1Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
1There is an evil that I have seen under the sun, and it is frequent among men:
2Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
2one to whom God giveth riches, wealth, and honour, and he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and a sore evil.
3Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
3If a man beget a hundred [sons], and live many years, so that the days of his years be many, but his soul be not filled with good, and also he have no burial, I say an untimely birth is better than he.
4For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
4For it cometh in vanity, and departeth in darkness, and its name is covered with darkness;
5og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
5moreover it hath not seen nor known the sun: this hath rest rather than the other.
6Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt* til ett sted? / {* JBS 30, 23.}
6Yea, though he live twice a thousand years, yet hath he seen no good: do not all go to one place?
7Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
7All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
8for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
8For what advantage hath the wise above the fool? what hath the poor, that knoweth to walk before the living?
9Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
9Better is the seeing of the eyes than the wandering of the desire: this also is vanity and pursuit of the wind.
10Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn*, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han; / {* av Gud.}
10That which is hath already been named; and what man is, is known, and that he cannot contend with him that is mightier than he.
11for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
11For there are many things that increase vanity: what is man advantaged?
12For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
12For who knoweth what is good for man in life, all the days of his vain life which he spendeth as a shadow? for who can tell man what shall be after him under the sun?