¹Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

¹And the apostles and the brethren who were in Judaea heard that the nations also had received the word of God;

²Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:

²and when Peter went up to Jerusalem, they of the circumcision contended with him,

³Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.

³saying, Thou wentest in to men uncircumcised and hast eaten with them.

⁴Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:

⁴But Peter began and set forth [the matter] to them in order, saying,

⁵Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;

⁵I was in the city of Joppa praying, and in an ecstasy I saw a vision, a certain vessel descending like a great sheet, let down by four corners out of heaven, and it came even to me:

⁶da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.

⁶on which having fixed mine eyes, I considered, and saw the quadrupeds of the earth, and the wild beasts, and the creeping things, and the fowls of the heaven.

⁷Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!

⁷And I heard also a voice saying to me, Rise up, Peter, slay and eat.

⁸Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.

⁸And I said, In no wise, Lord, for common or unclean has never entered into my mouth.

⁹En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.

⁹And a voice answered the second time out of heaven, What God has cleansed, do not *thou* make common.

¹⁰Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.

¹⁰And this took place thrice, and again all was drawn up into heaven;

¹¹Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,

¹¹and lo, immediately three men were at the house in which I was, sent to me from Caesarea.

¹²Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.

¹²And the Spirit said to me to go with them, nothing doubting. And there went with me these six brethren also, and we entered into the house of the man,

¹³Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!

¹³and he related to us how he had seen the angel in his house, standing and saying [to him], Send [men] to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter,

¹⁴han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.

¹⁴who shall speak words to thee whereby *thou* shalt be saved, thou and all thy house.

¹⁵Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.

¹⁵And as I began to speak, the Holy Spirit fell upon them even as upon us also at the beginning.

¹⁶Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.

¹⁶And I remembered the word of the Lord, how he said, John baptised with water, but *ye* shall be baptised with [the] Holy Spirit.

¹⁷Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?

¹⁷If then God has given them the same gift as also to us when we had believed on the Lord Jesus Christ, who indeed was *I* to be able to forbid God?

¹⁸Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

¹⁸And when they heard these things they held their peace, and glorified God, saying, Then indeed God has to the nations also granted repentance to life.

¹⁹De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.

¹⁹They then who had been scattered abroad through the tribulation that took place on the occasion of Stephen, passed through [the country] to Phoenicia and Cyprus and Antioch, speaking the word to no one but to Jews alone.

²⁰Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.

²⁰But there were certain of them, Cyprians and Cyrenians, who entering into Antioch spoke to the Greeks also, announcing the glad tidings of the Lord Jesus.

²¹Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.

²¹And [the] Lord's hand was with them, and a great number believed and turned to the Lord.

²²Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;

²²And the report concerning them reached the ears of the assembly which was in Jerusalem, and they sent out Barnabas to go through as far as Antioch:

²³da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;

²³who, having arrived and seeing the grace of God, rejoiced, and exhorted all with purpose of heart to abide with the Lord;

²⁴for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.

²⁴for he was a good man and full of [the] Holy Spirit and of faith; and a large crowd [of people] were added to the Lord.

²⁵Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.

²⁵And he went away to Tarsus to seek out Saul.

²⁶Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.

²⁶And having found [him], he brought him to Antioch. And so it was with them that for a whole year they were gathered together in the assembly and taught a large crowd: and the disciples were first called Christians in Antioch.

²⁷I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,

²⁷Now in these days prophets went down from Jerusalem to Antioch;

²⁸og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.

²⁸and one from among them, by name Agabus, rose up and signified by the Spirit that there was going to be a great famine over all the inhabited earth, which also came to pass under Claudius.

²⁹Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.

²⁹And they determined, according as any one of the disciples was well off, each of them to send to the brethren who dwelt in Judaea, to minister [to them];

³⁰Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.

³⁰which also they did, sending it to the elders by the hand of Barnabas and Saul.