Norwegian

Darby's Translation

Job

41

1Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
1Wilt thou draw out the leviathan with the hook, and press down his tongue with a cord?
2Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
2Wilt thou put a rush-rope into his nose, and pierce his jaw with a spike?
3Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
3Will he make many supplications unto thee? or will he speak softly unto thee?
4Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
4Will he make a covenant with thee? wilt thou take him as a bondman for ever?
5Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
5Wilt thou play with him as with a bird, and wilt thou bind him for thy maidens?
6Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
6Shall partners make traffic of him, will they divide him among merchants?
7De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
7Wilt thou fill his skin with darts, and his head with fish-spears?
8Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
8Lay thy hand upon him; remember the battle, -- do no more!
9Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
9Lo, hope as to him is belied: is not one cast down even at the sight of him?
10Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
10None is so bold as to stir him up; and who is he that will stand before me?
11Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
11Who hath first given to me, that I should repay [him]? [Whatsoever is] under the whole heaven is mine.
12Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
12I will not be silent as to his parts, the story of his power, and the beauty of his structure.
13På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
13Who can uncover the surface of his garment? who can come within his double jaws?
14Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
14Who can open the doors of his face? Round about his teeth is terror.
15Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
15The rows of his shields are a pride, shut up together [as with] a close seal.
16Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
16One is so near to another that no air can come between them;
17Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
17They are joined each to its fellow; they stick together, and cannot be sundered.
18Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
18His sneezings flash light, and his eyes are like the eyelids of the morning.
19Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.}
19Out of his mouth go forth flames; sparks of fire leap out:
20Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
20Out of his nostrils goeth smoke, as out of a boiling pot and cauldron.
21På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
21His breath kindleth coals, and a flame goeth out of his mouth.
22Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
22In his neck lodgeth strength, and terror danceth before him.
23Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
23The flakes of his flesh are joined together: they are fused upon him, they cannot be moved.
24Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
24His heart is firm as a stone, yea, firm as the nether [millstone].
25Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
25When he raiseth himself up, the mighty are afraid: they are beside themselves with consternation.
26If any reach him with a sword, it cannot hold; neither spear, nor dart, nor harpoon.
27He esteemeth iron as straw, bronze as rotten wood.
28The arrow will not make him flee; slingstones are turned with him into stubble.
29Clubs are counted as stubble; he laugheth at the shaking of a javelin.
30His under parts are sharp potsherds: he spreadeth a threshing-sledge upon the mire.
31He maketh the deep to boil like a pot; he maketh the sea like a pot of ointment;
32He maketh the path to shine after him: one would think the deep to be hoary.
33Upon earth there is not his like, who is made without fear.
34He beholdeth all high things; he is king over all the proud beasts.