¹Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?

¹Why are not times treasured up with the Almighty? why do not they that know him see his days?

²Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.

²They remove the landmarks; they violently take away the flocks and pasture them;

³Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

³They drive away the ass of the fatherless, they take the widow's ox for a pledge;

⁴Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.

⁴They turn the needy out of the way: the afflicted of the land all hide themselves.

⁵Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.

⁵Lo, [as] wild asses in the desert, they go forth to their work, seeking early for the prey: the wilderness [yieldeth] them food for [their] children.

⁶På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.

⁶They reap in the field the fodder thereof, and they gather the vintage of the wicked;

⁷Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.

⁷They pass the night naked without clothing, and have no covering in the cold;

⁸Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.

⁸They are wet with the showers of the mountains, and for want of a shelter embrace the rock ...

⁹Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.

⁹They pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor:

¹⁰Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

¹⁰These go naked without clothing, and, hungry, they bear the sheaf;

¹¹Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.

¹¹They press out oil within their walls, they tread their winepresses, and suffer thirst.

¹²Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.

¹²Men groan from out of the city, and the soul of the wounded crieth out; and +God imputeth not the impiety.

¹³Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.

¹³There are those that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.

¹⁴Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.

¹⁴The murderer riseth with the light, killeth the afflicted and needy, and in the night is as a thief.

¹⁵Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.

¹⁵And the eye of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me; and he putteth a covering on [his] face.

¹⁶I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.

¹⁶In the dark they dig through houses; by day they shut themselves in; they know not the light:

¹⁷For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.

¹⁷For the morning is to them all [as] the shadow of death; for they are familiar with the terrors of the shadow of death.

¹⁸Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.}

¹⁸He is swift on the face of the waters; their portion is cursed on the earth: he turneth not unto the way of the vineyards.

¹⁹Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.

¹⁹Drought and heat consume snow waters; so doth Sheol those that have sinned.

²⁰Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.

²⁰The womb forgetteth him; the worm feedeth sweetly on him: he shall be no more remembered; and unrighteousness is broken as a tree, --

²¹Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.

²¹He that despoileth the barren that beareth not, and doeth not good to the widow:

²²Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.}

²²He draweth also the mighty with his power; he riseth up, and no [man] is sure of life.

²³Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.

²³[God] setteth him in safety, and he resteth thereon; but his eyes are upon their ways.

²⁴De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.

²⁴They are exalted for a little, and are no more; they are laid low; like all [other] are they gathered, and are cut off as the tops of the ears of corn.

²⁵Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?

²⁵If it be not so now, who will make me a liar, and make my speech nothing worth?