁴³To him all the prophets bear witness that every one that believes on him will receive through his name remission of sins.

⁴⁴Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.

⁴⁴While Peter was yet speaking these words the Holy Spirit fell upon all those who were hearing the word.

⁴⁵Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;

⁴⁵And the faithful of the circumcision were astonished, as many as came with Peter, that upon the nations also the gift of the Holy Spirit was poured out:

⁴⁶for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.

⁴⁶for they heard them speaking with tongues and magnifying God. Then Peter answered,

⁴⁷Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?

⁴⁷Can any one forbid water that these should not be baptised, who have received the Holy Spirit as we also [did]?

⁴⁸Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.

⁴⁸And he commanded them to be baptised in the name of the Lord. Then they begged him to stay some days.