¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

¹Moreover Elihu answered and said,

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

²Thinkest thou this to be right, that thou saidst, My righteousness is more than ùGod's?

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

³For thou hast asked of what profit it is unto thee: what do I gain more than if I had sinned?

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁴I will reply to thee in words, and to thy companions with thee.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁵Look unto the heavens and see; and survey the skies: they are higher than thou.

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁶If thou sinnest, what doest thou against him? If thy transgressions be multiplied, what doest thou unto him?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁷If thou be righteous, what givest thou to him? or what doth he receive of thy hand?

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁸Thy wickedness [may affect] a man as thou [art], and thy righteousness a son of man.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

⁹By reason of the multitude of oppressions they cry; they cry out by reason of the arm of the mighty:

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹⁰But none saith, Where is +God my Maker, who giveth songs in the night,

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹¹Who teacheth us more than the beasts of the earth, and maketh us wiser than the fowl of the heavens?

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹²There they cry, and he answereth not, because of the pride of evil men.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹³Surely ùGod will not hear vanity, neither will the Almighty regard it.

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁴Although thou sayest thou dost not see him, judgment is before him, therefore wait for him.

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁵But now, because he hath not visited in his anger, doth not [Job] know [his] great arrogancy?

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.

¹⁶For Job hath opened his mouth in vanity, and made words abundant without knowledge.