¹Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

¹And Jehovah answered Job out of the whirlwind and said,

²Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

²Who is this that darkeneth counsel by words without knowledge?

³Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

³Gird up now thy loins like a man; and I will demand of thee, and inform thou me.

⁴Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

⁴Where wast thou when I founded the earth? Declare, if thou hast understanding.

⁵Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

⁵Who set the measures thereof -- if thou knowest? or who stretched a line upon it?

⁶Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

⁶Whereupon were the foundations thereof sunken? or who laid its corner-stone,

⁷mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

⁷When the morning stars sang together, and all the sons of God shouted for joy?

⁸Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

⁸And who shut up the sea with doors, when it burst forth, issuing out of the womb?

⁹da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

⁹When I made the cloud its garment, and thick darkness a swaddling band for it;

¹⁰og merket av en grense for det og satte bom og dører

¹⁰When I cut out for it my boundary, and set bars and doors,

¹¹og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

¹¹And said, Hitherto shalt thou come and no further, and here shall thy proud waves be stayed?

¹²Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

¹²Hast thou since thy days commanded the morning? hast thou caused the dawn to know its place,

¹³forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

¹³That it might take hold of the ends of the earth, and the wicked might be shaken out of it?

¹⁴Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

¹⁴It is changed like the signet-clay; and [all things] stand forth as in a garment:

¹⁵og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}

¹⁵And from the wicked their light is withholden, and the uplifted arm is broken.

¹⁶Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

¹⁶Hast thou entered as far as the springs of the sea? and hast thou walked in the recesses of the deep?

¹⁷Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

¹⁷Have the gates of death been revealed unto thee? and hast thou seen the gates of the shadow of death?

¹⁸Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

¹⁸Hath thine understanding compassed the breadths of the earth? Declare if thou knowest it all.

¹⁹Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

¹⁹Where is the way to where light dwelleth? and the darkness, where is its place,

²⁰så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

²⁰That thou shouldest take it to its bound, and that thou shouldest know the paths to its house?

²¹Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

²¹Thou knowest, for thou wast then born, and the number of thy days is great!

²²Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

²²Hast thou entered into the storehouses of the snow, and hast thou seen the treasuries of the hail,

²³som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

²³Which I have reserved for the time of distress, for the day of battle and war?

²⁴Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

²⁴By what way is the light parted, [and] the east wind scattered upon the earth?

²⁵Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

²⁵Who hath divided a channel for the rain-flood, and a way for the thunder's flash;

²⁶for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

²⁶To cause it to rain on the earth, where no one is; on the wilderness wherein there is not a man;

²⁷for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

²⁷To satisfy the desolate and waste [ground], and to cause the sprout of the grass to spring forth?

²⁸Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

²⁸Hath the rain a father? or who begetteth the drops of dew?

²⁹Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

²⁹Out of whose womb cometh the ice? and the hoary frost of heaven, who bringeth it forth?

³⁰Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

³⁰When the waters lie hidden as in stone, and the face of the deep holdeth fast together.

³¹Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

³¹Canst thou fasten the bands of the Pleiades, or loosen the cords of Orion?

³²Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}

³²Dost thou bring forth the constellations each in its season? or dost thou guide the Bear with her sons?

³³Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

³³Knowest thou the ordinances of the heavens? dost thou determine their rule over the earth?

³⁴Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

³⁴Dost thou lift up thy voice to the clouds, that floods of waters may cover thee?

³⁵Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

³⁵Dost thou send forth lightnings that they may go, and say unto thee, Here we are?

³⁶Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

³⁶Who hath put wisdom in the inward parts? or who hath given understanding to the mind?

³⁷Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

³⁷Who numbereth the clouds with wisdom? or who poureth out the bottles of the heavens,

³⁸når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

³⁸When the dust runneth as into a molten mass, and the clods cleave fast together?

³⁹Dost thou hunt the prey for the lioness, and dost thou satisfy the appetite of the young lions,

⁴⁰When they crouch in [their] dens, [and] abide in the thicket to lie in wait?

⁴¹Who provideth for the raven his food, when his young ones cry unto ùGod, [and] they wander for lack of meat?