1Og Elihu tok atter til orde og sa:
1Moreover Elihu answered and said,
2Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
2Hear my words, ye wise [men]; and give ear unto me, ye that have knowledge.
3Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
3For the ear trieth words, as the palate tasteth food.
4La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
4Let us choose for ourselves what is right; let us know among ourselves what is good!
5Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
5For Job hath said, I am righteous, and ùGod hath taken away my judgment:
6tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
6Should I lie against my right? My wound is incurable without transgression.
7Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}
7What man is like Job? he drinketh up scorning like water,
8og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
8And goeth in company with workers of iniquity, and walketh with wicked men.
9For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
9For he hath said, It profiteth not a man if he delight himself in God.
10Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
10Therefore hearken unto me, ye men of understanding: Far be wickedness from ùGod, and wrong from the Almighty!
11Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
11For a man's work will he render to him, and cause every one to find according to [his] way.
12Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
12Yea, surely, ùGod acteth not wickedly, and the Almighty perverteth not judgment.
13Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
13Who hath entrusted to him the earth? and who hath disposed the whole world?
14Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
14If he only thought of himself, [and] gathered unto him his spirit and his breath,
15da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
15All flesh would expire together, and man would return to the dust.
16Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
16If now [thou hast] understanding, hear this: give ear to the voice of my words!
17Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
17Should he that hateth right indeed govern? and wilt thou condemn the All-just?
18Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
18Shall one say to a king, Belial? to nobles, Wicked?
19Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
19[How then to him] that accepteth not the persons of princes, nor regardeth the rich man more than the poor? for they are all the work of his hands.
20I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
20In a moment they die, even at midnight the people are convulsed and pass away; and the strong are taken away without hand.
21For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
21For his eyes are upon the ways of man, and he seeth all his steps.
22det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
22There is no darkness, nor shadow of death, where the workers of iniquity may hide themselves.
23Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
23For he doth not long consider a man, to bring him before ùGod in judgment.
24Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
24He breaketh in pieces mighty men without inquiry, and setteth others in their stead;
25Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
25Since he knoweth their actions; and he overthroweth [them] in the night, and they are crushed.
26Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
26He striketh them as wicked men in the open sight of others,
27for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
27Because they have turned back from him, and would consider none of his ways;
28forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
28So that they cause the cry of the poor to come unto him, and he heareth the cry of the afflicted.
29Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
29When he giveth quietness, who then will disturb? and when he hideth [his] face, who shall behold him? and this towards a nation, or towards a man alike;
30forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
30That the ungodly man reign not, that the people be not ensnared.
31For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
31For hath he said unto ùGod, I bear [chastisement], I will not offend;
32det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
32What I see not, teach thou me; if I have done wrong, I will do so no more?
33Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}
33Shall he recompense according to thy mind? for thou hast refused [his judgment]; for thou so choosest, and not I; speak then what thou knowest.
34Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
34Men of understanding will say to me, and a wise man who heareth me:
35Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
35Job hath spoken without knowledge, and his words were not with intelligence.
36Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
36Would that Job may be tried unto the end, because of [his] answers after the manner of evil men!
37For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}
37For he addeth rebellion unto his sin, he clappeth [his hands] among us, and multiplieth his words against ùGod.